Fra byggeplass til fronten i Ukraina

Russlands krig mot Ukraina har pågått i over to år. Forventningen var at landet skulle falle for overmakten i løpet av uker. Anleggsmaskinen tar deg her med på innsiden av innsatsen for å hjelpe styrkene på fronten i Donbas.

I denne saken følger vi en entreprenørbil fra Østlandet til østfronten. En Volkswagen Amarok 2011 har gått i arbeid hos en betongentreprenør. Nå er den i tjeneste hos 24th Separate Assault Battalion, også kjent under kallenavnet «Aidar».

Bilen har kvaliteter som også styrkene i Ukraina etterspør: Diesel, 4X4, 5-seter, god lasteevne og den er driftssikker.

Det er lange dager på landeveien for å tilbakelegge 3000 km fra Østlandet til fronten i Øst-Ukraina. (Foto: Fredrik Tronhuus)

Vinn-vinn

– Ukrainerne trenger vår hjelp. Vi er mange som har mulighet til å bidra, på alle mulige måter. Enten med å donere en hundrings, selge en bil rimelig eller reise ned, som noen av oss gjør. Alle monner drar, sier Peter Frølich, lederen i Fritt Ukraina.

– Men hvordan endte en entreprenørbil opp som feltvogn i krig? 

– Vi kom i kontakt med entreprenøren som ville selge oss bilen for en rimelig pris, så det er vinn-vinn for alle parter. Fritt Ukraina får levert bil til styrkene som kjemper heltemodig mot overmakten. Entreprenøren fikk betalt det han måtte ha for ikke å ta et stort tap. I tillegg til at han var opptatt av å bidra for Ukraina, sier Frølich.

Bilen har gått fra å være entreprenørbil til feltvogn innen soloppgang.

Sikkerhetstiltak

Amaroken klargjøres for avreise i Norge. Møller Bil stiller med service og teknisk utbedring av bilen. En mellomaksling må byttes for at bilen skal være klar for den 3000 km lange kjøreturen helt ut til fronten i Øst-Ukraina. Ferden går fra Østlandet i Norge til Ukrainas nest største by, Kharkiv, helt øst i landet, hvor Aidar er i innsats nå.

På dag to krysses hele Polen, og grensen inn til Ukraina passeres i nattens mulm og mørke. Tolldokumenter stemples og klargjøres for å dokumentere at bilene er eksportert fra Norge og klarert inn i Ukraina. Papirarbeidet er et viktig tiltak for å sikre sporbarhet og hindre korrupsjon i Ukraina.

Norske telefoner er stengt ned. Diverse sikkerhetstiltak iverksettes for å hindre at uvedkommende kan følge med på logistikken bak støtten til ukrainske styrker. Forsyningslinjene for ukrainerne er helt klart noe russerne er interessert i å kartlegge. Verken de militære eller frivillige ønsker at fienden skal få oversikt over hvem som gjør hva, hvor man oppholder seg eller hvilket materiell som kommer. Detaljene i hvordan dette gjøres skjermes også i denne saken.

Et sted vest i Ukraina klargjøres bilen for tjeneste på fronten og slipes og lakkes i militærgrønt. (Foto: Fredrik Tronhuus)

Fra entreprenørbil til feltvogn

Ved et verksted vest i Ukraina klargjøres bilen for innsats på fronten. Bilens lakk våtslipes og males i helt matt grønt. Lykter og vinduer bak dekkes til, for ikke å lyse for mye opp i mørket ute på fronten. Denne bilen ville ikke lenger passert en EU-godkjenning, men den kommer neppe tilbake til vår del av kontinentet igjen. Bilen har nå gått fra å være entreprenørbil til feltvogn innen soloppgang.

Sjåfør på denne bilen er MEFs kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus.

– Utvendig er ikke bilen til å kjenne igjen, men jeg synes den ble ganske barsk. Innvendig er det en driftssikker bil med gode terrengegenskaper, sier han.

I løpet av natten har entreprenørbilen blitt klargjort for tjeneste som feltvogn på fronten. (Foto: Fredrik Tronhuus)

Setter ting i perspektiv 

Ferden går videre østover. Ukraina er Europas nest største land i utstrekning. Veiene er tidvis svært gode. Fullt på høyde med de beste motorveiene i Norge. Andre steder er veiene preget av forfall og krig. Deler av områdene rundt Kyiv er preget av krigshandlinger under krigens åpningsdager, men overmakten møtte motstand og måtte trekke seg tilbake. Man ser utbrente bygg, broer som er tatt ned og rester etter bombenedslag.

– Det blir lange dager bak rattet, men dette er peanøtter sammenliknet med det styrkene står i hver eneste dag. Og de har måttet holde ut i over to år. Man får litt perspektiv på hvor godt vi har det hjemme i Norge, men også hvor viktig fred er for å at folk skal ha det bra, sier Tronhuus.

Kirkegårder med bilder av unge falne og avdelingsflagg er et vanlig syn i alle byer og landsbyer i Ukraina nå. Her fra Lviv og en fallen soldat som er født samme år som Fredrik Tronhuus i MEF. (Foto: Fredrik Tronhuus)

Krigsforbrytelser 

Kharkiv er Øst-Ukrainas største by. Før krigen bodde om lag 2,5 millioner der. Byen ligger kun 30 km unna grensen til Russland, vel innenfor rekkevidde av raketter og annet artilleri. Fra februar til mai 2022 pågikk det harde kamper i og rundt Kharkiv by. Amnesty International har publisert en rapport som viser at Russland begikk krigsforbrytelser i Kharkiv med vilkårlig bombing. Også av sivile.

I dag er mange bygninger i byen helt ødelagt. Store deler av befolkningen er på flukt vestover i landet som internt fordrevne. Andre deler av befolkningen er flyktninger i utlandet. I dag er drøyt halvparten av befolkningen igjen.

Bilen overleveres ukrainske styrker og ved nestkommanderende i 24th Separate Assault Battalion.(Privat foto)

Høy moral

Flyalarmen går stadig, og det er svært risikofullt å oppholde seg i Kharkiv. Tilgang på strøm varierer, etter målrettede angrep på kraftforsyningen. Samtidig går livet på mange måter sin vante gang med åpne kafeer og butikker.

I byen møter vi en av lederne i den militære avdelingen 24th Separate Assault Battalion, som skal overta bilen. Situasjonen på fronten er kritisk, for å si det diplomatisk. Samtidig er moralen hos styrkene høy. De kjemper for sitt lands overlevelse.

– Målet er enkelt. Vi skal ha tilbake det som allerede er vårt, sier offiseren fra den ukrainske hæren.

Han overtar nøklene på entreprenørbilen og kjører tilbake til avdelingen som er i kamp med russiske styrker på et frontavsnitt i Kharkiv oblast.