Veivesenet ruster seg mot større flom i framtida

E16 ved Ådalselva i Buskerud var en av veiene som fikk hardest medfart under «Hans». Nå er skadene utbedret slik at veien er mer robust mot flom i framtida.

Samtidig som Statens vegvesen satte i gang reparasjoner og akuttiltak som følge av «Hans», pågår arbeidet med å planlegge større og mer permanent sikring ved de mest utsatte vassdragene.

Viktige prioriteringer

– Statens vegvesen har omfattende erfaring med å håndtere ekstremvær, flom og skred. Ekstremværet «Hans» ga oss en forsmak av det som kan være et villere og våtere klima. Vi har behov for økte ressurser til å gjøre transportsystemet mer motstandsdyktig mot ekstremvær. Det er i tråd med prioriteringene i ny Nasjonal transportplan, der regjeringen varsler økning i midlene til drift og vedlikehold, fornying og utbedring, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen, i en pressemelding.

Annonse

Sikret veg mot utrasing

Mandag 3. juni fikk direktøren for drift og vedlikehold i Statens vegvesen se på nært hold hva som har skjedd på E16 utenfor Hønefoss, etter at flommen i august førte til at Ådalselva vasket ut terrenget og skapte skredfare for E16 ved Follum. Flomvann fra overløpet til kraftverket ble ledet rett mot elvas yttersving, nedenfor E16.

På bare to uker etablerte Statens vegvesen en midlertidig vei for E16 som kunne brukes i påvente av sikring av strekningen og i anleggsperioden for sikringsarbeidene. Uten denne sikringen, ville toppen av skråningen nærmet seg E16 og til slutt true veien.

Omfattende arbeider

Arbeidene med erosjonssikringen startet i slutten av februar, og Anlegg Øst Entreprenør AS har nå fullført arbeidet, en hel måned før kontraktfristen.

Annonse

– Det var tidskritisk å bli ferdig før vårflommen, så jeg er veldig fornøyd med at arbeidet ble ferdig i god tid. Jeg vil også takke trafikantene som har vist tålmodighet i anleggsperioden og tatt hensyn til både anleggsarbeidet og nærmiljøet, sier seksjonsleder Gunnar Eiterjord.

Erosjonssikringen er utført som motfylling og plastring. Skredskråningen er slaket ut. For å komme ned til elva ble det bygd en anleggsvei fra E16 ved rasteplassen og ned til bunnen av skredområdet. I tillegg ble overvannshåndteringen langs E16 bygd om for å få ledet overvann bort fra veiområdet nær skredområdet og vestover. Sikringsarbeidene har også vært viktig for å sikre næringsområdene.

Det er gjennomført omfattende skogrydding. Nå skal de nye flomvollene sås til for å hindre utglidning og utvasking. Ellers gjenstår bare mindre tilleggsarbeider knyttet til drenering videre nordover.

Flere utbedringer på Østlandet

Etter «Hans» har Statens vegvesen utbedret eller skriftet ut stikkrenner og kulverter på rv. 15, E6, rv. 4, rv. 7, rv. 3 og E16 i Buskerud og Innlandet. I noen tilfeller er det lagt inn større dimensjoner for å kunne håndtere mer vann.

I tillegg er det utbedret broer på rv. 7, rv. 3 og E16. Dette er broer der enten selve brokonstruksjonen eller landkar ble skadet av flommen.

Forbereder større tiltak

Statens vegvesen har også startet arbeid med langsiktige tiltak mot flom. På riksvei 3 ved Søndre Bjørå forberedes regulering av ny eller omlagt bro, som planlegges bygget i 2025/2026.

På riksvei 7 ved Nesbyen, rv. 3 ved Stai/Koppang og rv. 2 ved Kongsvinger og flere punker på E16, planlegges heving og flomsikring av hovedvei. Dette arbeidet foregår i samarbeid med NVE.

– Både forberedelser, håndtering og etterarbeid krever tett samarbeid mellom samfunnsaktørene. Vi må ha et helthetlig perspektiv på beredskapsarbeidet. Ikke minst blir den teknologiske utviklingen bli viktig. Blant annet har vi i Statens vegvesen et stort potensial for å kartlegge og overvåke sårbare punkter og veistrekninger. Ved å gjøre tiltak i forkant, kan vi forhåpentligvis hindre at ekstremvær får så store konsekvenser for samfunnet og enkeltmennesker, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo.

Den siste dagen i mai kom stortingsmeldingen «Tryggere framtid» om sterkere forebygging av skred og flom. Her går det fram at regjeringen vil prioritere økte ressurser til vedlikehold og utbedringer for å gjøre infrastrukturen mer tilpasset et framtidig klima.