Lidenskapelige stibyggere

Alle ansatte i Rekkje Stiutvikling har en ekstrem lidenskap for terrengsykling. Det har utvilsomt bidratt til at selskapet er blant landets ledende aktører innen bygging av sykkelstier og «pumptracks».

– Det er lidenskapen for dette som driver oss. Selv er jeg først og fremst syklist. At den interessen har gitt meg et yrke og snart et fagbrev er jo helt fantastisk, sier Henrik Ulleland, som har vært ansatt i Rekkje siden 2020. Vi møter ham i et skogholt ved Kaupanger, der han sammen med stibygger og planlegger Markus Nore Kveim bygger sykkelsti, før han noen dager senere skal ta fagprøven i anleggsmaskinførerfaget – som den første i bedriften.

Sykkelen har vært Ullelands følgesvenn siden han var liten – på godt og vondt. For det har vært noen knall og fall underveis.

– Jeg hadde vel rundt 25 benbrudd i løpet av to år, og har nok vært gjennom 30-40 brudd totalt, sier han og smiler litt forlegent. Nå bruker han, i likhet med de andre ansatte i Rekkje, sin egen erfaring til å perfeksjonere sykkelstier for andre.

Henrik Ulleland (t.v.) og Markus Nore Kveim er lidenskapelig opptatt av terrengsykling. Nå har interessen gitt dem et yrke og en karriere. (Foto: Runar F. Daler)

Har bygd 35 pumptracks – så langt

Ved bedriftens hovedkontor i Sogndal møter vi daglig leder Njål Sund og fagansvarlig Kristian Ertnes. Det var sistnevnte som sammen med to jevnaldrende gutter startet Rekkje Stiutvikling i 2014. En av de tre solgte seg senere ut av selskapet, mens Kristian Ertnes og Lars Melbye fremdeles er med. Melbye brukte hele stipendet sitt under friluftslivstudiene på spader, krafser og utstyr for å bygge sykkelsti på dugnad. Ertnes, på sin side, skrev om planlegging av bærekraftige sykkelstier i sin bacheloroppgave i landskapsplanlegging. Begge har altså gjort hobbyen om til levebrød.

Etter hvert økte oppdragsmengden, og selskapet ble gjort om til et AS i 2018. Året etter ansatte de Njål Sund som daglig leder for den unge bedriften. Med bachelor både i friluftsliv og geologi, samt relevant erfaring fra større anleggsprosjekter, passet han perfekt i rollen.

I dag, snart ti år etter oppstarten, er Rekkje Stiutvikling en av landets fremste bedrifter innen sitt felt, og var årets gasellebedrift i Sogndal i 2022. Bedriften har til nå bygd ca. 35 pumptracks* (se forklaring nederst) og omtrent like mange naturstier beregnet for sykkel.

Ivrige syklister i aksjon på en sykkelsti Rekkje har bygd i Oppdal. (Foto: Rekkje Stiutvikling)

Inspirasjon fra Nord-Amerika

– Jeg vokste opp i et anleggsfirma i Østfold, og brukte alltid det meste av helger og ferier på å jobbe der. Derfor hadde jeg egentlig aldri sett for meg å jobbe i anleggsbransjen, forteller gründer Kristian Ertnes.

– Men så er jeg jo veldig gira på terrengsykling, og jeg syntes det virket så kult hvordan de bygde terrengsykkelstier i Nord-Amerika. I motsetning til her i Norge, hvor vi stort sett har benyttet naturlige stier å sykle på, bygde de dem fra grunnen av der borte, med syklisten i fokus. Etter hvert som jeg skjønte at det kanskje kunne være et marked for det her i landet også, ble drømmen plutselig en mulighet, forteller han engasjert.

Daglig leder Njål Sund (t.v.) og gründer og fagansvarlig Kristian Ertnes. Om de også er sykkelinteressert? Gjett om! Ertnes var tidlig veldig inspirert av hvordan de bygde terrengsykkelstier i Nord-Amerika. (Foto: Runar F. Daler)

Vil gjøre syklistene så gode som mulig

Når det først skal lages terrengsykkelstier og pumptracks, så er det er selvsagt en fordel at de som utfører jobben har greie på sykling. Og nettopp det er altså Rekkjes konkurransefortrinn.

– Altså, setter man bare en helt vanlig anleggsmaskinfører inn i denne jobben, så vil jo ikke vedkommende ha den samme forståelsen for hvordan det er å faktisk bruke stien til sykling. Man bør ha innsikt i hvordan man best mulig kan få stien til å lede syklistene dit det er planlagt. Målet er å gjøre syklistene så gode som mulig; at de kommer i flytsonen og føler mestring, samtidig som det skal være litt utfordrende, forteller daglig leder Njål Sund.

Dette er Rekkjes favorittmaskin, 3,5-tonneren Takeuchi TB138 FR. Bommen kan nemlig, som Markus Nore Kveim viser her, flyttes ut til siden og dras den helt opp inntil hytta. På den måten tar den minst mulig plass, noe som er helt essensielt når det er tett mellom trær og annen vegetasjon. Bedriften har nemlig som mål å lage et minst mulig avtrykk i naturen. (Foto: Runar F. Daler)

Pumptrack – den nye ballbingen?

– Vi er for øvrig ikke bare utførende entreprenør, men også prosjekterende. Vi tegner nemlig stiene og pumptrackene selv. I tillegg er vi vel den første bedriften som har vært villig til å reise rundt i hele landet og bygge dette, fortsetter Sund, som nærmest ikke ser noen begrensninger når det gjelder markedet for disse sykkelanleggene.

– Vi er jo veldig stolte av de anleggene vi bygger – enten det dreier seg om stier eller pumptracks. De beste pumptrackene er en slags kombinasjon av skateanlegg og sykkelbane. De er relativt små, kompakte og vedlikeholdsfrie. Vi mener markedet for dette er mer eller mindre ubegrenset. Hver eneste park, skolegård eller bygdesentrum kan jo ha en egen pumptrack. Det kan rett og slett bli den nye ballbingen. Vi kommer nok til å jobbe mye med skisentre framover, som alle vil ha sykkelanlegg, men vi får også stadig henvendelser fra boligprosjekter som ønsker å gjøre boligområdene mer attraktive med en pumptrack.

Denne pumptracken ligger like nedenfor den nye sykkelstien i Kaupanger. Rekkje bygde den i 2018, men den ble asfaltert først i 2020. Det er superviktig at finishen på asfalten er så «smooth» som mulig, forklarer Henrik Ulleland. (Foto: Runar F. Daler)

På hjemmebane

Tilbake i skogen ved Kaupanger er Henrik Ulleland og Markus Nore Kveim ivrige i gang med byggingen av den nye stien, hvor Sogn Terrengsykkel er byggherre.

– Dette er en forholdsvis liten stirunde, med lav vanskelighetsgrad, så den skal være overkommelig også for dem som kanskje aldri har sykla før. Vi ønsker å gjøre terrengsykling til en tilgjengelig naturopplevelse for alle, og at terskelen for å begynne med det skal være så lav som mulig. Vi har bygd stier og pumptracks over hele landet, fra Tromsø i nord til Farsund i sør, men det er veldig sjelden vi gjør noe her i området. Derfor er det veldig stas å kunne bygge dette på hjemmebane, sier Ulleland fornøyd.

– Dette er jo også noe jeg virkelig har lyst til å jobbe med. Tidligere var jobb omtrent det samme som skole for meg; med andre ord, helt grusomt. Skolegangen var et mørkt kapittel for meg. Det handlet om å møte opp og sitte stille i timene, og få dårlige karakterer fordi jeg løste ting på feil måte. Det var sånn jeg trodde jobb måtte være også – en tidstyv som man helst vil slippe unna. Men dette er virkelig noe jeg brenner for og trives med, smiler han.

Sykkelstien Rekkje bygger ved Kaupanger har lav vanskelighetsgrad, så den skal være overkommelig også for dem som kanskje aldri har sykla før. Bedriften ønsker å gjøre terrengsykling til en tilgjengelig naturopplevelse for alle. (Foto: Runar F. Daler)

Spesialmaskiner

I gravemaskinen sitter Markus Nore Kveim. Det er en 3,5-tonns Takeuchi TB138 FR, og han manøvrer den smidig mellom trær og busker mens han planerer ut den nye stien. Valget av maskin er ikke tilfeldig.

– Denne maskinen er superviktig for oss. Den har en såkalt FR-funksjon, som gjør at man kan flytte bommen ut til siden og dra den helt opp inntil hytta. På den måten tar den minst mulig plass, noe som er helt essensielt når vi jobber ute i naturen hvor det er tett mellom trær og annen vegetasjon. Vi har som mål at vi skal lage et minst mulig avtrykk i naturen, og dermed er vi avhengige av maskiner og utstyr som fungerer til dette, forklarer Kveim.

– Det er kun Takeuchi som har denne typen maskiner, og vi har to av dem – denne og en 5,5-tonner. Nå har dessverre 3,5-tonneren gått ut av produksjon, og det er nesten litt krise. Vi skulle nemlig gjerne hatt flere av dem, og de er heller ikke mulig å få leid inn, sier han.

«Smooth» asfalt

I og med at markedet for sykkelstier og pumptracks er ganske nytt her i landet, har Rekkje stiutvikling i stor grad måttet finne løsninger på det meste selv.

– Da Rekkje ble etablert var det jo ikke et marked for dette, så det er mye vi har måttet tilegne oss av kompetanse selv. Asfaltering av pumptracksene, for eksempel. Sykkelopplevelsen er tett knyttet opp mot formene på banen, og det å asfaltere komplekse buer og former er rett og slett kompetanse som vi ikke kan leie inn, forteller Ulleland.

– Det er også superviktig at finishen på asfalten er så «smooth» som mulig. Vi har dermed blitt nødt til å lære oss å gjøre dette bedre enn alle andre. Da er det også gøy at vi har fått tilbakemeldinger om at det er få i verden som har like god kompetanse som oss på asfaltering av pumptracks, sier han.

Rekkje håper pumptracken kan bli den nye ballbingen. Her koser unge syklister seg på en pumptrack Rekkje har bygd i Myrkdalen i Voss. (Foto: Rekkje Stiutvikling)

Utviklet egen håndbok

– Andre utfordringer er drenering og tele om vinteren. Vi er jo inspirert av teknikkene fra Nord-Amerika, og også Australia og New Zealand, men ingen av disse landene har de samme vannutfordringene som vi har her. Derfor må vi ha mer fokus på grøfter, rør og drenering. Og vi bruker vanvittig mye tid på komprimering, fortsetter Ulleland.

– Vi har faktisk utarbeidet vår egen håndbok, som etter hvert har blitt ganske så omfattende. Der har vi lagd oss en del regler, metoder og prinsipper, både når det gjelder stibygging og pumptracks.

Sti Stiutvikling

– Hva med navnet, da? Hvorfor Rekkje Stiutvikling?

– Det var et etablert terrengsykkelmiljø her i Sogndal da vi starta opp, og en klubb som kalte seg Rekkje Riders. Vi hadde lyst på et navn som viste vår lokale tilhørighet her i Sogndal, og vi ville gjerne ha et norskklingende navn, i motsetning til flere av våre konkurrenter som har valgt engelske løsninger, forklarer gründer Kristian Ertnes.

– Ordet rekkje er et gammelt sogneuttrykk som faktisk betyr sti eller dyretråkk, som i gamle dager gjerne gikk fra gårdene og ut i landskapet, og ble brukt til å ta buskapen til fjells. Så egentlig heter vi faktisk «sti stiutvikling», avslutter Ertnes med en god latter.