Envirs nye jordvaskeanlegg i Bergen åpnet med brask om bram i slutten av august i år. Noen uker senere var Anleggsmaskinen på omvisning i det nyskapende anlegget.
Jordvaskeanlegget ligger i en gammel industrihall på Laksevåg, knappe ti minutters kjøretur fra Bergen sentrum. Anlegget kan daglig gjenvinne over 1000 tonn jord, sand og grus fra forurensede gravemasser, altså masser som ellers ville blitt kjørt på deponi.
Driftsleder Fredrik Aarvåg (t.v.) og daglig leder Kolbjørn Akervold foran anlegget, som daglig kan gjenvinne over 1000 tonn jord, sand og grus fra forurensede gravemasser, altså masser som ellers ville blitt kjørt på deponi. Det drives hundre prosent elektrisk og har ingen utslipp, verken til luft eller sjø. (Foto: Runar F. Daler)
– Dette er alt annet enn symbolpolitikk, sa byrådsleder i Bergen, Christine Meyer, da hun åpnet jordvaskeanlegget. Det vil nemlig være en viktig brikke for å nå byens mål om 65 prosent materialgjenvinning av avfall innen 2030.
– Skal vi klare å kutte 55 prosent i klimaavtrykket her i landet før 2030, er gjenbruk av masser det viktigste tiltaket, uttalte Espen Alvestad, fagsjef gjenvinning i Maskinentreprenørenes Forbund i forbindelse med åpningen.
«Det er et av verdens mest komplette anlegg for gjenvinning av forurensende gravemasser».
Syv fraksjoner ut
– Vi forventer en gjenvinningsgrad på over 80 prosent, noe som er veldig høyt. Det skyldes imidlertid også at massene her i Bergensregionen har lite finstoff, og det er mye masser som kan gjenvinnes, forteller Kolbjørn Akervold, daglig leder i Envir AS.
Kolbjørn Akervold, daglig leder i Envir AS, viser fram fraksjonen 2-8 mm. (Foto: Runar F. Daler)
– Her sørger vi for mottak, rensing/behandling og gjenvinning av forurenset jord og gravemasser, som man typisk finner i alle bynære bygg- og anleggsprosjekter. Når man skal grave grøfter, bygge vei og så videre, støter man på denne typen masser. Vi får ut syv rene fraksjoner til salg; fra 90 mm pukk og ned til den fineste sanda, som er 0,063 mm. Ved hjelp av magneter tar vi også ut metaller som går til gjenvinning, og vi tar ut bio-/organiske fraksjoner – det vil si trevirkerester etc. – som benyttes til å lage fjernvarme.
– Det eneste som er igjen etter prosessen, som vi ikke kan gjenvinne, er de såkalte filterkakene. Det er forurenset slam som er avvannet i en filterpresse og presset sammen i «kaker», som vi leverer til godkjent deponi. På litt sikt ønsker vi å se om det er mulig å bruke også dem til noe mer nyttig, forklarer han.
– Det eneste som er igjen etter prosessen, som ikke kan gjenvinnes, er de såkalte filterkakene, som driftsleder i Envir AS, Fredrik Aarvåg, her viser frem. Dette er forurenset slam som er avvannet i en filterpresse og presset sammen i «kaker», som leveres til godkjent deponi. (Foto: Runar F. Daler)
– Et av verdens mest komplette anlegg
Med både jordvaskeanlegg for kjemisk forurensede gravemasser, jorddampingsanlegg for biologisk forurenset jord, og et splitter nytt laboratorium for jordprøver, er anlegget det første i sitt slag på Vestlandet.
– Det er også et av verdens mest komplette anlegg for gjenvinning av forurensende gravemasser, sier Akervold.
– Anlegget er det femte av denne typen i Norge, men dette er på en måte versjon 2.0, i og med at vi blant annet har ekstra rensesystemer som de andre anleggene ikke har, samt to ekstra vasketrinn på sandfraksjonene. Det tar åtte minutter for massene å passere gjennom anlegget, fra man mater dem inn til de har gått gjennom alle de ulike vaskeprosessene og kommer ut igjen rene, forteller han.
– Vi har investert mellom 100 og 110 millioner kroner i dette anlegget, som er produsert av Terex og levert av den norske forhandleren Mineralteknikk. Det drives hundre prosent elektrisk og har ingen utslipp, verken til luft eller sjø. Vi har ingen elektriske anleggsmaskiner her ennå, men vi vil nok se på kabelelektriske løsninger etter hvert.
På anlegget sørger de for mottak, rensing/behandling og gjenvinning av forurenset jord og gravemasser. Massene sorteres ut i syv rene fraksjoner til salg; fra 90 mm pukk og ned til den fineste sanda, som er 0,063 mm. (Foto: Runar F. Daler)
Eget kaianlegg
– Videre har vi et uttalt mål om «ingen tomme lastebiler». Vi ønsker med andre ord at de som kommer inn med lastebiler, tar med seg masser ut igjen. For å få til det, utvikler vi nå et program som skal tipse kunden om muligheten for å ta med returlass til andre som kan ha behov for det, dersom de ikke har det selv, fortsetter Akervold.
– Vi har også et eget kaianlegg her, for anløp av båter opp til ca. 5000 tonn. Derfra kan vi skipe ut og ta imot masser, noe som kan være fornuftig hvis de skal fraktes over lengre avstander.
På anlegget tar de også ut bio-/organiske fraksjoner – altså trevirkerester etc. – som benyttes til å lage fjernvarme. (Foto: Runar F. Daler)
Rense- og vaskeprosessen:
- Ved ankomst veier lastebilene seg inn før de tipper massene i hauger i skitten sone. Massene inspiseres visuelt av operatører, som også sjekker at de ikke inneholder betong, asfalt, metaller, gips, trevirke eller annet avfall.
- En gravemaskin mater massene inn i anlegget, hvor steiner større enn 90 mm sorteres ut i egen haug. Disse kan så knuses ned og deretter mates inn i anlegget igjen.
- Massene fraktes på transportbånd til selve vaskeanlegget, der vaske- og sorteringsprosessene starter.
- Her møter de urgamle massene moderne teknologi: Den viktige Logwasheren skrubber materialene mot hverandre, slik at finstoffet der forurensningene sitter fjernes og separeres fra de massene som kan gjenvinnes.
- Massen går gjennom nye vaske- og sorteringstrinn. Her blir også den fine sanden renset og sørger for den høye gjenvinningsgraden på 80 prosent.
- De rene massene kommer ut på transportbånd, sortert etter størrelse. Innstillingen på størrelsene kan endres, avhengig av hva slags masser som vaskes eller hvilke størrelser kundene ønsker seg.
(Kilde: Envir)