Gjennom hele livet samlet Jan Arvid Lindland på saker og ting, maskiner og utstyr. Noe som resulterte i et eget privat museum, og som sønnene nå er i gang med å ferdigstille.
Jeg hadde gleden av å besøke Jan Arvid Lindland i Lyngdal for mange år siden. Den gang var det i forbindelse med historien om norsk produksjon av gravemaskiner, og hvem som hadde produsert en gammel wiregraver jeg hadde tatt bilde av.
Jan Lindland i ved farens gamle skrivebord. Han og brødrene, Sigve og Roar, har arvet interessen for å ta vare på historien. (Foto: Njål Hagen)
Brøyt-samling
Jan Arvid satt på fasiten, jeg fikk avsluttet saken, og det beste med alt var at jeg fikk oppleve en stor samling av gamle Brøyt og forskjellige kjøretøy. Ikke minst imponerte «museet» med en gammel landhandel, skolestue og forskjellige rom innredet med møbler fra besteforeldrenes og foreldrenes hus.
Den gang hadde Jan Arvid planer om å sette opp et nytt bygg på gården. Her skulle han samle Brøyt graverne og andre gamle maskiner han hadde skaffet seg. Bygget ble satt opp for noen år siden, og Jan Arvid brukte mye av tiden etter han pensjonerte seg til å samle og fylle det nye museet med tidsriktige detaljer.
Jan Arvid døde i januar i år. Nå er sønnene Roar, Sigve og Jan i gang med å ferdigstille museumslokalene.
VEI OG ANLEGG: Jan Arvid lånte ut den eldste Brøyt-graveren i samlingen på Vei og Anlegg i 2015. Brøyt K5 fra 1956 var den andre modellen brødrene Søyland produserte. Traktoren er en MAN 4×4 fra tidlig 1950-tallet. (Foto: Njål Hagen)
Fikk nei fra banken
Vi møter Jan Lindland i lokalene til Lindland Maskin, litt utenfor Lyngdal sentrum. Entreprenørselskapet, som er en videreføring av det private selskapet Jan Arvid startet i 1972, har 50-årsjubileum i år.
Det hele startet med at Jan Arvid skulle kjøpe seg en Brøyt X2. Han gikk i banken for å låne penger, men fikk avslag på lånesøknaden. I stedet fikk Jan Arvid til en ordning med selgeren om å betale etter hvert som han fikk inn penger.
I starten var det for det meste oppdrag for Statens vegvesen, men etter hvert ble det også andre oppdrag, og da X2-en var utslitt ble det X2 B og etter hvert en X20.
I dag har Selskapet har ca. 80 ansatte og en stor maskinpark og er totalleverandør av entreprenørtjenester til kunder i privat og offentlig sektor.
VERKSTED: Gammelt verksted er også bygget opp i utstillingshallen. Mye av utstyret kommer fra den gamle Caltex-stasjonen som lå ved E39 i Lyngdal og som Anton Lindland drev i mange år. (Foto: Njål Hagen)
Caltex-stasjon
Fra hovedkontoret til Lindland Maskin og opp til museet er det en kort kjøretur. Da vi kommer opp dit blir vi vist inn i det nyeste museumsbygget av Jan. Han viser seg å være like hyggelig og imøtekommende som sin far, og veldig engasjert i de gamle maskinene og resten av samlingen.
Det er samme opplevelse som gjentar seg, man blir rett og slett satt ut av alt som er samlet under ett tak. Det første som møter en når man kommer inn i lokalet er en samling gamle sykler, mopeder, motorsykler og biler. Videre innover i lokalet er Brøyt-graverne utstilt, og mellom og bak disse står det flere dosere.
Her er det også bygget opp et gammelt verksted, med utstyr som man kan kjenne igjen fra gamle bensinstasjoner. Jan forteller at bestefaren, Anton Lindland, drev Caltex-stasjonen i Lyngdal i mange år, og flere av gjenstandene i museet er fra den gamle stasjonen.
ELDST: De to eldste graverne i samlingen. Nærmest er Anton Lindlands røde Ruston Bucyrus wire-graver. Ved siden av den står Brøyt K5 fra 1956. I forkant er samlingen av mobiltelefoner som Jan Arvid brukte. (Foto: Njål Hagen)
Bestefaren var for øvrig den første i Lindland-familien som kjøpte gravemaskin, en rød Ruston Bucyrus wiregraver. Jan forteller at bestefaren drev forholdsvis stort på 1950- og 60-tallet, og hadde på det meste 30 ansatte. Etter en trafikkulykke i Nederland måtte han avvikle selskapet og startet i stedet Caltex-stasjonen.
Stasjonen er i dag en Shell-stasjon, og er fortsatt plassert på samme strategiske sted langs E39 mellom Kristiansand og Stavanger.
DETAJER: I begge museumsbyggene er det bygget opp gamle butikker, og begge er like detaljrike. (Foto: Njål Hagen)
Gammelt kontor
Etter en runde mellom Brøyt-graverne, gamle dosere og bestefaren Antons røde Ruston Bucyrus, spør Jan om vi har lyst til å bli med opp i andre etasje for å se på mer av samlingen. Nok en gang blir vi satt ut. Her oppe er det bygget et butikklokale, kjøkkenet og stuen til besteforeldrene slik det var på 1950-tallet, de gamle kontorene til både Jan Arvid og Anton og et gammelt skomakerverksted.
Inne på kontoret er det akkurat slik det forventes at det var hos en entreprenør på 1960- og 70-tallet, og vi gleder oss over at tidlige utgaver av Anleggsmaskinen er på plass.
– Nå skal vi få oversikt over hele samlingen og kanskje flytte noen av de lettere kjøretøyene over i det andre lokalet, sier Jan.
Dette for å skille tydeligere mellom samlingene av lette og tunge kjøretøy og maskiner. Det er flott å se at samlingen etter Jan Arvid blir ivaretatt på best mulig måte, og det vil ikke overraske oss om flere gamle maskiner og mer gammelt utstyr finner veien til Lindland-museet.
ÅRGANG: Gamle utgaver av Anleggsmaskinen er på plass i bladhyllen. Nederste utgaven er nr. 3 fra 1961. (Foto: Njål Hagen)
RIKHOLDIG SAMLING: Flere gamle nyttekjøretøy og tohjulinger har også fått plass. Opelen som man ser fronten på, er en varebil som kun er kjørt 43 000 kilometer og like fin som da den var ny. (Foto: Njål Hagen)