En halv million tonn asfalt skal legges på riksveiene i år. For å få asfaltoppdrag hos Statens vegvesen må man også konkurrere på klima- og miljøkrav.
I alt har Statens vegvesen inngått 24 kontrakter for årets asfaltsesong. Disse har en verdi på til sammen ca. 800 millioner kroner.
Starten på asfaltsesongen varierer ut fra lokale forhold, men den begynner som regel i mai når telen er ute av bakken. Enkelte steder er asfaltentreprenørene allerede ute på veien.
Internasjonal interesse
I 22 av årets 24 asfaltkontrakter er CO2-utslipp vektlagt ved tildeling av kontraktene. Tidligere var det vanlig å ha lavest pris som tildelingskriteriene på asfaltkontraktene, men nå stiller Statens vegvesen klima- og miljøkrav i kontraktene.
– Norge er verdensledende når det gjelder klimakutt for asfalt. Statens vegvesen ligger an til å redusere CO2-utslippene på asfalt med 70 prosent innen 2030, sier Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesen, i en pressemelding.
Tre av asfaltkontraktene er pilotkontrakter, hvor en kombinasjon av asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris avgjorde hvilken entreprenør som vant anbudet. Entreprenørene kan selv velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får.
– Asfaltens levetid er viktig, og sammen med bransjen jobber vi for å bedre varigheten. Det er positivt både med tanke på kostnader og utslipp. I disse kontraktene nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, sier Lunaas.
Den «grønne» asfalten har blitt lagt merke til – også utenfor Norges grenser.
– Internasjonalt har vi blitt lagt merke til. Vi merker at mange er interessert i hva vi har gjort og hvilke grep vi har tatt for å redusere utslippene knytte til asfalt. Det er selvfølgelig moro, sier han.
Planlegger asfaltleggingen fire år frem i tid
Hvert år måler Statens vegvesen dekketilstanden på alle riksveiene. Nøyaktige data om spor og jevnhet i asfaltdekket samles inn, og de kan se hvordan tilstanden utvikler seg.
– Vi har gode planer for asfaltleggingen, og vi jobber etter en fireårig vedlikeholdsplan, forklarer teamlederen for asfalt.
Statens vegvesen har foretatt årlige målinger helt siden 1990, og har derfor svært god oversikt over dekketilstanden på veinettet.
– Selv om vi har en plan for asfaltleggingen kan det forekomme endringer. Hvis det i løpet av vinteren har oppstått skader asfaltdekket, kan det bli aktuelt å omprioritere eller å justere omfanget.
Kompenserer for prisstigningen
Asfaltbransjen er som resten av samfunnet rammet av høy prisstigning. Bindemiddelet bitumen har blitt dyrere sammen med flere andre innsatsfaktorer.
– Nytt i år er at Statens vegvesen som byggherre kompenserer for prisutvikling i henhold til SSB-indeks for asfalt. Tidligere har vi bare gitt kompensasjon for prisstigning for bitumen. Helt konkret betyr dette at Statens vegvesen tar mer av prisrisikoen, forklarer Lunaas.