Miljøkravene blir stadig strengere, og utslippsfrie anleggsplasser brer om seg. MEF Østfold leide inn en 8-tonns elektrisk gravemaskin for å teste hvordan den faktisk fungerer ute i produksjon. Det ble en nedtur.
Styreleder i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) avdeling Østfold, Erik Ødegård, er også daglig leder for Fredrikstad-entreprenøren Brødrene Ødegård Maskindrift AS. Anleggsmaskinen tok turen til bedriften noen få kilometer utenfor Fredrikstad sentrum, der den innleide batteridrevne beltegraveren av typen Zeron ZE85 var i full drift. El-graveren ble valgt nettopp fordi Brødrene Ødegård har en tilsvarende dieselmaskin fra før. På den måten skulle det være best mulig sammenligningsgrunnlag.
Altfor dårlig batterikapasitet
Erik Ødegård sitter selv i maskinen og graver da vi ankommer plassen. Etter å ha brukt maskinen i nesten to dager, til grøftegraving, grøfterensk og planering av masser, i en temperatur på rundt fem plussgrader, var konklusjonen klinkende klar:
– Jo, den fungerer akkurat som den konvensjonelle 8-tonneren, både når det gjelder hastighet, hydraulikk og kjørekomfort. Faktisk virker den enda litt stødigere, i og med at den er litt tyngre på grunn av batteriet, begynner Ødegård, tilsynelatende fornøyd.
– Men, og det er et stort men; den holder bare to og en halv time på full effekt. Batterikapasiteten er rett og slett altfor dårlig. Hvis vi kjører den mer forsiktig, som ved gartnerarbeid eller lignende, kan den kanskje holde i fem timer. Bruker vi den derimot til å grave grøfter og flytte masser, som jo er mye av det vi driver med til vanlig, så holder den bare et par-tre timer, sier han.
– Dermed må vi lade den, og med 400 volt og 32 ampere, som vi har her, tar det hele fem timer. Og da er jo arbeidsdagen over. Hurtiglading krever enormt med strøm. Med 200 ampere kan det visst gjøres på en drøy halvtime, men man har jo ikke det tilgjengelig på mindre byggeplasser, i hvert fall ikke ute i distriktene. På større byggeplasser er det kanskje 63 ampere.
IKKE FORNØYD: For å stimulere til det grønne skiftet, må støtteordningene bli mye bedre, mener Erik Ødegård. – Slik det er nå, føler jeg at hele det grønne skiftet blir velta over på entreprenøren, sier han. (Foto: Runar F. Daler)
Entreprenøren sitter igjen med risikoen
Ødegård trekker også fram prisen på selve maskinen som en stor utfordring. En anleggsmaskin ombygd til elektrisk drift koster i dag om lag tre ganger så mye som den originale versjonen. Støtten fra Enova utgjør ca. 40 prosent av merkostnaden. Det er altså ikke ubetydelige ekstrautgifter som bli pålagt entreprenøren.
– For å stimulere til det grønne skiftet må støtteordningene bli mye bedre. Man burde også få støtte til hybridmaskiner og ladeløsninger/powerbanker. Dessuten er det jo entreprenøren som sitter igjen med risikoen med tanke på annenhåndsverdi. Med konvensjonelle maskiner får du igjen omtrent halvparten av innkjøpsprisen etter fem år. Med disse maskinene kan ingen garantere noe som helst. Jeg synes søknadsprosessen for støtte burde legges til leverandørene i stedet for entreprenørene, slik tilfellet er for lastebiler på biogass, sier Ødegård.
– Strengt tatt burde det stilles krav til maskinleverandørene om å levere el-maskiner som kan gå i åtte timer med standardiserte ladeløsninger. Denne el-graveren kan jeg jo ikke ta med meg ut i drift. Hvem skal betale for de timene den står og lader? Skal jeg tvinge den til å vare en tilnærmet arbeidsdag, blir det halv fart til tre ganger prisen. Slik det er nå, føler jeg at hele det grønne skiftet blir veltet over på entreprenøren, sier han, lettere oppgitt.
Må gjøres tilpasninger
Sjur Wethal Helljesen, seniorrådgiver klima- og kundeløsninger hos Nasta, var også til stede hos Brødrene Ødegård. Som maskinleverandør har han et litt annet ståsted enn Ødegård, men helt uenige er de ikke.
– Det er ingen tvil om at batteriteknologien har et forbedringspotensial med tanke på mengde energi tilgjengelig og pris. Denne testen samsvarer dog ikke med våre erfaringstall fra faktisk, operativ drift. Vi har plukket ut tre tilfeldige maskiner fra vårt system som har gått i ca. 900 timer hver, hos ulike kunder på ulike lokasjoner. Disse viser et gjennomsnittlig forbruk på mellom 13 og 16 kwh per time. Maskinen som hadde høyest forbruk (16 kwh), vil likevel gi en driftstid på ca. 5 timer, sier Helljesen.
– Iblant kan også entreprenøren ha en forventning om at de skal kunne jobbe med en gravemaskin som må lades én til to ganger om dagen på nøyaktig samme måte som en dieselmaskin. Slik er det selvsagt ikke, og vår opplevelse er at de fleste som opererer en el-maskin har endret arbeidsmetodikk. De har innsett at tilpasninger må gjøres om de skal lykkes i sin streben mot en mer bærekraftig hverdag. Det er i den forbindelse viktig at Nasta og entreprenørene sammen applauderer maskinførere som får maskinen til å operere lengst mulig på én lading, sier han.
SAMARBEID: – Bransjen må jobbe sammen. Vi trenger økt kompetanse hos brukerne, myndigheter og produsenter, sier Sjur Wethal Helljesen i Nasta. (Foto: Runar F. Daler)
Hybride løsninger
– Bransjen må jobbe sammen. Vi er fortsatt på et tidlig stadium og ønsker å bruke pilotprosjekter i ulike miljøer for å bygge erfaring og kompetanse. Vi trenger økt kompetanse hos brukerne, myndigheter og produsenter, fortsetter Helljesen.
– Dette er maskiner som krever mye energi. Og de største maskinene klarer vi ikke i dag å bygge på batteri. Det blir for dyrt. Da er alternativet en kabelhybrid; altså en maskin som kan gå på strøm via kabel når den står på ett sted, og som kan kobles fra når den skal flyttes rundt. Faktum er at store beltegravere i Norge forflytter seg kun åtte prosent av tiden i gjennomsnitt. De står altså stille og jobber 92 prosent av tiden. Med hybridløsninger kunne vi altså vært 92 prosent utslippsfrie! Men foreløpig får man null Enova-støtte for hybride løsninger. Og i Oslo er det null poeng i anbudene for hybrid teknologi, forteller han.
– For å stimulere til det grønne skiftet, må støtteordningene bli mye bedre. Man burde også få støtte til hybridmaskiner og ladeløsninger/powerbanker. Dessuten er det jo entreprenøren som sitter igjen med risikoen med tanke på annenhåndsverdi, sier Erik Ødegård. (Foto: Runar F. Daler)
Fossilfritt, kortreiste masser og tomgangskjøring
Regionsjef i MEF region Øst, Espen Alvestad, etterlyser mer realisme og åpenhet rundt hva de stadig strengere miljøkravene egentlig innebærer.
– Vi i MEF jobber mye med kommuner når det gjelder det grønne skiftet, og vi er opptatt av en realistisk tilnærming for både små og store maskinentreprenører. Maskinentreprenører jakter hele tiden på bedre effektivitet, og det kan da ikke være slik, i 2022, at man må begynne å planlegge jobber i halvt tempo for at maskinene skal holde en arbeidsdag? spør Alvestad retorisk.
– Kommunene må forstå at det grønne skiftet byr på mye større utfordringer i utkantstrøk enn i sentrumsområder. Det er også på det rene at det krever store investeringskostnader for å innfri miljøkravene, noe som vil gi de store entreprenørene en fordel sammenlignet med de små, sier han.
– I stedet for det ensidige fokuset på elektrifisering bør søkelyset rettes mer mot bruk av fossilfritt drivstoff på eksisterende maskinpark, samt reduksjon av tomgangskjøring. Der kan jo alle være med å bidra i morgen! skyter Erik Ødegård inn.
– Gjennomsnittlig tomgangskjøring i bransjen ligger på hele 30 prosent. Vi kjører tomgangskampanje i bedriften og er nå nede på 12 prosent. Effekten av det er jo mye større enn å ha en elektrisk gravemaskin på enkelte prosjekter. Kommuner og byggherrer må forstå at reduksjon av tomgangskjøring, kombinert med massebalanse og kort transportvei for massene, har vel så mye å si for det grønne skiftet som elektrifisering, sier Ødegård. Bedriften hans er for øvrig miljøfyrtårnsertifisert. MEF arrangerte nylig en landsdekkende konkurranse om reduksjon av tomgangskjøring, og en av maskinførerne i Brødrene Ødegård Maskindrift stakk da av med seieren.