Boring av en energibrønn i Sandefjord førte til svært store setningsskader på et nabohus. I en høyesterettsdom avsagt like før jul ble både brønneieren og brønnboreren dømt til erstatningsansvar.
Les også: Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), ved advokatfullmektig Håvard Almås, redegjør for dommen.
Vi spør Rikard Lie, daglig leder i Østfold Brønnboring AS om hvilke konsekvenser denne dommen vil få for brønnborerbransjen. Hans Christian Hannevig, daglig leder i Seabrokers GeoEnergi AS, uttaler seg også. (Seabrokers GeoEnergi har overtatt innholdet i Østlandet Brønn & Energiboring, som var utførende brønnborer i saken Høyesterett nå har behandlet).
Et minefelt
Rikard Lie, daglig leder i Østfold Brønnboring. (Foto: Einar Østhassel/MEF)
– Dette er jo ikke første gangen slike ting skjer, og det blir nok heller ikke siste. Vi brønnborere beveger oss, på enkelte områder, i et «minefelt». Vi er mer eller mindre rettsløse og overlatt til oss selv, for det finnes jo ikke noe ordentlig lovregulering av dette her, sier Rikard Lie.
– Bransjen har gjennom mange år etterlyst et tettere samarbeid med kommuner og statlige myndigheter når det gjelder energibrønner i urbane strøk. For det er ikke det samme å bore brønner midt i større byer som det er ute på landsbygda. Det lar seg nesten ikke gjøre å bore en dyp brønn uten å forandre vannbalansen i området. Når man i tillegg har sensitive masser, som for eksempel marin leire, så må det gjøres tiltak, slår han fast.
– Myndighetene må på banen
– Hvordan vil denne dommen kunne forandre bransjen?
– Dommen vil nok bidra til å skape mer usikkerhet i brønnborerbransjen. Brønnborerne bør dermed være enda mer påpasselige med å dokumentere tilstanden ved brønnboring, og eventuelt gå inn med tiltak i ettertid. Men jeg mener altså at myndighetene må på banen, slik at vi sammen kan finne løsninger, så man kan bore energibrønner på en trygg måte – også i urbane strøk.
– Ingen brønner er jo like, og man kan ikke lage én oppskrift for hvordan samtlige brønner skal utføres. I enkelte, sensitive områder kan man imidlertid se for seg at hele brønnen bør forsegles – altså støpes fra bunn til topp. Men å støpe igjen absolutt alle brønner over alt vil være en unødvendig kostnad, etter min mening, sier Rikard Lie.
Bør sikres
Hans Christian Hannevig, som var daglig leder for Østlandet Brønn & Energiboring da den ulykksalige brønnen i Sandefjord ble boret, mener også at energibrønner bør sikres bedre – spesielt i utsatte områder.
Hans Christian Hannevig, daglig leder i Seabrokers GeoEnergi. (Foto: Einar Østhassel/MEF)
– Dette tilfellet i Sandefjord skjedde i et område som har vist seg å være svært setningsutsatt, hvor det berørte huset lå delvis på fjell og delvis på løsmasser. Selve brønnboringen ble utført helt i henhold til gjeldende retningslinjer og prosedyrer, noe det heller ikke reises tvil om i høyesterettsdommen. Men det har altså likevel påvirket grunnvannet og løsmassene, noe som igjen har ført til skader på huset, sier Hannevig.
– Det betyr at når man befinner seg i områder med setningsutsatte løsmasser i grunnen, noe som gjelder mer eller mindre hele Oslofjordbeltet, så bør man vurdere å sikre brønnene, enten ved å helstøpe eller delstøpe dem.
Ekstra utsatt rundt Oslofjorden
– Vi som er brønnborere må være skånsomme og nøyaktige, og observante på hvilke konsekvenser brønnboringen kan få, og det bør innhentes faglige vurderinger. Som bransje må vi også være flinkere til å opplyse om risiko forbundet med brønnboring, og vi bør oppfordre kundene til å godta at vi sikrer brønnen, fortsetter Hannevig.
– Jeg tror imidlertid at hvis vi skal gjøre alle brønner 100 prosent sikre, altså ved helstøping, vil det bli veldig kostbart. Men det bør nok gjøres i mange tilfeller rundt Oslofjorden, der de geologiske forholdene tilsier at det er større fare for setningsskader. Dette er også vanlig prosedyre i flere andre europeiske land.