Denne uka legger Statens vegvesen asfalt på den nye riksveibroa helt nord i Østerdalen på rv. 3 i Kvikne. Broa er verdens første bilbro som er laget med automatisert og robotisert lasersveis-teknologi.
Den 48 meter lange broa er laget med ett spenn, og ruver ikke i terrenget, men teknologien som er brukt i produksjonen av stålelementene, gjør den beskjedne broa til en verdenssensasjon i brosammenheng.
– Robot lasersveis-teknologien er et trippelt kinderegg som kan revolusjonere norsk og internasjonal brobygging, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, i en pressemelding.
Dobbelt så sterk
I februar 2022 åpnet Frønes gang- og sykkelveibro i Åfjord kommune i Trøndelag. Nå har Statens vegvesen og teknologibedriften Prodtex Industri AS på Sunnmøre tatt steget videre mot framtidens brobygging.
I vinter gjennomførte Sintef og DNV (Det Norske Veritas) en omfattende fullskala test av robot lasersveisede broeelementer med svært gode resultater.
I testhallen til DNV i Bærum ble broelementene utsatt for trykk på 25 tonn og 38 tonn. Trykket er mye større enn trykket fra akslingene til et tungt kjøretøy.
DNV testet broelmentene ved å kjøre et stempel opp og ned døgnet rundt.
Etter mer enn million sykluser kom materialbruddet da de kjørte testen med 25 tonn trykk.
Bruddet kom i stålet og ikke i sveisen. Ved 38 tonn kom det brudd etter 700 000 sykluser.
– Metoden gjør lasersveisen minst dobbelt så sterkt som en tradisjonell sveiseskjøt, sier sjefingeniør Cato Dørum i Statens vegvesen.
– Hva betyr dette for framtidens produksjon av stålbroer?
– Det gjør at vi kan bruke mindre stål, og oppnå samme styrke og holdbarhet i stålbroene. Den to kilometer lange Julsundbroa på Møreaksen er planlagt å veie 18 000 tonn. Med den nye robot lasersveis teknologien kan vi slanke broa med 1000 tonn, sier Dørum.
Les også: Teknologi som kan revolusjonere norsk og internasjonal brubygging
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, mener supersveisen til Prodtex er et kinderegg: Det sparer tid, penger og klima. Hans Olav Rovde er plassjef i Prodtex. (Foto: Statens vegvesen)
CO2-kutt
Ifølge meldingen kreves det mindre energi til lasersveising enn tradisjonell sveising. Det gir mindre utslipp av CO2 under produksjon.
Den nye teknologien åpner også for produksjon i Norge i stedet for at arbeidet skjer i lavkostland, med påfølgende lang og energikrevende transport.
Store broer som Hardangerbroa og Hålogalandsbroa ble laget i Kina.
– Broene på Tynset og Åfjord kan bane veien for en svært spennende utvikling av nye og langt større broer som er produsert i Norge, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Elverhøy bro i Sunndal er under produksjon. Nå vurderer Veivesenet å bruke samme teknologi for flere av broer. Det er teknisk mulig å bygge Julsundbroa og andre av broene som krysser fjorder på E39 med denne metoden.
Les også: Tar automatisert lasersveising for bruer ett steg videre
Nytt industrieventyr
– Jeg tror vi ser starten på et nytt industrieventyr her på Sunnmøre. Dette er teknologi for framtidens broer. Jeg synes det er flott at Statens vegvesen har bidratt tungt inn i arbeidet med å jobbe fram nye teknologiske løsninger for fjordkryssinger sammen med Prodtex, sier Davik.
Statens vegvesen og Prodtex har videreutviklet kjent teknologi som brukes i skips- og verftsindustrien og i bilindustrien.
Behovet for den nye teknologien er utløst av planene om å bygge flere lange broer langs E39 på Vestlandet og i Møre og Romsdal.
Den nye teknologien kan brukes på alle former for stål. Den kan brukes på alle typer broer i stål enten det er flytebroer, hengebroer og bjelkebroer som Ya bro.
– Teknologien kan komme broer på hele veinettet til gode, sier Davik.