Like før jul 2023 ble Susanne Marie Therkelsen (24) den første kvinnelige lærlingen som tok fagprøven i brønn- og borefaget. Den bestod hun med meget godt.
Vi møter den ferske – og svært så blide – brønnboreren på et energibrønnprosjekt i utkanten av Sandefjord. Det skal bores totalt elleve hull med 290 meters dybde. Det er kaldt og vått, og Susanne er møkkete fra topp til tå. Men humøret er på topp. Det er jo dette hun ønsker å drive med.
– Det er jo gøy! Midt på verste vinteren kan det selvfølgelig være litt kaldt og surt, men så er det til gjengjeld utrolig deilig på sommeren! Da kan jeg stå ute i t-skjorte og kose meg i sola. Så det er virkelig verdt det, smiler hun.
– Dette er en jobb hvor jeg kan være litt min egen sjef og bestemme min egen hverdag i stor grad. I tillegg får jeg reist mye rundt i landet. Så jeg har absolutt ikke angret på at jeg begynte med brønnboring, sier hun fornøyd.
TUNGE TAK: – Det er jo litt tungt arbeid og det blir en del løfting og sjauing, så man må kunne ta i et tak. Men man lærer seg smarte teknikker, og man er dessuten alltid to, og man hjelper hverandre når det trengs, sier Susanne. (Foto: Runar F. Daler)
Utrolig skolelei
Det var nemlig noe helt annet porsgrunnjenta begynte med da hun var ferdig med ungdomsskolen.
– Jeg har alltid slitt med lese- og skrivevansker, så jeg var ikke særlig glad i skolen. Det ble liksom aldri bra nok, samme hva jeg gjorde. Jeg fikk stort sett toere eller treere, og kanskje en heldig firer i ny og ne. Det eneste jeg var fikk til, var verksted/sløyd som valgfag; da fikk jeg som regel femmere, forteller Susanne.
– Etter ungdomsskolen, begynte jeg først på TIP (Teknologi- og industriell produksjon) på Bamble videregående skole, avdeling Croftholmen. Men etter bare to uker fant jeg ut at jeg ikke orka mer. Jeg var så utrolig skolelei. Da var det en lærer som tipset meg om noe som het talenter i vekslingsmodell (TIV). Det innebærer at man går rett ut i bedrift som lærling og bare tar de fagene man må ha – realfagene – én dag i uka på skolen. Det passet meg veldig mye bedre!
ENERGIBRØNN: Vi møter Susanne på et energipark-prosjekt i Sandefjord. Det skal bores totalt elleve hull med 290 meters dybde. (Foto: Runar F. Daler)
Fagbrev i platearbeiderfaget
Hun fikk valget mellom to utdanningslinjer på TIV-programmet; produksjonstekniker eller platearbeider. Hun gikk for sistnevnte.
– Platearbeiderfaget går ut på å jobbe med stål. Det er nesten som en snekker, bare at man gjør det med stål i stedet, forklarer Susanne. Hun var lærling hos Bilfinger i Porsgrunn i fire år, før hun besto fagprøven med meget godt. Men hun ble ikke der så lenge.
– Jeg jobba der ett års tid etter jeg fikk fagbrevet, men så kom koronaen, det ble mindre å gjøre, og da fikk jeg ikke forlenget kontrakten. Jeg jobba i en sportsbutikk en periode, før jeg etter hvert fikk fast jobb som platearbeider igjen, denne gang i Trosvik Industri. Men der ble jeg bare noen måneder, forteller hun. Det skulle nemlig åpne seg en annen interessant mulighet for henne.
«Det er ofte sånn at når vi kommer ut på et prosjekt, så henvender oppdragsgiver seg til «hjelpemannen» i stedet for meg. De tar det liksom for gitt at det er mannen som er sjefen».
Fagskoleingeniør
Like etter hun hadde tatt fagbrevet som platearbeider, begynte Susanne på teknisk fagskole.
– Selv om jeg var aldri så skolelei, så tenkte jeg at fagskolen kunne være lurt å ha, dersom jeg får lyst til å gå videre med for eksempel prosjektledelse senere. Jeg tok det på deltid over tre år, og ble ferdig fagskoleingeniør i maskinteknikk i fjor, forteller hun.
Tilfeldighetene skulle ha det til at hun på fagskolen kom i kontakt med en som jobbet i Sør-Norsk Boring (som senere har blitt til Aarsleff Fundamentering & Boring AS), noe som vekket hennes interesse for brønnboring.
DYSLEKTIKER: Susanne har alltid slitt med lese- og skrivevansker, og var ikke særlig glad i skolen. Men verksted/sløyd mestret hun til fulle. (Foto: Runar F. Daler)
Meget godt bestått – igjen
– Jeg syntes brønnboring virket veldig spennende, og hadde egentlig lyst til å prøve noe nytt. Så jeg tok rett og slett kontakt med daglig leder i Aarsleff, Lars Oddvar Aulesjord, og spurte om det var mulighet for å bli lærling hos dem. Og det var det! Jeg visste ikke engang hvordan en borerigg så ut, før jeg begynte her. Jeg var jo helt grønn, sier Susanne og ler.
Dette var sommeren 2021, og hun tok fagprøven i desember i 2023. Igjen med meget godt bestått.
– Fagprøven gikk ut på å bore en energibrønn. Det var jo nesten som en vanlig dag på jobben, bortsett fra at noen sto og fulgte med, og selvfølgelig med litt mer nerver for min del. Dagen før den praktiske prøven leverte jeg den teoretiske delen, og sensorene sa at de aldri hadde sett noen som har skrevet så mye før! Jeg ble litt usikker og spurte om det ville trekke ned karakteren, men de sa at det tvert imot bare var positivt at jeg hadde vært så detaljert, smiler hun.
SKRYT: Daglig leder i Aarsleff, Lars Oddvar Aulesjord, er glad for å få inn jenter i firmaet. Og han er overhodet ikke overrasket over at Susanne fikk meget godt bestått på fagprøven. – Hun er nysgjerrig, spør og graver og er svært dyktig, sier han. (Foto: Runar F. Daler)
Gøy å være den første
Susanne er ikke bare den første kvinnen ute i produksjonen hos Aarsleff. Hun er også, så vidt Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) kjenner til, den første kvinnelige lærlingen i hele bransjen som har tatt fagbrevet i brønn- og borefaget. Det er noen få kvinner som har tatt fagbrevet før henne, men de har vært praksiskandidater. Det innebærer at de må ha fem års erfaring innenfor det aktuelle fagområdet, og de går da ikke som lærlinger i faget.
– Det er jo litt gøy å være den første som har gjennomført læreløpet. Men så er jo også faget ganske nytt; det kom vel i 2019. Det er forresten bra det har blitt en egen fagopplæring for dette. På den måten blir det jo kontrollert at vi som holder på med dette faktisk kan det vi driver med. Det blir mer ordnede rammer, og hele fagfeltet får en større grad av seriøsitet. Det fører vel kanskje også til at oppdragsgivere må benytte operatører med fagbrev i sine prosjekter, noe som igjen vil føre til at bedriftene må ta inn lærlinger, sier hun.
FØRST: Susanne er ikke bare den første kvinnen ute i produksjonen hos Aarsleff. Hun er også, så vidt Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) kjenner til, den første kvinnelige lærlingen i hele bransjen som har tatt fagbrevet i brønn- og borefaget. Her er hun sammen med «hjelpemann» Lasse Steinbach. (Foto: Runar F. Daler)
Tar det for gitt at mannen er sjefen
– Hvordan er det å være kvinne i denne svært så mannsdominerte bransjen?
– Nå er jeg jo vant til å jobbe i mannsdominerte yrker fra før, så det er ikke noe nytt sånn sett, men jeg opplever jo at andre synes det er litt rart. Vi er alltid to som jobber sammen; boreoperatøren, som da er meg, og en «hjelpemann». Og det er ofte sånn at når vi kommer ut på et prosjekt, så henvender oppdragsgiver seg til «hjelpemannen» i stedet for meg. De tar det liksom for gitt at det er mannen som er sjefen, forteller hun.
– Når jeg møter nye mennesker og forteller dem hva jeg driver med så blir de som oftest veldig overrasket og lurer fælt på hva dette er for noe. Jeg opplever at det er ganske lite kunnskap om dette faget der ute. Folk tenker som regel på oljenæringen i Nordsjøen når de hører ordet brønnboring. Til og med enkelte av kundene, særlig privatkunder, blir tydelig overraska over hvor stor boreriggen er når vi kommer til dem.
ALL SLAGS VÆR: Midt på verste vinteren kan det være litt kaldt og surt, men så er det til gjengjeld utrolig deilig på sommeren! – Da kan jeg stå ute i t-skjorte og kose meg i sola. Men man må ikke være redd for å bli skitten, smiler Susanne. (Foto: Runar F. Daler)
Må ikke være redd for å bli skitten
– Vil du anbefale andre dette yrket til andre?
– Ja, absolutt. Men det er jo litt tungt arbeid og det blir en del løfting og sjauing, så man må kunne ta i et tak. Et tremeters borestrengrør veier vel 28 kilo, så det er en fordel å være litt fysisk sterk. Men man lærer seg smarte teknikker, og man er dessuten alltid to, og man hjelper hverandre når det trengs, sier hun.
– Det er en litt røff bransje, men ikke så ille som folk kanskje tror. Det viktigste er uansett at man er interessert og har lyst til å lære. Så har man interessen, så vil jeg helt klart anbefale det, uavhengig om man er jente eller gutt. Jeg trives i hvert fall kjempegodt, og har ikke angret et sekund på at jeg begynte med dette. Men man må ikke være redd for å bli skitten, smiler hun.
GOD TONE: Smilet sitter løst på jobb, både hos Susanne og Lars Oddvar. (Foto: Runar F. Daler)
Positivt for arbeidsmiljøet
Daglig leder i Aarsleff, Lars Oddvar Aulesjord, er glad for å få inn jenter i firmaet. Og han er overhodet ikke overrasket over at Susanne fikk meget godt bestått på fagprøven.
– Nei, på ingen måte. Hun har jo vært veldig ivrig og lærenem. Hun er nysgjerrig, spør og graver og er svært dyktig. Så det har liksom ligget litt i lufta at hun kunne få meget godt. Men det er selvfølgelig veldig moro! Det er også flott at hun har tatt teknisk fagskole. Det vil gi henne mange muligheter framover, sier han.
– Vi har satset mye på lærlinger de siste årene, og har i dag seks lærlinger i bedriften, av totalt ca. 60 ansatte. Det er ekstra artig at vi greier å rekruttere kvinnelige lærlinger i denne historisk sett mannsdominert bransjen. Kvinner har gjerne en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Foruten Susanne har vi også skrevet avtale med jente som skal begynne som lærling i anleggsmaskinmekanikerfaget så fort skolen er over til sommeren. Jeg har forresten lyst til å skryte litt av OKAB, som er helt fantastisk dyktige til følge opp lærlingene. De er en god og viktig støtte for oss, avslutter han.