VA-bransjen har i mange år jobbet for en egen sektorlov, hvor ansvaret ligger hos ett departement. I en paneldebatt under Arendalsuka, lovte Arbeiderpartiets representant å gå rett til statsministeren for å få fortgang i prosessen.
I kjølvannet av den siste tids ekstremvær, arrangerte Norsk Vann en paneldebatt under Arendalsuka, med tittelen «Nødvendige investeringer i vann og avløpssektoren – har kommunene og staten evnen og viljen?».
Etterslep på 330 milliarder
– Rent vann i springen er nok noe vi har vært vant til å ta for gitt, innledet direktøren for Norsk Vann, Ragnhild Aalstad, før hun minte om den siste tids hendelser som viser at dette ikke er noen selvfølge.
– Vi vet at denne tjenesten utfordres av stadig flere forhold. Det siste så vi fra Hedmarken, som en konsekvens av «Hans», da urenset kloakk rant ut i Mjøsa som følge av overbelastning av ledningsnettet. En annen utfordring er kapasiteten i ledningsnettet når det er tørt, hvor man oppfordrer folk til å spare på vannet, til frustrasjon og irritasjon for enkelte, som mener at dette er en tjeneste de har betalt for. En tredje type utfordring kan være trusler mot infrastrukturen, sa hun til forsamlingen.
Videre viste hun til en rapport fra Norsk Vann, som beskriver et etterslep på 330 milliarder kroner for å sikre denne infrastrukturen. I tillegg kommer EUs avløpsdirektiv, som er under revidering, hvor mye tilsier at det må ytterligere investeringer til for å tilfredsstille kravene.
DEBATT: Fra paneldebatten Norsk Vann arrangerte under Arendalsuka. Fra venstre: Thomas Langeland Jørgensen (Norsk Vann), Eivind Trædal (MDG), Siri Gåsemyr Staalesen (AP), Kjetil Bjørklund (KS), Kari Sofie Bjørnsen (Høyre), Julie Brodtkorb (MEF), Morten A. Meyer (Huseierne) og Ragnhild Aalstad (Norsk Vann). (Foto: Norsk Vann)
Staten må med på laget
Morten A. Meyer, generalsekretær i Huseierne, frykter gebyrøkningene på vegne av landets innbyggere.
– Det er åpenbart at det å få orden på en samfunnskritisk infrastruktur som vi over mange tiår har stelt dårlig med, blir tvingende nødvendig. Siste ukes hendelser er bare en bekreftelse på det. Men det kommer til å koste vanvittig mye penger, sa han.
– Vann er det viktigste næringsmiddelet vårt, og vi forstår at vi må betale for det. Men det er vanskelig å tenke seg at den kostnadsøkningen som kommer, ene og alene skal finansieres gjennom økte gebyrer. Det vil knekke husholdningsøkonomien til ganske mange husholdninger. Vi mener også at dagens finansiering, gjennom selvkostregimet, premierer ineffektivitet og manglende innovasjonsevne. Derfor må man begynne å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Vi får ikke løst dette uten at staten blir med på laget.
Trenger én ansvarlig statsråd
Administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb, mener ansvaret for vann- og avløpssektoren må legges hos ett departement.
– Det er våre medlemmer som utfører jobben, og de ser veldig godt hva som mangler for å få et vann- og avløpsnett som er rigget for fremtiden. For det første trenger alle kommuner bedre oversikt over hvordan det står til der ute. Videre er det utrolig mange forskjellige normer rundt i kommune-Norge som man skal forholde seg til. Det å få én felles standard – en overordnet sektorlov – trengs for å effektivisere dette. At vi får ett departement og én statsråd som har det konstitusjonelle ansvaret, sa hun.
Kan bygge en voll med stortingsmeldinger
Eivind Trædal, gruppeleder for MDG i Oslo, kunne fortelle at det i Oslo ble vedtatt å etablere en reservevannforsyning allerede i 1948, men det er først nå dette faktisk skjer.
– Det sier jo litt, at det tar 80 år å få bygget en ny vannforsyning til en by hvor 90 prosent av innbyggerne vil miste alt drikkevannet i løpet av noen timer, dersom Maridalsvannet skulle ryke. En sikkerhetsrapport fra beredskapsetaten viste at den største trusselen mot Oslo var frafall av vann, med pandemi på andreplass, sa han.
– Når det gjelder Statens ansvar, er det ganske frustrerende med alle stortingsmeldingene som kommer. Det kom en om klimaberedskap før sommeren. Hva står det om flomsikring og skredsikring der? Jo, punkt én var at det skal det komme en ny stortingsmelding om det. Med mindre man tar alle disse stortingsmeldingene og bygger en voll mot elva med dem, så hjelper det fint lite. Her er man bakpå fra regjeringens side.
SMS til Støre
Arbeiderpartiets representant i debatten, stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen, fikk spørsmål fra ordstyrer Thomas Langeland Jørgensen i Norsk Vann om hvordan arbeidet går med en sektorlov for vann og avløp. For det står nemlig i Hurdalsplattformen at regjeringen blant annet skal fremme forslag om en slik sektorlov.
– Dette er en av helseminister Ingvild Kjerkols hjertesaker, og hun har gitt beskjed om at vi skal gå gjennom målene for vann. Det tverrsektorielle samarbeidet er igangsatt, så dette er ikke noe vi venter på. Det er i gang, sa hun.
– Det er kjempefint. Men jeg vet hvilke problemer helseministeren møter på. For når hun ønsker å få igjennom en sektorlov, som vil gå innom omtrent alle departementer, bortsett fra forsvars- og utenriksdepartementet, så treneres det, svarte Julie Brodtkorb.
– Jeg har derfor en bønn til deg; at du på gruppemøtet til Arbeiderpartiet, utfordrer Jonas Gahr Støre til å engasjere seg i dette. For jeg tror at nettopp nå, etter «Hans», så har vi et momentum. Man må ha engasjement fra partilederne i regjering, og i særdeleshet øverste leder, for at departementene vil godta en sektorlov, oppfordret hun Gåsemyr Staalesen.
– Da venter jeg ikke på gruppemøtet. Jeg sender en SMS: «Ny sektorlov nå!» sa Gåsemyr Staalesen.
– Hvis det er sånn at vi nå har blitt lovet statsministerens engasjement for en sektorlov, så har vi endelig kommet et skritt videre på denne Arendalsuka. Lengre enn de seks foregående jeg har vært med på, svarte Brodtkorb med et smil.
– Vil bli prioritert
Anleggsmaskinen er nå spent på om Gåsemyr Staalesen har sendt denne SMS-en til statsministeren, og om arbeidet med sektorlov dermed har kommet noe lengre.
– Ja, jeg sendte en SMS etter debatten, men i og med at vi er midt i valgkampen sendte jeg den til statssekretæren til Jonas. Jeg fikk svar om at statsministeren er personlig svært opptatt av denne saken. Han har jo selv vært helseminister, og fikk da på nært hold se viktigheten av god vannkvalitet. Så dette arbeidet vil bli prioritert, sier Siri Gåsemyr Staalesen på telefon til Anleggsmaskinen.
– Det står i Hurdalsplattformen at vi vil fremme forslag om en sektorlov for vann, så dette er noe regjeringen har fokus på og vil jobbe for. Vi i kommunalkomiteen i Arbeiderpartiet er også svært opptatt av dette, og jeg skal personlig følge opp med statsråden at dette arbeidet får god progresjon, så fort vi er samlet igjen i Stortinget i oktober.