Lærlinger med egen borerigg – og firmabil

Petter A Olsen AS har hatt lærlinger hvert eneste år siden firmaet ble grunnlagt. En stor andel av dem har en annen bakgrunn enn det tradisjonelle skoleløpet, og mange får meget godt bestått på fagprøven. Lærlingene får raskt ansvar for egen borerigg – og egen firmabil. Nå er bedriften nominert til Årets lærebedrift 2024.

Neste år er det 20 år siden Petter André Olsen fra Hvaler i Østfold kjøpte inn en borerigg og grunnla firmaet Petter A Olsen AS. Siden den gang har selskapet, som har spesialisert seg på boring og sprengning, vokst jevnt og trutt, og har i dag 20 ansatte. En helt essensiell del av veksten har vært satsingen på lærlinger. Bedriften tok inn sin første lærling allerede året etter oppstart, og har siden hatt én eller to lærlinger hvert eneste år.

– Jeg har alltid vært opptatt av viktigheten av fagbrev, sier daglig leder Petter André Olsen da vi møter ham og prosjektleder Johan Haviken ved bedriftens hovedkontor på Hvaler.

– Hvis en ansatt slutter hos oss, så er det jo bra å ha noe annet å vise til enn bare en attest. Fagbrev er et bevis på at man har en utdannelse. Dokumentert opplæring er alfa og omega. Det handler om mestringsfølelse i den jobben man skal gjøre, og det er viktig, sier gründeren, som også har sittet i prøvenemda for fjell- og bergverksfaget over ti år.

Daglig leder Petter André Olsen (t.v.) og prosjektleder Johan Haviken. (Foto: Runar F. Daler)

Nesten alle har fagbrev

– Har du først fått fagbrevet, er det også et hav av muligheter senere. Man kan for eksempel ta et ingeniørstudium, man kan få jobb hos et konsulentfirma eller en sprengstoffleverandør. Men det er viktig å ha vært ute og jobba og sett hva det dreier seg om først, fortsetter Olsen.

– Jeg hadde en nabo en gang som var kaptein på skip. Han fortalte at flere av de som begynte å jobbe på skipene, som kun hadde gått på skole og ikke hadde erfaring med seiling, takla det dårlig og kom gråtende inn på kontoret hans. De hadde jo ikke erfaring. De som derimot begynte som dekksgutter og jobba seg oppover, ble de beste – uten unntak. Man får jo ikke erfaring av bare å gå på skole; det får du av å utøve faget i praksis, slår han fast.

– Nesten halvparten av alle som har tatt fagbrev hos oss, hadde ikke gått det vanlige skoleløpet før de kom hit, forteller Olsen og peker på en rekke plaketter på veggen inne på kontoret – én for hver lærling som har tatt fagbrev i bedriften.

– Bortimot alle våre ansatte har fagbrev, eller er i ferd med å ta det. Selv har jeg faktisk «feil fagbrev», for jeg tok anleggsmaskinførerfagbrevet i 1993, smiler han.

«Vi er også opptatt av hvordan lærlingene har det, og ikke bare på jobb. Hvis det er noe som ikke fungerer hjemme, så fungerer det som oftest ikke optimalt på jobben heller.»

De fleste har vært på utplassering

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Vi må jo ta vår del av jobben for å rekruttere til bransjen. Vi kan ikke drive og «stjele» ansatte fra andre bedrifter, sier Olsen.

– Hvis vi henter noen fra andre steder, så har kanskje vedkommende med seg kunnskaper som kan være bra, men også uvaner som kan være vanskelig å legge fra seg. De som kommer hit som lærlinger får vi formet mer eller mindre som vi selv ønsker helt fra begynnelsen, fortsetter han.

– Med de rette lærlingene får vi ordentlig gode arbeidere og mennesker. Kanskje blir de litt mer lojale også, når vi tar dem inn allerede som lærlinger. Det er ikke alltid så enkelt med 17-18-åringer, og noen er mindre modne enn andre. Fordelen er at vi har hatt de aller fleste her på utplassering før de kommer hit som lærlinger. Dermed har de fått se hva det går ut på, og vi har fått se hvordan de fungerer. Jonas Waldenstrøm, for eksempel, som er lærling her nå, har vært helt eksemplarisk. Han var her på utplassering og har aldri forsovet seg, og alltid vært lærevillig og interessert i faget, forteller bedriftslederen. Datteren hans, Maja Elise Olsen, er selskapets andre lærling for tiden.

– Det ryker alltids noen borestrenger, og det koster noen hundre tusen å bygge opp en lærling. Men så får vi også dyktige fagarbeidere ut i den andre enden, sier Petter André Olsen. Her er det lærling Jonas G. Waldenstrøm som har kontroll på boreriggen. (Foto: Runar F. Daler)

Ulik bakgrunn

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Vi ser på fravær fra skolen, selvfølgelig. Og interesse og engasjement. Så hvis de har lyst til å jobbe her og brenner for faget, og de ikke har udokumentert fravær, så er det et veldig godt utgangspunkt. I tillegg må de naturligvis klare å stå opp om morgenen, sier Petter Olsen.

– Som sagt har de aller fleste lærlingene vært her på utplassering før vi tar dem inn som lærlinger. Jonas, som vi kjenner godt fra utplassering over to år, sendte inn søknad om læreplass tidlig. Senere kom det også andre søknader, fra kandidater vi ikke visste noe om. Da ble det jo en lett jobb å sile ut. Med Jonas så visste vi jo allerede hva vi gikk til.

– Vi har også tatt inn lærlinger uten noe som helst bakgrunn fra bransjen, forteller prosjektleder og bergsprengningsleder Johan Haviken.

– Blant annet hadde vi en lærling som spilte fotball for A-laget til Sarpsborg 08. Han hadde 3,5-års læretid her og endte opp med å få meget godt bestått på fagprøven. Han er fremdeles ansatt her.

– Ja, vi tar inn kandidater med ulik bakgrunn, og gjerne uten den vanlige skolebakgrunnen, sier Petter Olsen.

– Vi har for eksempel tatt inn flere med store lese- og skrivevansker. Én måtte skrive navnet sitt med store bokstaver. Men det er helt greit. Alle får uansett hver sin iPad som de leverer inn dokumentasjon på, og som de bruker til å melde fra om avvik eller uønskede hendelser. Noen skriver bedre enn andre, men det er vi ikke så opptatt av. Dette er jo først og fremst et praktisk fag, sier han.

Alle får firmabil

– Vi skulle gjerne tatt inn flere med ulike større utfordringer også, som for eksempel psykiske plager eller rusproblemer, for vi ønsker å gi så mange som mulig sjansen. Men i og med at vi håndterer sprengstoff, kreves det et plettfritt rulleblad og at man er oppegående og stabil, fortsetter Olsen, som også forteller at alle lærlinger får hver sin firmabil.

– Ja, så sant de har lappen får de firmabil hos oss. Det er selvfølgelig et gode for dem, men de blir også mer anvendelige for oss på den måten. De kan da for eksempel hente og frakte utstyr og diverse ting ut til jobber. Vi har ikke hjerte til å forlange at de skal bruke privatbilene sine til det. Vi skjemmer dem kanskje litt bort, men jeg er overbevist om at vi får det igjen i den andre enden, sier han.

– Og så må det vel være lov til å si at vi gjerne tar inn kandidater fra bygda. Det har rett og slett med den praktiske tilnærmingen å gjøre. Man får som oftest ikke like praktiske anlagte lærlinger fra midt i byen. Men det er selvfølgelig unntak, sier Johan Haviken.

Lærlingene får god opplæring i bedriften fra første stund, og det er veldig gøy å følge med på utviklingen deres, sier OKAB-konsulent Geir-Inge Mosling. (Foto: Runar F. Daler)

Lov å drite seg ut

– Hvordan følges lærlingene opp i bedriften?

– De første par ukene er de gjerne her på verkstedet, hvor vi går gjennom sikkerhet og vedlikehold på maskinene. Vi lærer dem opp helt fra bunnen av, steg for steg, forteller Olsen.

– Deretter er det ut på anlegg, hvor de får ansvaret for sin egen borerigg. Lærlingene rullerer da mellom de ulike skytebasene, som enten har fagbrev selv eller mange års erfaring. Alle har jo noe å lære bort. Litt av poenget med denne rulleringen er at lærlingene da får litt forskjellig input, og til slutt vil de ha en helhetlig og grundig oversikt og kjennskap til faget. Hver lærling får dessuten en egen mentor eller faglig leder, og vi har i tillegg den jevnlige oppfølgingen hver sjette måned, som opplæringskontoret OKAB kaller inn til, forklarer han.

– Hos oss blir lærlingene med på det meste med én gang. De får en egen borerigg, og vi snakker da om utstyr til tre-fire millioner kroner, så det gjelder å være våken. Når det er sagt, så er det lov å drite seg ut her. Det er en del av greia! Hvis de ikke gjør feil, så er det fordi de ikke gjør nok. Det er nemlig bare én måte å lære seg å bore på, og det er å kjøre borerigg. Det ryker alltids noen borestrenger, og det koster noen hundre tusen å bygge opp en lærling. Men så får vi også dyktige fagarbeidere ut i den andre enden.

«Vi skjemmer dem kanskje litt bort, men jeg er overbevist om at vi får det igjen i den andre enden.»

Tilrettelegger ved behov

– Vi er også opptatt av hvordan lærlingene har det, og ikke bare på jobb. Jeg pleier å spørre dem om de har det bra hjemme, for vi merker jo gjerne om det er noe som butter på jobben. Hvis det er noe som ikke fungerer hjemme, så fungerer det som oftest ikke optimalt på jobben heller, sier Johan Haviken.

– Dersom det er noen utfordringer på hjemmebane, prøver vi å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre. Vi har for øvrig en filosofi om at det er bra å være på jobb. Det er godt for helsa å være i arbeid. Ikke minst for den mentale helsa. Så vi forsøker å tilrettelegge så de for eksempel kan få en kortere arbeidsuke, eller gjøre andre oppgaver, fortsetter han.

– Lærlingene er forresten med på alt her i bedriften, på lik linje med alle andre ansatte, enten det er julebord, avslutninger eller turer. Det skulle jo også bare mangle. I sommer hadde Petter 50-årslag, og da inviterte han alle ansatte og lærlinger, med partnere. Han er raus og tar seg av sine ansatte; han er ikke så hard som han kan virke som, smiler prosjektlederen.

Neste år er det 20 år siden Petter André Olsen fra Hvaler i Østfold kjøpte inn en borerigg og grunnla firmaet Petter A Olsen AS. Allerede året etter tok bedriften inn sin første lærling. (Foto: Runar F. Daler)

Bryr seg om sine ansatte

Opplæringskonsulent Geir-Inge Mosling har fulgt opp lærlingene hos Petter A Olsen helt siden han begynte i Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i 2016. Lovordene sitter løst når han beskriver bedriftens arbeid med lærlinger.

– Hos Petter A Olsen AS er de svært dyktige til å utdanne nye fagarbeidere. Lærlingene får mye tillit og ansvar, og de får raskt prøve seg på mange ulike arbeidsoppgaver. De får god opplæring fra første stund, og det er veldig gøy å følge med på utviklingen deres. De siste fire årene tror jeg tre av fem har fått meget godt bestått på fagprøven, og det sier jo sitt, sier Mosling.

– Bedriften har én eller to lærlinger inne hvert eneste år, og de får lov til å feile. Lærlingene blir fulgt tett opp, og de får hjelp og bistand hvis de har særskilte behov. For eksempel var det en kandidat som hadde noen problemer hjemme, og da var bedriften villig til å ordne en leilighet til ham i Fredrikstad. De bryr seg rett og slett om sine ansatte. Lærlingene blir invitert med på alt som foregår i firmaet, og de blir tilbudt relevante kurs via MEF-skolen. Det er jo også litt stas at de får egen firmabil, og det tror jeg de setter pris på, avslutter han.