Gamle, slitne Brøyt-maskiner blir så gode som nye etter noen runder med kjærlighet i verkstedet til Kjell Skurve (78) ved Ålgård på Jæren.
De klassiske gravemaskinene, som ble produsert på Bryne, har vært en viktig ingrediens i Kjell Skurves lange liv i anleggsbransjen. Så viktig, at han selv som pensjonist bruker mesteparten av sin tid på dem.
– Jeg har jo hatt så mange Brøyter opp gjennom, og jeg tenkte det ville vært gøy å sette i stand en gammel maskin. De ligger jo til salgs på nettet, så de er ganske lette å få tak i. Det begynte med en 16-tonns X21TL II, 1981-modell. Senere har jeg satt sammen en til av samme typen, og en 45-tonns X45, 89-modell, som jeg akkurat er ferdig med. Og snart går jeg løs på enda en X21TL II, denne gang en 1982-modell, forteller Kjell Skurve.
Første maskin var Brøyt
Vi møter ham på hjemme på Skurve ved Ålgård, der han har bodd hele sitt liv. Gården han vokste opp på har vært i familien i generasjoner, og Kjell var aldri i tvil om hva han skulle begynne å jobbe med.
«Min første egne maskin, som jeg kjøpte i 1969, var en Brøyt X2B.»
– Jeg gikk sju år på folkeskolen, og så var det rett ut i arbeid. Jeg var jo vant til gårdsarbeid, og hadde allerede pløyd mye med traktor. Etter hvert begynte jeg også å kjøre traktorgraver for en annen her i området. Så, i 1965, da jeg var 20 år gammel, begynte jeg å kjøre Brøyt, forteller Kjell engasjert. Og den må ha falt i smak, for det gikk ikke lang tid før han gikk til anskaffelse av sin egen Brøyt.
– Min første egne maskin, som jeg kjøpte i 1969, var en Brøyt X2B, en 12-tonner på hjul. Samtidig startet jeg min egen bedrift, forteller han.
– Fantastiske maskiner
– Hvorfor valgte du å kjøpe en Brøyt den gangen?
– Det var jo nesten ikke noe annet å velge mellom. Og Brøyt var jo klart først ute med hydrauliske gravemaskiner her i landet. Det var fantastiske maskiner, med utrolig bra kvalitet. Den gangen var det forresten veldig enkelt å kjøpe en anleggsmaskin. Prisen man fikk, var det som gjaldt; det var ikke noe pruting og annet tull. Ikke var det noe særlig ekstrautstyr å snakke om heller. Det var lettvint og greit.
Pensjonist – men fremdeles på jobb
Kjell Skurve drev for fullt med sitt eget firma for inntil et par-tre år siden, da han begynte å trappe ned.
– På det meste hadde jeg tre ansatte, i tillegg til meg selv. Til å begynne med drev jeg mest med nydyrking, men senere jobbet jeg mye for kommunen i mange år, med blant annet byggefelt og vannledningsnett. Jeg har vært borti det meste av typisk maskinentreprenørvirksomhet opp gjennom årene. Jeg har forresten ikke gitt meg helt ennå – senest i forrige uke var jeg på en liten jobb. Men jeg tar ikke på meg så mye lenger, forteller han.
– Etter at jeg trappet ned, overtok sønnen min maskinene og lokalene, men jeg får naturligvis disponere verkstedet her så lenge jeg vil, forteller han. Og godt er det, for det er der inne magien skjer; Kjell omvandler de gamle, rustne Brøytene til skinnende prakteksemplarer av noen gravemaskiner.
Heftig budrunde
Da Anleggsmaskinen er på besøk, står den nyrestaurerte 45-tonneren, Brøyt X45, og skinner om kapp med Skurve selv. Vi var imidlertid noen dager for sent ute til å få se 16-tonneren X21TL II i all sin prakt, for den hadde han akkurat solgt.
– Jeg husker nesten ikke hvor mange Brøyter jeg har kjøpt nå. Det er fremdeles mange maskiner som er mer eller mindre «i live» der ute, og mange averteres også på nett, blant annet finn.no. Denne store X45, ble det bare produsert et tjuetalls av totalt, så den er ganske spesiell. Jeg måtte gjennom en skikkelig budrunde for å sikre meg den, sier han og peker på den strøkne 45-tonneren i verkstedet. Den var på ingen måte like strøken da han hentet den.
– Den er fra 1989 og har vært på en liten Europa-turné. Den ble først solgt på Bauma i München da den var ny, før den endte opp i England. Senere var det en fra Karmøy som kjøpte den og hentet den hjem til Norge, før ble den solgt videre til en ved Sognefjorden, som jeg igjen kjøpte den av, forteller Kjell.
– Brøyt var så langt framme
I likhet med de andre Brøytene, har Kjell Skurve plukket X45’en helt fra hverandre. Deretter har det lokale firmaet Høgstø Sandblåsing og Lakk sørget for at alle delene har blitt sandblåst, grunnet og lakkert på nytt, før han har satt alt sammen igjen. I tillegg har han skiftet ut mange deler, som for eksempel belter, slanger og filtre.
– Jeg har fått tak i tegninger som beskriver hvordan alt henger sammen, som har vært til god hjelp. I tillegg finnes det en voldsomt god delekatalog, og bare ved hjelp av den kan man i prinsippet sette sammen en hel maskin. Nå som jeg har gjort dette noen ganger, pluss at jeg jo kjenner disse maskinene så godt etter å ha hatt så mange av dem gjennom årene, så klarer jeg det meste uten tegninger. Men de er gode å ha i bakhånd, forteller han, og sier at det tar mellom ett og to år fra han begynner å skru en maskin fra hverandre, til den er helt ferdig, god som ny.
«Jeg har jo så mange deler her, at jeg sikkert kunne satt sammen et par maskiner til.»
– Brøyt var så langt framme! På denne maskinen kan man til og med slå ned hele siden hydraulisk, og på den måten komme lett til motoren ved behov. Det er utrolig praktisk! En annen ting, er den fantastiske Brøyt-stigen, som trekker seg automatisk opp under hytta nå den ikke er i bruk, sier han.
Går i gang med nytt prosjekt
Alderen til tross, Kjell Skurve har ikke tenkt å gi seg med sin lidenskapelige hobby helt ennå. På gulvet ved siden av den strøkne 45-tonneren ligger starten på hans neste prosjekt.
– Dette er bommen på en X21TL II, 1982-modell. Og den har en litt spesiell historie. Det var nemlig en kar som etterlyste akkurat denne maskinen spesielt, fordi faren hans hadde kjøpt den i sin tid og brukt den i Kongeparken. Ved nærmere undersøkelse, viste det seg at jeg faktisk hadde kjøpt akkurat denne maskinen på Østlandet. Så den skal jeg gå i gang med nå, forteller han med et smil.
– Når jeg er ferdig med den, så kan det hende jeg gir meg. Men man skal «aldri si aldri». Jeg har jo så mange deler her, at jeg sikkert kunne satt sammen et par maskiner til. Og jeg følger jo litt med på nettet fremdeles.
– I min beste alder
– Hvordan er det med deler til disse maskinene? Er det vanskelig å få tak i?
– Nei, deler er ikke noe problem. Det meste får jeg tak i hos Rogaland Maskinservice. Setene kjøper jeg hos en på Klepp som kaller seg Setedoktoren. Resten får jeg tak i via «kjennskap og vennskap». Det eneste jeg sliter litt med akkurat på dette nye prosjektet, er et lofilter, men jeg skal nok få det til på en måte, sier han.
– Hvorfor gjør du dette, egentlig? Det er jo være både tidkrevende og slitsomt?
– Ja, det er ikke for å tjene penger, i hvert fall, sier han og ler.
– Det er vel i grunnen noe jeg bare gjør for moro skyld. En hobby. En lidenskap. Og det er jo mye bedre enn bare å sitte hjemme og se på fjernsyn. Ikke er det så slitsomt heller, egentlig, for jeg bruker jo trucken til å heise delene med. Litt fysisk arbeid er det jo, men så lenge jeg er i «min beste alder», så går det fint, ler han.
– I tillegg er det litt sosialt, for det er ganske mange som har interesse for dette, og stadig vekk kommer det folk innom for å se litt og ta en kopp kaffe. Så må jeg jo innrømme at det er ganske «gildt» når jeg er ferdig med en maskin og den blir så fin. Det er virkelig verdt det!