– Her skal alle skal bli hørt og alle skal «være med i gjengen». Det er lov å gjøre feil; det er det vi lærer av. Det handler om å føle seg trygg. Og en trygg lærling tør også å spørre om hjelp. Det sier Nils Bernt Williamsen, daglig leder i Kvina Maskin.
– Vi er veldig stolte av å bli nominert til prisen for Årets lærebedrift! Det å bli trukket fram i denne sammenhengen, i konkurranse med så mange bedrifter over hele landet, mange av dem store kjente entreprenører, er veldig gøy, sier Nils Bernt Williamsen.
Doblet antall ansatte
Kvina Maskin AS, som holder til i Kvinesdal kommune, ble opprettet i 2018, etter at tre mindre, lokale maskinentreprenørselskaper slo seg sammen. Året etter ble også et lyngdalsfirma innlemmet i selskapet. Ved opprettelsen hadde selskapet 20 ansatte. I dag, seks år senere, er antallet doblet.
Rekruttering og lærlinger er et uttalt satsingsområde i bedriften, og Williamsen, som begynte som daglig leder i 2021, har klare meninger om hvordan lærlingene skal behandles og følges opp.
«Det er lov å gjøre feil. Vi gjør feil alle sammen; det er det vi lærer av.»
Hele spekteret av arbeidsoppgaver
– Jeg synes vi har etablert en veldig god kultur her i bedriften, både med lærlinger og andre ansatte. Her skal alle bli hørt og alle skal være med i gjengen. Vi er veldig opptatt av trivsel på arbeidsplassen, slår Williamsen fast.
– Vi gir lærlingene gradvis mer ansvar innenfor sine fagfelt, under trygge rammer. Det vokser de mye på. Det første året er de innom en del forskjellige oppgaver. For eksempel er maskinførerlærlingene gjerne litt på verksted, de jobber litt i grøfta, de får kjøre litt dumper, litt hjullaster og litt gravemaskin, i tillegg til mange andre oppgaver. Vi prøver å få dem til å ta del i hele spekteret av arbeidsoppgaver, slik at de ser helheten i faget og yrket. Det er utrolig artig og inspirerende å se hvor flinke lærlingene blir, allerede etter kort tid.
Alle får egen firmabil
Daglig leder Williamsen er opptatt av det er lov å gjøre feil.
– Hos oss er det stor takhøyde for å spørre om hjelp. Og det er lov å gjøre feil. Vi gjør feil alle sammen; det er det vi lærer av. Det handler om å føle seg trygg. Og en trygg lærling tør også å spørre om hjelp, sier han.
– Når de er ute i det andre året, får lærlingene mer ansvar, samtidig som de skal føle seg trygge på at vi følger dem tett opp. Det blir mer spesialisering, hvor man for eksempel får en fast gravemaskin eller en fast borerigg hvis man er i fjell- og bergverksfaget. Dette året får også alle lærlingene egen firmabil. Det handler om at vi ønsker at de skal føle seg inkludert, på lik linje med de andre ansatte i firmaet.
Målet er fast ansettelse
– Hvorfor tar dere inn lærlinger?
– Det er jo først og fremst for å rekruttere til bransjen – hvis ingen tar inn de unge, så vil jo bransjen dø ut til slutt. Samtidig trenger vi arbeidskraft her i bedriften, og det å få tak i folk er ikke så enkelt, sier Williamsen.
– Vi har en policy om at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver, og det å ta inn lærlinger er absolutt en del av det. Målet er selvfølgelig at alle lærlingene skal få fast ansettelse etter endt læretid. Når vi tar inn lærlinger, får vi også mulighet til å forme og utvikle dem som vi ønsker, på en god og fin måte.
Kvina Maskin AS
Nominert av: MEF region Sørvest
Hjemsted: Øyestranda, Kvinesdal kommune, Agder
Omsetning (2023): 113 millioner kroner
Antall ansatte: Ca. 40
Antall lærlinger: 4 (10 % av arbeidsstokken)
Lærlinger i hvilke fag: 3 anleggsmaskinførerfaget, 1 i anleggsmaskinmekanikerfaget
Antall som har tatt fagbrev siste tre år: 6
En ressurs
– De som kommer fra skolen, har som oftest god kjennskap til nye systemer og teknologi. For eksempel når det gjelder dokumentasjon og oppfølging med telefonen. Vi benytter SmartDok her i bedriften, og der er lærlingene veldig dyktige, for de har så godt grunnlag fra skolen, fortsetter han.
– Jeg tror også det er veldig viktig å ha en blanding av unge og eldre i bedriften. Lærlingene kommer jo gjerne inn med nye ideer og tanker, i tillegg til at de stiller mange spørsmål. Det bidrar til at de eldre må tenke gjennom hva de gjør og hvorfor, og at de holder seg oppdatert på nye ting. Lærlingene er i det hele tatt en ressurs for oss, og de er gode ambassadører for firmaet.
Utplassering
– I tillegg til lærlinger, tar vi inn en god del utplasseringslever. Faktisk har de aller fleste lærlingene i bedriften vært her på utplassering først. Men både når det gjelder lærlinger og utplasseringselever, er det essensielt at når vi først tar dem inn, så må vi kunne tilby dem ordentlige arbeidsoppgaver. Så vi kan ikke ta inn altfor mange på én gang, utdyper Williamsen.
– Vi er også med på utdanningsmesser hvert år, både for ungdomsskoleelever og Vg1-elever. Vi må jo vise oss fram litt! Det er en utfordring at mange elever ikke kjenner noe særlig til andre fag enn anleggsmaskinfører. Derfor er vi ute etter å fronte også andre fag som vi har behov for, som for eksempel vei- og anleggsfaget og anleggsrørleggerfaget.
Samfunnsansvar
Det å ta inn lærlinger er også et samfunnsansvar, ifølge Kvina Maskins daglige leder, som forteller at de har tatt inn flere uten den vanlige skolebakgrunnen.
– En av lærlingene vi har inne nå, kontaktet oss allerede på ungdomsskolen og lurte på om han kunne få begynne her som lærling. Han var jo så ung, så jeg svarte at «da må du nesten høre med foreldrene dine om de synes det er greit», forteller han.
– Det viste seg at det var greit for dem, så dermed tok vi ham inn. Han har nå vært her i snart fire år, og tar fagprøven til våren. Han har blitt kjempedyktig og blir virkelig satt pris på her i bedriften. Til uka skal vi også ha samtale med en kandidat som ikke har fått læreplass andre steder. Vi håper vi kan ta ham inn. Det er mange som er «steike» flinke til å jobbe, men som ikke passer inn overalt.
«Det er utrolig artig og inspirerende å se hvor flinke lærlingene blir, allerede etter kort tid.»
Handler om holdninger
– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?
– Det viktigste er gode holdninger, sier daglig leder Nils Bernt Williamsen uten betenkningstid.
– Holdninger kan være så mangt. Det handler om hvordan de oppfører seg overfor kollegaer og kunder, at de kommer på jobb når de skal, at de tar vare på maskiner og utstyr, at de holder orden på ting, at de er engasjerte og bryr seg, og om de involverer seg sosialt på jobben. Alt handler om holdninger. Hvis du går på restaurant, så ønsker du jo at kokken er seriøs, holder det ryddig og ordentlig rundt seg, er ren i tøyet og bryr seg om det han driver med, forklarer han.
– Vi ser også på det som et pluss hvis kandidatene kommer og banker på kontoret for å vise sin interesse. Da viser de mer interesse enn hvis de bare sender en melding. Ellers ser vi naturligvis på fravær fra skolen, men legger relativt liten vekt på karakterer. Vi kjenner uansett som oftest lærlingene når de kommer inn, da de fleste har vært her på utplassering tidligere. En stor andel er dessuten lokale, så da vet vi gjerne litt om dem fra før.
Verdifull «small talk»
– Hvordan følges lærlingene opp i bedriften?
– Hver lærling har sin faglige leder, som har hovedansvaret for oppfølgingen. Så snakker jeg og prosjektleder med dem igjen, selvfølgelig. Hver uke prater vi litt om lærlingene; om det er noe vi bør tilpasse eller noen tiltak vi må gjøre. Ved hvert møte går vi gjennom referatet fra forrige møte og sjekker om ting har blitt fulgt opp. Dette fungerer veldig bra, forteller Williamsen.
– Når vi er rundt på prosjektene prøver vi alltid å spørre lærlingene om hvordan det går med dem. Altså hvordan det faktisk står til. Dersom det er noe som gnisser på en eller annen måte, også utenfor arbeidsplassen, så vil jo det påvirke jobben. Denne «small-talken» er verdifull. I tillegg har Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) sine faste, halvårlige gjennomgang med lærlingene, der vi også deltar.
Trivsel og kvalitet
Opplæringskonsulent Trond Holm i OKAB Agder, er full av lovord om hvordan Kvina Maskin satser på lærlinger.
– Bedriften har opparbeidet en god struktur for oppfølging av sine lærlinger. Hver lærling har sin egen faglige leder, som er svært engasjerte og følger lærlingene tett opp i det daglige arbeidet. De deltar på våre kurs for faglige ledere, og de er med på alle oppfølgingsmøter sammen med lærlingene. Der gir de saklige og gode tilbakemeldinger både til lærlingene og oss som opplæringskontor, sier Holm.
– Kvina Maskin er positive til yrkesfaglig fordypning, og har stadig ungdomsskoleelever på utplassering. Mange av disse har ender opp med læreplass. Bedriften arrangerer fellessamlinger for lærlingene, hvor viktige temaer blir gjennomgått, og lærlingene tilbys relevante kurs rettet mot arbeidet de utfører på anleggene. Kvina Maskin er en bedrift med stort fokus på rekruttering, trivsel, sikkerhet og kvalitet. De gode holdningene hos faglige ledere og instruktører smitter over på lærlingene, og skaper dyktige, engasjerte og reflekterte fagarbeidere, avslutter han.
Årets lærebedrift 2024
Ved å kåre Årets lærebedrift ønsker Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) å premiere foretak som i særlig grad har utmerket seg i sitt arbeid med oppfølging av lærlinger og/eller lærekandidater. MEF håper at prisen kan bidra til å synliggjøre det viktige utdanningsarbeidet som gjøres av næringslivet, og at den vil inspirere og motivere bransjen som helhet.
Kåringen av Årets lærebedrift 2024 finner sted onsdag 22. januar på Arctic Entrepreneur 2025. Prisen deles ut av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Det er 7 kandidater til Årets lærebedrift 2023. Her kan du lese mer om hver enkelt kandidat:
- Kandidat nr. 1: Aarsleff Fundamentering & Boring AS
- Kandidat nr. 2: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS
- Kandidat nr. 3: Kvina Maskin AS
- Kandidat nr. 4: Franzefoss Pukk AS, Trøndelag
- Kandidat nr. 5: Hylland AS
- Kandidat nr. 6: Petter A Olsen AS
- Kandidat nr. 7: Varli AS