Veidirektøren: – Kroner og øre ikke viktigst nå

– Fortsatt har vi alle mann til pumpene. Det viktigste nå er å ta vare på verdiene, og åpne veiene.

Det uttaler veidirektør Ingrid Dahl Hovland i en pressemelding. Lørdag var hun på en rundreise til flomrammede områder i Innlandet.

Hele landet har denne uken sett bildene av skadde veger, bruer og annen infrastruktur. Men fortsatt er det for tidlig å si hva ekstremværet Hans vil koste.

Tidkrevende arbeid

– Sammen med våre dyktige entreprenører går vi inn i skadde området, etter hvert som de defineres som sikre. Vi ønsker å få åpnet flest mulig veier så snart som mulig, men det er samtidig viktig å understreke at vi aldri går på akkord med sikkerheten for arbeiderne, forsetter Hovland.

– Det kan ikke understrekes nok at det er stort og tidkrevende arbeid å få oversikt over skadene, og at vi må gjøre grundige vurderinger får vi kan fastslå om områdene er trygge å gå inn i.

At vannet er borte, betyr nemlig ikke at veien er OK. Det kan være betydelige underliggende og usynlige skader.

– I tillegg til faglig dyktighet sitter entreprenørene på lokalkunnskap som er uvurderlig i en dramatisk situasjon som denne, sier Hovland som også roser trafikanter som har fulgt råd fra myndighetene.

Er veinettet godt nok dimensjonert?

Det har kommet spørsmål om veinettet er godt nok dimensjonert for ekstremvær.

– Vi kommer ikke til å kunne dimensjonere oss bort fra alle værhendelser. Veinettet vårt er bygd i en tid hvor både forventningene til åpningstid, transportbehovet og sårbarheten var annerledes, og klimakonsekvensene var mindre, sier Hovland.

Når Statens vegvesen bygger opp igjen, så er det naturlig å stille seg spørsmålet om vi skal være på samme sted, samme høyde, samme metode, heter det i pressemeldingen.

– På rv.3 i Østerdalen ser vi at det er et forholdsvis kort område som stenger hele veistrekningen, og som vi sannsynligvis vil gjøre endringer på for å redusere sannsynligheten for at det skjer igjen.

– Og vi har eksempelvis stikkrenner med diameter på over 2,5 meter som har fungert problemfritt siden 80-tallet. Det sier noe om hvilke vannmengder vi har hatt å gjøre med nå.

– Men uansett hvordan vi bygger opp så må vi ikke glemme å ta vare på det vi har. Det er mange veier som ikke er stengt akkurat nå – nettopp fordi stikkrennene var rensket, forberedelser var gjort, vedlikeholdet var tatt. Det gjøres ikke av seg selv. Det gjøres av lokalt kompetente folk i Veivesenet og fylkene, som samarbeider med lokale små og store entreprenører, med støtte fra sentrale fagmiljøer i Veivesenet, NVE, Met, DSB osv.
Den beredskapen kan du ikke bygge når du trenger den, den må bygges, vedlikeholdes og trenes over tid, fortsetter Hovland.

– Vi kan ikke bygge oss ut av alle hendelser. Det vi må gjøre er å gjøre så mye vi kan på fysisk sikring og robusthet, ha så godt prognosegrunnlag som mulig for å kunne sette så presis beredskap som mulig i forkant, og ha god beredskapsevne for å håndtere at det som skjer får så liten konsekvens og så kort varighet som mulig, avslutter veidirektøren.