Ras, flom og ekstremvær øker – mener regjeringen alvor med forebygging?

Regjeringen sier vi må forberede oss på å møte flere alvorlige flom- og skredhendelser, men mener de alvor? Det spør Nasjonal rassikringsgruppe seg i denne kommentaren:

Nasjonal rassikringsgruppes styre gjennomførte nylig en reise til områder i Innlandet som ble kraftig herjet av oversvømmelser, utglidninger og ras under ekstremværet «Hans» i august i år. Gausdal kommune og Innlandet fylkeskommune viste fram de enorme ødeleggelsene i en av mange kommuner som ble rammet.

Klimatilpasning av infrastruktur

– Nasjonal Rassikringsgruppe mener Staten bidrar i altfor liten grad når det gjelder klimatilpasning, forebygging og sikring av veger som er helt sentrale som framføringsårer i fredstid og i krise og krig. Det sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling, leder i Nasjonal rassikringsgruppe.

Beredskapen vår er avhengig av at vegene er fremkommelige, sikre og åpne. Naturfarer som ras og skred – som også Østlandet smertelig erfarte under ekstremværet «Hans» – truer våre fremføringslinjer og livsnerver for samfunnet sør-nord, øst-vest. Klimaendringene vil gi mer rasproblematikk framover. Skredsikring, forebygging mot ekstremvær og naturfarer som ras og flom er klimatilpasning i praksis.

Leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Jenny Følling. (Foto: Nasjonal rassikringsgruppe)

Imponerende innsats lokalt og regionalt

Det var svært imponerende for Nasjonal Rassikringsgruppe å se hvor mye befolkning, kommune og fylkeskommune har gjort for å få normaliteten tilbake og transportinfrastrukturen på plass igjen etter at «Hans» hadde herjet fra seg. Utfordringen er at arbeidet koster enormt med menneskelig innsats og store summer. Penger som legges ut med håp om kompensasjon fra storsamfunnet, men som kanskje ikke kommer. Det haster å få systemer som hensyntar naturfare og beredskap over hele landet og som også tydelig plasserer ansvaret mellom myndighetene.

Håp om handling?

Regjeringen er i gang med en ny stortingsmelding om flom og skred, etter flere alvorlige flom- og skredhendelser og påfølgende oppdatert kunnskap de siste ti årene. Den 27. oktober skal Nasjonal rassikringsgruppe delta på innspillsmøte på Hamar. Vi er glade for at Regjeringen anerkjenner at dagens regelverk, ansvarsforhold, ordninger og praksis må gjennomgås. Politikken på flom- og skredområdet må oppdateres slik at samfunnet står bedre rustet i møte med fremtidige hendelser.

Veibroen er borte og store løsmasser og skog ligger fortsatt i elva. (Foto: Nasjonal rassikringsgruppe)

– I lys av dette blir det merkelig at Regjeringa bare leverer en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesveg i sitt forslag til Statsbudsjett for 2024. I praksis gir dette mindre til rassikring og naturfare når prisstigningen er så høy. For riksvegene ser det ikke bedre ut. Det haster å sikre riks- og fylkesvegene våre og jeg håper at flertallet på Stortinget ser alvoret og vil handle, sier Følling.

Nasjonal rassikringsgruppe gjentar derfor kravet om en opptrappingsplan for rassikring. Målet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesvegene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene.