Utslippsfrie anleggsmaskiner blir stadig mer vanlige her i landet. Men hvordan arter de seg i en fagprøve over to dager?
I Malvik, omtrent midt mellom Stjørdal og Trondheim, er anleggsmaskinførerlærling Niklas Sneisen (19) travelt opptatt med å grave ut en tomt. Rundt maskinen står prosjektleder, faglig leder, opplæringskonsulent fra OKAB, to sensorer fra prøvenemda i fylkeskommunen, samt Anleggsmaskinens utsendte, med kamera og notatblokk.
Det er ikke noen vanlig dag på jobb for lærling Sneisen. Han er midt i sin fagprøve i anleggsmaskinførerfaget, og all oppmerksomheten bidrar neppe til å senke spenningsnivået i kroppen. Det er imidlertid en god grunn til den ekstra oppmerksomheten. Beltegraveren han kjører er av typen Zeron ZE85, en åttetonns elektrisk gravemaskin som tar utgangspunkt i Hitachi ZX85. Aldri før har en lærling tatt fagprøve med el-graver her i landet, så vidt OKAB kjenner til.
«Først og fremst ønsker vi å leve opp til bedriftens strategi om bærekraft og miljø, og vi tar vår del av samfunnsansvaret.»
Må være bevisst på kjøringen
Niklas Sneisen er lærling hos den lokale bedriften Fossli Maskin og Transport AS. Han er naturligvis ikke ukjent med el-graveren han tar fagprøve med.
– Jeg har kjørt denne maskinen fast siden februar i år. Tidligere kjørte jeg en konvensjonell 8-tonns dieselmaskin av samme merke. Denne el-graveren fungerer akkurat som den, bortsett fra at en del av knappene og bryterne er erstattet med én skjerm. Den største forskjellen er likevel at jeg må være mer bevisst på hvordan jeg kjører, med tanke på batterikapasiteten, forteller Sneisen, da vi får noen ord med ham i en pause midt under fagprøven.
– Prøven, som varer i to hele arbeidsdager, går ut på å grave ut en tomt samt avrette og ta ut rett høyde til en kommende vaskehall, i forbindelse med byggingen av den nye Vikhammer ungdomsskole. I tillegg skal jeg bygge litt ny vei like bak her, som jeg må bruke hjullaster til, forklarer han.
HAR TRUA: Hva var fornøyd underveis i fagprøven, Niklas Sneisen (19). Smilet var nok enda bredere dagen etter, da han fikk karakteren bestått meget godt. (Foto: Runar F. Daler)
Veksler mellom oppgavene
Da Anleggsmaskinen kommer på besøk har Sneisen allerede kjørt el-graveren i et par timer, og tomta han graver ut begynner å ta tydelig form. Hvor lenge vil batteriet holde? undrer vi.
– Jeg begynte her klokka åtte i dag med å planlegge og lage fremdriftsplan, mens jeg startet selve den fysiske jobben rundt klokka ti. Det er ganske harde masser her, og stadige innslag av til dels store steiner, så det går en del ekstra batteri på det. Da jeg satte meg inn i maskinen var batteriet på rundt 75 prosent – for den hadde vært i bruk litt på morgenen – og nå er den nede på 48 prosent. Jeg tipper den holder en times tid til før jeg må lade, sier lærlingen. Og ganske riktig, da vi forlot anleggsplassen en drøy time senere, var batteriet nede på 16 prosent.
– Man er som sagt nødt til å tenke på hvordan man kjører, og ikke minst fleksibilitet i løpet av den tiden som går med til lading. Når batteriet er nede på 10 prosent tar det i underkant av to timer å lade det helt opp igjen til 100 prosent. Nå på fagprøven velger jeg å kjøre hjullaster mens gravemaskinen lader, for å utnytte tiden best mulig. Hadde det vært en dieselgraver ville jeg nok gjort én arbeidsoppgave ferdig om gangen, men på grunn av batterikapasiteten og det faktum at maskinen må lades underveis, må jeg veksle mellom oppgavene, forklarer han.
VELLYKKET SAMARBEID: Prosjektleder i Fossli Maskin og Transport AS, Martin Sommervold (t.v.), anleggsmaskinførerlærling Niklas Sneisen og opplæringskonsulent i OKAB, Rune Sørli, som har fulgt opp Niklas i læretida. (Foto: Runar F. Daler)
Dyr investering
Fossli Maskin og Transport AS gikk til anskaffelse av el-graveren hovedsakelig for å imøtekomme byggherrens krav på prosjektet.
– Først og fremst ønsker vi å leve opp til bedriftens strategi om bærekraft og miljø, og vi tar vår del av samfunnsansvaret. Vi endte opp med en 8-tonner, som er fleksibel og kan brukes til mye forskjellig. Det er ikke bedriftens største maskin, men det er nok den dyreste. Med en pris på rundt 3,6 millioner kroner er den ca. tre ganger så dyr som en konvensjonell maskin av samme størrelse. Selv med Enova-støtte er det en dyr investering, men skal vi være med å konkurrere om de offentlige jobbene framover – og de fleste jobbene våre er for det offentlige – så må vi anskaffe utslippsfrie maskiner, sier Martin Sommervold, prosjektleder i Fossli Maskin og Transport AS.
– Det er jo ikke en maskin vi setter til å ta det tyngste arbeidet, for da bruker den for mye batteri. I stedet bruker vi den til mindre, lettere oppgaver, som for eksempel flytting av kantstein, smågraving etc. Vi prøver også å unngå belting, som trekker mye batteri.
NIVELLERING: Ingenting overlates til tilfeldighetene under fagprøven. (Foto: Runar F. Daler)
Krav om utslippsfritt – og lærlinger
– Dette er et prosjekt til 55 millioner kroner – det største prosjektet i vår historie. Det er en totalunderentreprisekontrakt for Backe Entreprenør på grunn- og utomhusarbeider i forbindelse med nye Vikhammer ungdomsskole. Her var det et krav i kontrakten fra Malvik kommune, som er byggherre, at vi må levere et visst antall timer med utslippsfrie maskiner. Det var utslagsgivende for at vi kjøpte maskinen. Det var også krav om at det skal være lærlinger på prosjektet, så i dette tilfellet oppfyller vi begge kravene på én gang, smiler prosjektleder Sommervold.
– Vi skal ha med maskinen videre på to andre jobber etter hvert, som begge har krav om delvis utslippsfri drift. Så denne investeringen gjør jo at vi får jobber vi ellers ikke ville fått. At det er akkurat Niklas som har fått æren av å kjøre maskinen fast, og dermed også på fagprøven her i dag, skyldes at han tidligere har vist hvor godt han tok vare på og håndterte maskinene han har kjørt. Det er spesielt viktig med en dyr maskin som dette.
PIONERPROSJEKT: Sensorene Dag Ståle Larsen (t.v) og Arnstein Hjelde (t.h.) fra prøvenemda i Trøndelag fylkeskommune, synes det er ekstra spennende å være med på denne fagprøven. I midten står Arve Fossli, anleggsrørlegger og faglig leder i Fossli Maskin og Transport AS. (Foto: Runar F. Daler)
Pionerprosjekt
De to sensorene fra prøvenemda i Trøndelag fylkeskommune som står og følger med på kandidaten, er spente på å se hvordan en fagprøve arter seg med el-maskin.
– Dette er jo litt artig. Det er faktisk første gang jeg ser en slik maskin i aksjon, sier sensor Arnstein Hjelde.
– Ja, det er jo et pionerprosjekt for oss også, dette her. Det er spennende å få være med på, stemmer sensor Dag Ståle Larsen i.
– Kandidaten har da også gjort det meget godt til nå, selv om han bare har holdt på et par timer foreløpig. Han har vært smart med planleggingen, sier han.
– Det at han skal veksle mellom de to oppgavene og kjøre hjullaster mens gravemaskinen lader, for å utnytte tida best mulig, er noe han fant ut av helt selv. Det er meget fornuftig planlegging, for ellers vil han nok kanskje ikke rukket å bli ferdig med alt. Så det vil helt klart spille inn på hvordan vi bedømmer prøven hans, som ser ut til å gå helt utmerket så langt, sier Hjelde.
Resultatet?
Anleggsmaskinen dro fra anleggsplassen omtrent halvveis inn i den første prøvedagen, og ingen visste da hvordan Niklas Sneisen ville klare prøven. Eller om han ville klare den i det hele tatt. Da vi tok kontakt med sensorene på ettermiddagen dagen etter, var dommen klar: Det ble toppscore! Han besto fagprøven med karakteren meget godt. Bedre blir det ikke.
FØRSTE: Så vidt OKAB kjenner til har det aldri før blitt avlagt fagprøve i anleggsmaskinførerfaget med el-graver. (Foto: Runar F. Daler)