Utdanner ny generasjon brønnborere

Aarsleff Fundamentering & Boring AS satser på fagopplæring. To av bedriftens ansatte var først i landet med det nye fagbrevet brønnborer fastland i 2020. Fire år senere har bedriften over 13 prosent lærlinger og over halvparten av de ansatte er fagarbeidere. Kanskje ikke så rart at Aarsleff er nominert til prisen for Årets lærebedrift?

Vi tropper opp på bedriftens hovedkontor i Ulefoss i Telemark en grå sensommerdag, for å se nærmere på hvorfor nettopp Aarsleff Fundamentering & Boring – som het Sør-Norsk Boring fram til 2020 – er trukket fram som en av landets beste bedrifter når det gjelder opplæring og lærlinger.

Daglig leder Lars Oddvar Aulesjord setter tydelig pris på nominasjonen.

– Dette er skikkelig moro! Vi er veldig glade for å bli nominert, sier han entusiastisk.

– Det er en anerkjennelse, og det viser at vi gjør noe riktig. Vi kan stadig forbedre oss, naturligvis, men vi er på rett vei. Bare det å bli nominert er jo en seier i seg selv! Både for oss og for Nome videregående skole, der vi henter de aller fleste lærlingene våre fra.

Aarsleff Fundamentering & Boring het Sør-Norsk Boring fram til 2020. Samme år var to av bedriftens ansatte først i landet med det nye fagbrevet brønnborer fastland. I dag er over 50 prosent av de ansatte faglærte. (Foto: Runar F. Daler)

Oppfordrer til å ta flere fagbrev

Fem av bedriftens åtte lærlinger er også til stede ved kontoret da Anleggsmaskinen er på besøk.

– Totalt har vi syv lærlinger i brønn- og borefaget og én i anleggsmaskinmekanikerfaget, forteller Aulesjord. I tillegg til å være daglig leder er han faglig leder for lærlingene i bedriften.

– Etter at fagbrevet brønnborer fastland ble godkjent vinteren 2019, vi var raskt frampå og søkte for to av våre ansatte, som ble de to første i landet til å ta det. Siden har det gått slag i slag, og nå har over 20 personer i bedriften tatt fagbrevet. Tar vi med også andre fagbrev, er over 50 prosent av de ansatte faglærte, noe vi synes er veldig bra. I tillegg er det flere som har to fagbrev. Det er noe vi legger til rette for og oppfordrer til, sier han.

– Nå har akkurat det helt nye fundamenteringsfaget også blitt godkjent. Fundamentering er jo den største avdelingen her i selskapet, så det er helt naturlig at vi også vil satse på det framover.

«Det er i bedriftene at den viktigste delen av opplæringen skjer»
Jostein Haukenæs, lærer i Vg2 Anleggsteknikk, Nome vgs.

Samfunnsansvar

– Hvorfor tar dere inn lærlinger?

– Det er en fantastisk god måte å rekruttere på. Det er en langsiktig form for rekruttering, for det tar jo flere år før det blir en fagarbeider, men vi får gode folk inn i bransjen på denne måten, sier daglig leder Aulesjord.

– Ved å ta inn lærlinger kan vi også være med å forme og bygge dem opp fra bunnen. Vi ønsker å trekke bedriften i én retning, og lærlingene har ekstra gode forutsetninger for å lære bedriften å kjenne i og med at de kommer tidlig inn. Målet er at flest mulig blir værende her etter endt læretid.

– I tillegg er det jo en del av et samfunnsansvar, skyter Simen Sneltvedt Marklund inn. Han ble ansatt i nyopprettet stilling som HR-leder i bedriften i fjor høst.

– Hvis alle bare tar imot ferdig utdannede arbeidere fra andre steder, så er det jo ingen som utdanner nye. Og da kommer ikke bransjen videre, sier han.

Daglig leder og faglig leder Lars Aulesjord (t.v.) og HR-leder Simen Sneltvedt Marklund synes det å ta inn lærlinger er en fantastisk god måte å rekruttere på. Samtidig er det også et samfunnsansvar. (Foto: Runar F. Daler)

– Enormt utbytte av utplassering

– Vi har for øvrig et godt samarbeid med Nome videregående skole, som ikke bare gir oss lærlinger, men også mange elever på utplassering. På den måten kan vi bli kjent med dem før vi eventuelt tilbyr dem en lærekontrakt, som ender med fagbrev, fortsetter Aulesjord.

– Av de fem lærlingene som er her i dag, er det bare én som ikke har vært her på utplassering tidligere. Dermed var de allerede en del av arbeidsmiljøet da de kom inn som lærlinger.

– Det er i bedriftene at den viktigste delen av opplæringen skjer, sier lærer i Vg2 Anleggsteknikk ved Nome vgs., Jostein Haukenæs.

– På skolen er det så mye man skal gjennom på kort tid. Vg2 Anleggsteknikk er et bredt fag, hvor elevene nærmest bare får noen drypp av hvert felt, mens ute i bedriftene foregår den virkelige læringen og forberedelsene til arbeidslivet. Elever som er bestemt på at de ønsker å jobbe i bransjen, har enormt utbytte av å være på utplassering, slår han fast.

Rødt flagg ved udokumentert fravær

– Hva er de viktigste egenskapene dere ser etter når dere tar inn lærlinger?

– Det handler om vilje til å jobbe. At de har lyst til å være her og lyst til å lære. Utover det har vi i utgangspunktet ingen kvalifikasjonskrav, sier HR-leder Simen Sneltvedt Marklund.

– Men vi ser på fravær, skyter daglig leder Lars Aulesjord inn.

– Har du mye udokumentert fravær, så er det et lite rødt flagg som må sjekkes ut. Det å komme seg opp om morgenen og ut på jobb, er mye viktigere enn at man har fem i matte, for eksempel. Det hjelper ikke å være kjempesmart teoretisk hvis du ikke får produsert noe, sier han.

– Når det gjelder karakterer, kan vi jo ikke unngå å ta en titt på dem, men de personlige egenskapene og den kjemien man får når man setter seg ned og snakker med kandidatene, er langt viktigere. Det aller beste er som sagt å ha dem her på utplassering først, for da blir man godt kjent med dem.

– Vi har også hatt lærlinger her som ikke har kommet inn den vanlige skoleveien. Noen har vært skoleleie og falt utenfor, og enkelte har knapt klart å gå opp bakken her ute. Men så har de kommet seg inn i en jobbsituasjon og innsett at dette faktisk fungerer, og så har de endt opp med fagbrev. Det er veldig givende når det skjer, sier Aulesjord.

Fem av bedriftens åtte lærlinger. Fra venstre: Hermann Bakken (17), Ole Petter Fosse (19), Oliver Fritheim (19), Henrik Juel (18), Thomas Boi (19). (Foto: Runar F. Daler)

Positivt kryss i boka

– Selv om de fleste lærlingene våre er fra nærområdet, hender det rett som det er at vi får inn noen fra andre steder i landet. I sommer har jeg vært i kontakt med flere som bor langt unna, fortsetter Aulesjord.

– Elevene har selv ansvar for å skaffe seg utplasserings- og læreplass. Vi oppfordrer dem til å ta initiativ og kontakte bedriftene på egen hånd. Men vi hjelper dem selvfølgelig i gang hvis de sliter, sier Jostein Haukenæs fra Nome videregående.

– Jeg får jo likevel et par-tre telefoner hvert år, fra mammaer som ringer på vegne av den håpefulle. Da pleier jeg å si at det er best om han eller hun ringer selv. Og da gjør de som oftest det, sier Aulesjord.

– Når noen ringer – eller spesielt når de kommer på døra her – og spør etter jobb eller læreplass og vi skjønner at det virkelig koster noe for dem, da er det et positivt kryss i boka vår, altså. For da viser de at de virkelig vil dette, supplerer Marklund.

– Ingen har godt av å gå hjemme

Bedriften har også et samarbeid med NAV i Midt-Telemark, kan Aulesjord fortelle.

– Vi har hatt en del folk inne på arbeidstrening, som vi har fått fra NAV. Mennesker som kanskje har havnet litt utenfor og har hatt behov for å bli ledet inn i arbeidslivet igjen. De kan være her alt fra to-tre uker til flere år, sier han.

– Vi er også litt heldige, for Simen har jobbet i NAV i mange år, så han kjenner systemet og har gode kontakter der. Det er fordel, for dette er jo et stort og tungt system.

– Det skal også sies at det er mange eksempler opp gjennom årene hvor NAV ikke har vært involvert, men vi har fått til ting likevel, skyter HR-lederen inn.

– Det har dreid seg om folk som har trengt litt ekstra hjelp og støtte i perioder, av ulike årsaker, hvor vi har tilrettelagt og gitt dem passende arbeidsoppgaver, uten at NAV har vært involvert i det hele tatt. Det er viktig at vi prøver å holde på folk selv om de sliter litt.

– Og det er jo heller ikke alle som passer like godt inn i skolesystemet, og har slitt der, men så viser det seg kanskje at de fungerer utmerket godt i en jobbsituasjon. Ingen har i hvert fall godt av å gå hjemme. Så det overordnede målet er derfor å få dem til å fungere i jobb, slår Aulesjord fast.

Lærer ved Nome vgs., Jostein Haukenæs (t.v.) og opplæringskonsulent i OKAB, Tommy André Haugen. (Foto: Runar F. Daler)

God støtte i OKAB

– Vi må forresten få skryte litt av samarbeidet med OKAB. De stiller opp uansett hva det måtte være, til og med i ferietida, fortsetter Aulesjord.

– Vi er jo godkjent opplæringsbedrift i mange fag, og har samarbeid med flere opplæringskontorer, men jeg må likevel si at OKAB er i en klasse for seg. Opplæringskonsulent Tommy André Haugen er dessuten lokal – han har til og med både vært elev ved, og jobbet på, Nome videregående skole – så han kjenner forholdene meget godt. Det er en veldig god støtte for oss, spesielt hvis vi kommer i en situasjon der det er noe som ikke fungerer optimalt. Da er fint å ha OKAB og Tommy med oss, sier han.

Snur alle steiner

OKAB-konsulenten selv fullroser Aarsleffs arbeid og satsing på lærlinger.

– Bedriften er veldig opptatt av at lærlingene skal få en så riktig og god opplærling som mulig, og at de skal komme seg gjennom alle kompetansemålene i læreplanen. De er helt supre til å tilrettelegge og finne løsninger og tilpasninger for hver enkelt lærling, sier Tommy André Haugen.

– Aarsleff strekker seg rett og slett svært langt for å få ting til å fungere. Der mange andre bedrifter ville gitt opp, gir ikke Aarsleff seg før alt er utprøvd og alle steiner er snudd. Vi har hatt ett tilfelle her hvor en lærling ikke kom seg gjennom, men bedriften gjorde i hvert fall alt som sto i deres makt for å få det til, sier han.

– I halvårssamtalene vi gjennomfører med lærlingene og bedriften, kartlegger vi hva vi eventuelt må fokusere mer på. Lars er jo faglig leder, og han har kontakt med instruktørene ute i prosjektene. Og hvis det er noe vi må ta tak i, så gjør de det med én gang. Slik er det ikke alle steder.

Heldige lærlinger – og bedrift

– Hva sier lærlingene selv om hvordan de opplever å være lærling i denne bedriften?

– Foruten halvårssamtalene snakker jeg også med lærlingene på telefon innimellom, og det er kun gode tilbakemeldinger å høre. Alle lærlingene er superfornøyde, både med arbeidsoppgaver, opplæring og oppfølging, sier Haugen.

– Lærlingene uttrykker at de får en god og sikker opplæring, noe som også resulterer i at de slipper veldig tidlig til, både med maskiner og annet utstyr. Bedriften har vært heldige og fått inn mange flinke lærlinger, men jammen har læringene vært heldige som har kommet til Aarsleff også, avslutter han.