Kjærkommen oppgradering av sentral Tromsø-gate

Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS har erstattet en 130 meter lang brokonstruksjon sentralt i Tromsø med en spunt- og betongvegg. Veistrekningen, som ligger helt inntil byens eldste nåværende barneskole, blir igjen trygg å ferdes på, både for myke og harde trafikanter.

Oppgraderingen av en av de mest trafikkerte hovedgatene inn og ut av Tromsø sentrum nærmer seg ferdigstillelse. Veistrekningen, som er en del av Petersborggata, kalles Gyllenborg bru, men det dreier seg ikke om en bro i tradisjonell forstand. Det var nemlig kun den østlige (nordgående) halvdelen av veibanen som inntil nylig hvilte på en brokonstruksjon. Men nå er den 130 meter lange «broa» og de 35 bropilarene revet og erstattet av en 140 meter lang spuntvegg.

Når Anleggsmaskinen er på besøk i april, er spuntveggen ferdig for lengst, og entreprenøren holder på med å støpe betongen. Det foregår inne i et stort telt, for å holde temperaturen for støping oppe når det er kaldt ute. (Foto: Runar F. Daler)

Da Anleggsmaskinen er på besøk i april, er spuntveggen ferdig for lengst, og entreprenøren holder på med å støpe betongen. Det foregår inne i et stort telt, for å holde temperaturen for støping oppe når det er kaldt ute. (Foto: Runar F. Daler)

Armeringen kom opp i veibanen

Den gamle «broa», som var fundamentert på løsmasser, ble bygget midt på 1960-tallet. Tidens tann hadde tæret kraftig på betongen og konstruksjonen, og det ble etter hvert et prekært behov for oppgradering.

Annonse

– Tilstanden på brua var generelt dårlig, og både betongen og armeringen var i dårligere stand enn vi hadde trodd. Da vi begynte her i mai i fjor, var betongen så nedslitt at armeringen faktisk kom opp i selve veibanen, forteller Nicolai Kulseng-Varmedal, prosjektleder hos Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS.

– Vi har revet hele den gamle konstruksjonen og montert en spuntvegg i stedet. Spunten kles med betong og trespiler. Bakgrunnen for betongen er rett og slett for å dekke til spunten, sier Herbjørn Nilssens anleggsleder, Pål Robertsen.

Tidens tann hadde tæret kraftig på den gamle brokonstruksjonen, og det ble etter hvert et prekært behov for oppgradering. Her kan man også se blå kunstrekkverket langs veien. Det skal nå gjenbrukes et annet sted i området, mens den nye veien får et nytt bybrorekkverk. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

Tidens tann hadde tæret kraftig på den gamle brokonstruksjonen, og det ble etter hvert et prekært behov for oppgradering. Her kan man også se blå kunstrekkverket langs veien. Det skal nå gjenbrukes et annet sted i området, mens den nye veien får et nytt bybrorekkverk. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

Trang fødsel

Det var imidlertid en lang prosess før selve prosjektet ble igangsatt. Tromsø kommune utlyste hele tre ulike anbudsrunder over like mange år, før Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS endelig kunne juble for tildelingen.

Annonse

– Det første året, i 2021, var det bare vi som ga tilbud. Men dette var midt i koronaen, med lange leveringstider og priser som steg voldsomt, så konkurransen ble avlyst. I 2022 var det også bare vi som la inn tilbud. Da hadde stålprisene blitt enda høyere. Kommunen utlyste anbudet i mai, og det ble knapt med tid når mye av arbeidene skulle gjøres i sommerferien, ettersom veien ligger helt inntil en barneskole. Vi la en plan for å gjennomføre det, men også denne konkurransen ble avlyst, forteller daglig leder Herbjørn Nilssen.

– Den tredje gangen, altså i fjor, var det også en annen bedrift som la inn tilbud, i tillegg til oss. Vi var billigst, men det skilte ikke så mye. Klima og miljø ble imidlertid vektlagt med 30 prosent, og det telte nok til vår fordel at vi hadde satt av to el-gravere til prosjektet, sier han.

Den 130 meter lange «broa» og de 35 bropilarene er nå revet, og erstattet av en 140 meter lang spuntvegg.(Foto: Runar F. Daler)

Den 130 meter lange «broa» og de 35 bropilarene er nå revet, og erstattet av en 140 meter lang spuntvegg.(Foto: Runar F. Daler)

Mørkla hele skolen

De to elektriske gravemaskinene var en 8-tonns Hitachi og en 13-tonns Cat.

– De krevde ganske mye strøm for å få ladet ordentlig. Nettet her har rett og slett litt for dårlig kapasitet, så det ble litt kort driftstid på dem. Selv om vi lada i lunsjpausen, holdt de bare fra klokka sju til to. Ved et par anledninger «tok vi ut» hele trafoen, så sikringa gikk, og vi mørkla hele skolen, forteller Herbjørn Nilssen.

– Når det er sagt, så syntes de som kjørte maskinene at det var helt fantastisk. Det samme mente de som jobbet i nærheten av dem, på grunn av det lave støynivået. Det var forresten beltinga og tiltrotatoren som brukte klart mest strøm.

Herbjørn Nilssen (fra venstre), Pål Robertsen og Nicolai Kulseng-Varmedal foran spuntveggen. Øverst er betongen ferdig støpt. Til høyre på bildet ser vi skolens turnhall. Det er nettopp fordi denne delen av spuntveggen skjules av hallen og skolen at den ikke helstøpes. (Foto: Runar F. Daler)

Herbjørn Nilssen (fra venstre), Pål Robertsen og Nicolai Kulseng-Varmedal foran spuntveggen. Øverst er betongen ferdig støpt. Til høyre på bildet ser vi skolens turnhall. Det er nettopp fordi denne delen av spuntveggen skjules av hallen og skolen at den ikke helstøpes. (Foto: Runar F. Daler)

Gjenbrukt betongen fra broa

Da Anleggsmaskinen er på besøk i april, er spuntveggen ferdig for lengst, og entreprenøren holder på med å støpe betongen. Det foregår inne i et stort telt, for å holde temperaturen for støping oppe når det er kaldt ute.

– Vi har benyttet disse oppvarmede teltene gjennom hele vinter. Til å begynne med var det 30 meter langt, men vi måtte etter hvert utvide det til nesten 40 meter, for støpingen gikk såpass radig. Vi har flyttet teltet nærmest kontinuerlig fremover, mens vi har støpt i midten, forteller Kulseng-Varmedal.

Inni det nesten 40 meter lange teltet pågår støping av betongveggen. Her kan det støpes med jevn temperatur, uten å måtte ta hensyn til vær og vind. (Foto: Runar F. Daler)

Inni det nesten 40 meter lange teltet pågår støping av betongveggen. Her kan det støpes med jevn temperatur, uten å måtte ta hensyn til vær og vind. (Foto: Runar F. Daler)

– Hvordan har selve monteringen av spuntveggen foregått?

– Først måtte vi lage hull i brudekket for å montere forankringsklosser. Disse ble satt ned hver fjerde meter bortover, og de ble boltet fast i fjell. Fra hver av forankringsklossene går det så to stag ut til den ca. 1000 kvadratmeter store spuntveggen, forklarer anleggsleder Robertsen.

– Ved hver eneste spuntnål er det også satt ned foringsrør, og inni dem er det 70 mm bolter som er festet én meter ned i fjell. I tillegg støpte vi en fotbjelke nederst langs de spuntnålene som traff rett på fjell, for å holde dem på plass. Denne fotbjelken er også festet med fjellbolter, forklarer Kulseng-Varmedal.

– Vi har fylt opp med masser bak spunten – totalt 1400 kubikkmeter. Der har vi gjenbrukt mye av den gamle betongen fra broa og tilsatt en del steinmasser. Alt av knusing og sortering er for øvrig gjort med eget materiell og utstyr.

Fra hver av forankringskolssene går det to stag ut til den ca. 1000 kvadratmeter store spuntveggen, forklarer anleggsleder Robertsen. (Foto: Runar F. Daler)

Fra hver av forankringsklossene går det to stag ut til den ca. 1000 kvadratmeter store spuntveggen, forklarer anleggsleder Pål Robertsen. (Foto: Runar F. Daler)

Tilleggsarbeider

På den vestre (sørgående) kjørebanen, som ikke hvilte på den gamle brokonstruksjonen, skulle Maskinentreprenør Herbjørn Nilsen AS egentlig kun legge ny asfalt. Men det viste seg underveis at det var behov for litt mer arbeid også der.

– Det var ikke tilstrekkelig gode drenerende masser der, så vi senket terrenget med 70 cm og fylte på med nytt forsterkingslag og nytt bærelag. I tillegg har vi byttet ut sluk der det var nødvendig. Veibanen blir nå 7,6 meter bred, som er noe smalere enn tidligere, mens fortauet på østsiden til gjengjeld øker i bredde fra ca. halvannen til tre meter. Veibanen var forresten veldig nedslitt også utenfor de 140 meterne som var i kontrakten, så vi asfalterer derfor litt ekstra i hver ende. Totalt legger vi ca. 2500 kvadratmeter asfalt, sier prosjektleder Kulseng-Varmedal.

Her sages det hull i brodekket for å kunne montere forankringsklosser. Bildet er fra mai 2023. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

Her sages det hull i brodekket for å kunne montere forankringsklosser. Bildet er fra mai 2023. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

– Bak turnhallen på skolen måtte vi også grave og utbedre dreneringen i grunnen, og vi måtte isolere veggene på hallen, under terreng. Det har i det hele tatt vært mye tilleggs- og ekstraarbeider på dette prosjektet. Mens kontraktssummen var på ca. 33 millioner kroner, har også tilleggsarbeidene kommet opp i et betydelig beløp, sier han.

– Hele veien skulle egentlig vært ferdig 1. oktober 2023, men på grunn av at brua var i dårligere tilstand enn antatt, samt diverse andre uforutsette ting og alle ekstraarbeidene, ble vi enige med byggherren om å åpne ett felt 15. oktober i fjor, mens resten av veien vil stå ferdig 5. juli i år.

Bildet er fra juni i fjor. Her er første spuntnål satt ned. Hele linjen er forberedt for spunting, og første del av den gamle brokonstruksjonen er revet. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

Bildet er fra juni i fjor. Her er første spuntnål satt ned. Hele linjen er forberedt for spunting, og første del av den gamle brokonstruksjonen er revet. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

Brakkeriggen på lekeplassen

– Har det vært noen andre utfordringer for prosjektet, ikke minst med tanke på at prosjektet befinner seg inntil en skole?

– Denne veien er jo en av de mest trafikkerte kollektivtraseene inn og ut av sentrum, og det har vært mange omfattende trafikkomlegginger, både for bussruter og annen trafikk, i løpet av prosjektet. Vi har måttet legge om trafikken helt nede i sentrum for å få det til å fungere her oppe, og vi har kjørt to lysreguleringer nesten hele tida, sier Pål Robertsen.

– Når det gjelder nærheten til skolen, har vi naturligvis sikra anleggsområdet godt med både gjerder og vakthold. De første 40 meterne av veien går jo rett utfor ballbingen ved skolen. Vi har forresten plassert brakkeriggen vår på lekeplassen i skolegården. Dette var faktisk skolens rektor sitt forslag, for skolen har stor forståelse for jobben som skal gjøres, og dette var en praktisk løsning, forteller Kulseng-Varmedal.

Knusing og sortering av betong og armeringsjern. Man kan man tydelig se forankringskolssene, og stagene som går derfra og ut til spuntveggen. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

Knusing og sortering av betong og armeringsjern. Man kan tydelig se forankringsklossene, og stagene som går derfra og ut til spuntveggen. (Foto: Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen AS)

– Hva støy angår, har vi hele tiden varslet i god tid, slik at skolen er forberedt, og vi har planlagt slik at det har vært minst mulig støy i skoletiden. Til å begynne med var det en del støy, men vi begynte lengst mulig unna skolen, og da vi passerte hallen her nede og kom tettere inn på skolen, ble det sommerferie. Vi har for øvrig hatt svært god dialog underveis, både med skolen, kommunen, byggeledelsen og naboer.

Her ser vi hvor nærme skolen og skolegården ligger anlegget. Entreprenøren har sikret anleggsområdet underveis i prosjektet, med både gjerder og vakthold. (Foto: Runar F. Daler)

Her ser vi hvor nærme skolen og skolegården ligger anlegget. Entreprenøren har sikret anleggsområdet underveis i prosjektet, med både gjerder og vakthold. (Foto: Runar F. Daler)

Barneskoleelever som kunstnere

Til sommeren skal altså den nye veien stå ferdig, og byens innbyggere kan ta den i bruk. Mange gleder seg nok også til å se det estetiske løftet det vil gi området.

– Den nye betongveggen kan sees fra store deler av sentrum. Barneskolen ved siden av har arrangert en tegnekonkurranse, og de tegningene som ble plukket ut der skal pryde veggen. Det er kunstavdelingen i Tromsø kommune som skal stå for selve utsmykningen av veggen, men det er da basert på elevenes vinnerutkast, forteller bedriftsleder Nilssen.

– Det blå kunstrekkverket som sto langs Gyllenborg bro tidligere, og som har sitt opphav blant gamle smeder i Tromsø, er det mange som er opptatt av. Det rekkverket skal nå pusses opp og gjenbrukes i området. Oppå den nye betongveggen skal det monteres et helt nytt, moderne bybrorekkverk, på grunn av krav til høyde og sikkerhet.

Ikke bare har Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen benyttet elektriske gravemaskiner på anlegget. De har også kjøpt inn to elektriske biler. (Foto: Runar F. Daler)

Ikke bare har Maskinentreprenør Herbjørn Nilssen benyttet elektriske gravemaskiner på anlegget. De har også kjøpt inn to elektriske biler. (Foto: Runar F. Daler)