Turnerende VA-messe med publikumstekke

I mars var VA-messene igjen på norgesturné. Totalt var ca. 1700 besøkende innom messene i Kristiansand, Bergen, Oslo og Trondheim.

VA-messene ble arrangert for første gang i 2018, da under navnet VA Tour Norge. Siden har konseptet både vokst og endret navn. I år var også var også Norsk Vann og Nasjonalt senter for vanninfrastruktur med på turneen. Flere nye, store utstillere var også med for første gang.

– Mer komplett messe

– Vi skal arrangere disse messene hvert år, og vi ønsker at det skal være en viktig møteplass for kompetanseutveksling innen VA-bransjen. Besøkstallene i år er kjempebra, og ligger langt foran fjoråret, sier Terje Røising når vi møter ham på den første av de fire VA-messene, i Kristiansand. Han er assisterende daglig leder i VA- og VVS-produsentene VVP, som arrangerer VA-messene.

Annonse

– I Oslo, som naturlig nok er den største av de fire, er det drøyt 550 forhåndspåmeldte, mens det i Bergen og Trondheim ligger på omtrent halvparten. Her i Kristiansand var det drøyt 250 forhåndspåmeldte, men det har jo også kommet en god del uanmeldte, så det har nok vært godt over 300 mennesker her så langt i dag. Nytt av året er at det er åpnet for utstillere som ikke er medlemmer i VVP. Dette gjør at vi får å få en enda mer komplett messe, som favner enda bredere enn tidligere. Det er jo en fordel for alle; både utstillerne selv og de besøkende, sier han.

Totalt fant rundt 1700 mennesker veien til de fire VA-messene i Kristiansand, Bergen, Oslo og Trondheim. (Foto: Runar F. Daler)

Strålende fornøyd

– Målet med messen er som sagt å skape en tradisjon, slik at dette er den naturlige møteplassen for VA-folket hver vår, med kompetanseutveksling og presentasjon av nyheter og gode løsninger. Vi ligger så på etterskudd med vedlikeholdet av VA-installasjoner i Norge, så det å ha gode, intelligente produkter og løsninger blir mer og mer viktig, fortsetter Røising.

– Tilbakemeldingene vi har fått så langt har vært veldig gode; både utstillere og besøkende har vært positive og uttrykker at de har fått godt utbytte av dagen foreløpig. Så jeg er strålende fornøyd med arrangementet, sier han.

Teknisk direktør Terje Reiersen i Basal, var imponert over messa og antallet besøkende. Her viser han fram Basals betongrør av typen Varig, som skal ha lengre levetid og lavere CO₂-fotavtrykk enn konvensjonelle betongrør. (Foto: Runar F. Daler)

Ny utstiller imponert

Blant de nye utstillerne i år møter vi VA-kompetansebedriften Basal, og teknisk direktør Terje Reiersen.

– Det er første gang vi er med her, ja. Det er kjempebra for oss å få vist fram våre produkter og løsninger. Jeg er imponert over messa her så langt, og at det er så mange mennesker her, sier han.

– Her på standen har vi blant annet et stort fokus på gjenbruk av masser i VA-grøfter. Med gjenbruk av stedlige masser kan man redusere CO2-fotavtrykket med hele 70 prosent, sier han entusiastisk.

Gravefrie løsninger

Også Olimb Rørfornying AS er førstegangsutstillere på VA-messene.

– Vi fikk en forespørsel og sa selvfølgelig ja takk, smiler markedssjef Peer-Christian Nordby.

– Dette er en litt annen setting enn vi er vant til, og vi treffer nok litt andre mennesker her enn vi vanligvis gjør. I motsetning til de fleste andre utstillerne her, som selger produkter, er jo vi utførende.  Vi driver primært rehabiliteringsarbeid på vann- og avløpsnettet, forteller han, og det dreier seg altså om gravefrie løsninger.

– Det har vært en jevn økning i markedet for gravefrie rørrehabiliteringsløsninger, som vi jo var desidert først ute med på det norske markedet. Og man blir nok nødt til å ta i bruk mye gravefritt, dersom man skal prøve å få tatt igjen det enorme etterslepet på VA-nettet her i landet, sier han.

Man blir nok nødt til å ta i bruk gravefrie løsninger dersom man skal klare å ta igjen det enorme etterslepet på VA-nettet i Norge, ifølge smiler Peer-Christian Nordby, markedssjef i Olimb Rørfornying AS. (Foto: Runar F. Daler)

Overvannshåndtering

En bedrift som har vært med som utstiller alle årene på VA-messene, er Uponor AS.

– Vi er med, for her treffer vi flest mulig mennesker, og ikke minst grossister og kommuner. Det har vært bedre trøkk og mer folk her i dag enn de foregående årene, så det har vært veldig bra så langt, sier Rune Bergenshus, Svein Albertsen og Robert Osvaldsen i Uponor fornøyd.
På standen er det først og fremst løsninger for overvannshåndtering som står i fokus.

– Overvannsproblematikk blir stadig mer aktuelt med et klima i endring. Vi satser mest på sirkulær overvannshåndtering – altså fordrøyningsrør – men vi har også overvannskassetter.

– Det har vært bedre trøkk og mer folk her i dag enn de foregående årene, så det har vært veldig bra så langt, sier (fra venstre) Svein Albertsen, Robert Osvaldsen og Rune Bergenshus i Uponor. (Foto: Runar F. Daler)

Lego for voksne

Norsk Wavin er også en gjenganger på VA-messene, og på standen deres går det også i overvannsløsninger, men her er det kassettene som fremheves.

– Det blir jo stadig våtere og mer vær, og stadig mer krav til fordrøyning i prosjekter.  Vi var de første på det norske markedet med overvannskassetter, men det har kommet mange aktører etter hvert.

– Kassettene går kjapt og enkelt å montere – det er nesten som legoklosser for voksne. Det er også lett å inspisere og spyle i alle retninger etter at det er ferdig montert, forklarer Anders Aas Jensen, distriktsleder Sør, i Norsk Wavin.

Overvannskassettene er enkle å montere – nesten som legoklosser for voksne – ifølge Anders Aas Jensen, distriktsleder Sør, i Norsk Wavin. (Foto: Runar F. Daler)

Eldrebølge på VA-anlegg

Sentralt på VA-messene står seminarene, der de besøkende kan få nyttig faglig oppdatering. På programmet i år var blant annet Norsk Vann og Nasjonalt senter for vanninfrastruktur. Frode Skår, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Vann, fortalte at Norge står foran de største investeringsbehovene i historien. Som følge av dette vil vann- og avløpsgebyrene etter alt å dømme stige radikalt i årene som kommer.

– Norsk Vann ga ut en rapport i 2021, som viste et investeringsbehov i kommunal vann- og avløpssektor på 332 milliarder kroner fram mot 2040. Årsakene er blant annet behovet for å tilpasse infrastrukturen til klimaendringer. Det blir våtere vær, og kombinert med at vi bor stadig tettere, blir det stadig mer problemer med overvann. I tillegg har vi en eldrebølge på en del VA-anlegg rundt omkring i kommunene, sa han.

Tredobling av gebyrene

Videre fortalte han om EUs forslag til revidert avløpsdirektiv, som kommer til å gjøre det enda mye dyrere for norske kommuner, hvis det blir innført.

– Dette nye avløpsdirektivet tar i svært liten grad tar hensyn til norske forhold. Slik vi ser det nå, er det stor fare for at vi får veldig kostbare tiltak som ikke gir miljøeffekt. Dette investeringsbehovet kommer til å legge veldig press på gebyrene til innbyggerne. I Nordland for eksempel, ligger det an til en tredobling av dagens gebyrer, mens det her på Sørlandet ligger an til en dobling, sa Skår.

Frode Skår (t.v.) fra Norsk Vann og Sjur Tveite fra Nasjonalt senter for vanninfrastruktur holdt interessante innlegg under fagseminaret. (Foto: Runar F. Daler)

Vannsenter på Ås

Sjur Tveite, ved Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, informerte forsamlingen om status for det kommende vannsenteret på Ås.

– Vi rigger nå et anlegg der man skal trene på oppgaver som er relevante for drift og investeringer knyttet til ledningsnettet. Håpet er å bidra til at kommunene kan begrense noe av den gebyrøkningen som kommer, gjennom kompetanse og løsninger. Vi skal formidle eksisterende kunnskap, og utvikle ny kunnskap innen VA-faget. Vi skal koble det teoretiske og det praktiske sammen, sa Tveite.

– Vårt fokus er vanntransport, ledningsnettet og etterslepet der, og senteret skal bistå og støtte kommunene når de skal ta valg om løsninger. Vi har samlet hele bransjen; undervisningssiden, utviklingssiden, entreprenører, leverandører, ingeniører og ikke minst de som eier infrastrukturen, kommunene. Vi jobber også tett med både RIF og MEF. Vi skal ha fokus på praktisk opplæring og erfaringsutveksling. Det er mye kompetanse der ute, og vi skal lære av hverandre og sette ting mer i system.