Rivegründer vil bedre bransjens rykte

Espen Høidal har bygd opp en fremgangsrik bedrift fra grunnen, og han har fullført en rekke skoler og kurs, til tross for lese- og skrivevansker. Han kom selv inn i bransjen via NAV – nå vil han gi andre en sjanse. Men han sliter med å finne lærlinger.

Den driftige bedriftslederen hadde både vært lastebilsjåfør og jobbet på fiskebåt, da han i 2009 via NAV ble omskolert til gjenvinningsbransjen. Der fant han seg raskt til rette, tok mange kurs og lærte faget grundig. Så grundig at han bestemte seg for å starte en egen bedrift som utelukkende skulle drive med riving og sanering, noe han mente det kunne være et marked for. Han skulle vise seg å få helt rett.

– Jeg tenkte jo at jeg skulle stelle med denne lille bedriften alene, og kanskje få med en som kunne hjelpe meg litt, men så har det bare balla på seg, forteller Espen Høidal til Anleggsmaskinen.

«Vi har alle et felles ansvar for å framsnakke folk, ikke snakke dem ned. Vi må bli flinkere til å bygge hverandre opp.»

Svidde biffen

Møre Miljøsanering AS, som Høidal grunnla i 2013, har nemlig hatt en nærmest eksplosiv vekst. Bedriften har gått fra en omsetning på 600.000 kroner i 2013 til ca. 20 millioner i 2021, og har nå 10 ansatte. Blant disse er lærlingen Benjamin Ervik Røys (20), som har vært der i drøyt to år.

– Jeg vil gjerne ha flere lærlinger også, men de er veldig vanskelige å få tak i. Det er nemlig dem som ikke helt vet hva de vil, som ender gjerne opp i denne bransjen. Det kan virke som dette er en slags siste utvei for dem som ikke har klart å få plass andre steder. Da har de som oftest heller ikke den helt store motivasjonen, sier Høidal. Den nåværende lærlingen er imidlertid et unntak.

– Våren 2019 ble jeg invitert av Borgund videregående skole for å prate litt om gjenvinningsfaget for Vg2-elever. De aller fleste visste allerede hva de skulle gjøre videre, og hadde på seg capser med logoer fra bedriftene der de hadde fått læreplass. Men kort tid etterpå fikk jeg en melding fra Benjamin, som syntes det jeg hadde fortalt var spennende, så vi avtalte at jeg skulle komme på besøk til hybelen hans. Da jeg kom dit, hadde han lagd biff og kjøpt inn kjeks og kaffe til meg. At biffen var svidd og vinduet sto på vidt gap for å lufte ut røyken, gjorde ingenting. «Han er en god person», tenkte jeg – og bestemte meg der og da for å satse på ham, forteller en lett humrende Høidal.

TRESPANN: Det er ikke så lett å få tak i lærlinger for daglig leder Espen Høidal (midten), men han har fått inn Benjamin Ervik Røys (venstre), som Are Haukaas (høyre) i OKAB er med å følge opp. (Foto: Runar F. Daler).

Stort engasjement

Når Espen Høidal bestemmer seg for å satse på en lærling, så mener han det virkelig. Sverre Huse-Fagerlie, som er fagsjef i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), avdeling gjenvinning og avfallshåndtering, fullroser Møre Miljøsanerings daglige leder.

– Det er mange grunner til at Espen Høidal og Møre Miljøsanering er en ypperlig kandidat til Årets lærebedrift. Han har selv tatt en rekke kurs og skoler, til tross for lese-, skrive- og konsentrasjonsvansker. Han har bygd opp en bedrift som gir sårt tiltrengte arbeidsplasser til hjembygda. Han er sensor i fagprøvenemda, han satser på lærlinger og han gir alle en sjanse, innleder Huse-Fagerlie engasjert, og fortsetter:

– Espen viser stort engasjementet for å gi lærlingen nødvendig kunnskap for å oppnå fagbrevet. Han innser at siden bedriften selv primært driver med riving og kildesortering av byggavfall, så blir det litt for snevert for å kunne bestå fagprøven. Derfor har han selv tatt initiativet til å få til en hospitering for lærlingen hos det interkommunale avfallsselskapet ÅRIM i Ålesund. Dette har de fått til i samarbeid med Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), og resultatet er at lærlingen ikke bare lærer alt om riving, men også mye om hvordan avfall håndteres på en kommunal gjenvinningsstasjon, med kundeveiledning og sortering av avfall i sentrum, sier Huse-Fagerlie.

STOR VEKST: Møre Miljøsanering AS har gått fra en omsetning på 600.000 kroner i 2013 til ca. 20 millioner i 2021, og har nå 10 ansatte. (Foto: Møre Miljøsanering).

Utdaterte holdninger

– På toppen av det hele tok Espen initiativet til at MEF og OKAB i sommer fikk laget en rekrutteringsfilm for å inspirere ungdom til å velge gjenvinningsfaget. Filmen ble delvis filmet hos Møre Miljøsanering, og brukes av OKAB på skolemesser for å vise ungdommen mulighetene som finnes i dette faget, sier Are Haukaas, daglig leder for OKAB Møre og Romsdal.

– Espen Høidal er rett og slett en primus motor når det gjelder rekruttering til gjenvinningsbransjen, slår han fast.

– Det er viktig å framsnakke gjenvinningsbransjen. Det må være helt «innafor» å ha et ønske om å jobbe med dette. Det kan ikke være slik at foreldre eller lærere truer med at «dersom du ikke er flink på skolen, så havner du bak på søppelbilen», sier Høidal selv, og viser til utdaterte og direkte feilaktige holdninger om bransjen.

– Avfall er ikke lenger bare avfall. Avfall er en enorm ressurs, som blir gjenvunnet og som skaper veldig mange arbeidsplasser. Det er uendelig med muligheter i denne bransjen, og det er en bransje for alle, sier han bestemt.

SKRYTER: Det er mange grunner til at Espen Høidal og Møre Miljøsanering er en ypperlig kandidat til Årets lærebedrift, ifølge Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef i MEF. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi må bygge hverandre opp

– Hvorfor vil dere ha inn lærlinger?

– Vi er generelt for å gi folk sjanser. Ikke bare lærlinger, men også de på arbeidstrening fra NAV, for eksempel. Vi har tatt inn en via NAV, som driver med vedlikehold og forefallende arbeid, og nå har vi også ansatt en pensjonist på over 70 år, som skal jobbe sammen med og ta vare på han som kom fra NAV. Det var NAV som henvendte seg til meg, fordi jeg har sagt at vi er åpne for å prøve, og vi har hatt flere inne derfra tidligere. Da jeg begynte i avfallsbransjen i 2009, kom jeg selv inn via NAV i en vekstbedrift. Nå har jeg lyst til å gi andre sjansen. Vi har alle et felles ansvar for å framsnakke folk, ikke snakke dem ned. Vi må bli flinkere til å bygge hverandre opp, sier Høidal.

– Når det gjelder lærlinger, er det som sagt vanskelig å få tak i. Jeg tror det kunne blitt mer attraktivt å bli lærling i denne bransjen dersom folk visste mer om hva vi egentlig driver med. Det var jo derfor vi fikk laget den filmen. Jeg har også vært ivrig på sosiale medier, hvor jeg har tatt bilder og skrevet om hva vi driver med, for å vise at dette er en allsidig og spennende bransje. Jeg har fått mange tilbakemeldinger, og det virker som om folk synes det vi holder på med er interessant.

Vil gi alle en sjanse – men de må ville det selv

– Hva er de viktigste egenskapene dere etter når dere tar inn lærlinger?

– At de er engasjert og har lyst til å utvikle seg. Jeg tar en prat med dem og hører om de har et mål for framtida, noe å jobbe mot. Hvis ikke, blir det litt vanskelig. Vi prøver å være rause; hvis noen for eksempel sier de har lyst til å bli anleggsleder, så legger vi til rette med kurs og tilpasninger, for at de skal kunne bli det. Det er i grunnen opp til dem selv hva de har lyst til å bli. Jeg vil gjerne gi alle en sjanse, men de må ville det selv. Jeg begynte selv på en miljøstasjon med en kost, og endte opp som driftssjef. Det er spennende å jobbe med folk som setter seg mål, sier Høidal.

– Vi har også to damer her; én prosjektleder og én på kontoret. Det er for så vidt en bra prosentandel, men jeg skulle gjerne hatt flere. Da jeg jobba på fiskebåt, var alle litt mer ryddige og høflige når det var kvinner ombord. Det blir et helt annet og bedre miljø, så jeg har trua på å få inn flere damer i bransjen. Jeg har også trua på, som Petter Stordalen sier, at man bør ansette folk som er flinkere enn deg selv.

IMPONERT: – Det sier ganske mye om Espen Høidals engasjement når han betaler sin egen lærling for å jobbe hos en annen bedrift for å få fullstendig opplærling, sier OKABs Are Haukaas. (Foto: Runar F. Daler).

 Fullroser MEF-skolen

– Hvordan er rutinene for mottakelse av nye lærlinger og hvordan følges de opp?

– Alle nye ansatte blir lærlinger, på en måte, for de må læres opp fra bunnen av uansett. Selv har jeg begrenset med tid til å følge opp i det daglige, så jeg delegerer mye av det videre. Lærlingen vår kjører en del prosjekter aleine nå, men de første to årene av læretida hans på to år og ni måneder var han stort sett sammen med en kollega hele tiden, hvor han fikk god oppfølging. Are i OKAB har også hjulpet til mye med oppfølgingen, sier Høidal.

– Vi møtes også i sosiale sammenhenger, og blir litt som en familie. Vi har fokus på å ha det høyt under taket og en lav terskel for å si ifra om ting. Ikke minst får lærlingen tilbud om diverse kursing, som avfallskurs, truckførerkurs, asbestkurs etc. Det er en investering i framtida, sier Høidal. Han er svært opptatt av kompetanseheving, noe veggen bak kontorpulten hans viser. Den er stapp full av diplomer, som han har fått de siste årene.
– Det blir stadig strengere krav til dokumentasjon og offisiell kompetanse, og jeg ønsker å ligge i forkant og lære så mye som mulig. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde vært der jeg er i dag, hvis det ikke var for prosjektleder-, mellomleder- og bedriftslederskolen i regi av MEF, sier han.

FARLIG AVFALL: Man kommer borti mye rart når man river og sanerer. Her har Møre Miljøsanering sikret farlig avfall i utkanten av Molde. (Foto: Runar F. Daler).

 Sier mye om hans engasjement

– Hvordan blir lærlingen fulgt opp i denne bedriften, sett fra OKABs ståsted?

– Lærlingen har fått meget god oppfølging i denne bedriften, slår OKABs Are Haukaas fast.

– I tillegg har Espen Høidal altså fått til en avtale med utplassering for lærlingen hos et interkommunalt avfallsselskap i Ålesund, som har et fagfelt som dekker andre deler av fagplanen enn det hans egen bedrift gjør. Det sier ganske mye om hans engasjement når han betaler sin egen lærling for å jobbe hos en annen bedrift for å få fullstendig opplærling med tanke på læreplan og fagprøve.

Tillit og ansvar

– Hva sier lærlingen selv om hvordan han opplever å være lærling i denne bedriften?

– Lærlingen er kjempefornøyd, og han har vokst med oppgavene. Nylig fikk han rive et helt hus selv; hvor han styrte hele prosjektet fra a til å. Han har blitt vist mye tillit og fått mye ansvar. Jeg har også inntrykk av at arbeidsmiljøet i bedriften er godt, og det virker som om de ansatte trives godt og blir veldig inkludert, avslutter Haukaas.