Isuzu på langtur

Isuzu D-Max har kommet i ny versjon. Vi tok den med på langtur for å sjekke. 320 mil på en drøy uke ga gode svar.

Tekst: Jørn Søderholm – anleggsmaskinen@mef.no

Isuzu D-Max har i årevis gjort det sterkt i det viktige pickupmarkedet. Flere år har den vært mest solgt. Nylig ble den lansert i ny versjon. Det var på tide, da den gamle hadde begynt å henge noe etter.

I markedsføringen av bilen fremheves spesielt et betydelig høyere utstyrsnivå og en personbilaktig kjørekomfort. Vi var spesielt nysgjerrige på sistnevnte. Vi fikk lånt en D-Max, pakket kofferten og en kjøleboks med Cola, kneipp og servelat. Så satte vi kursen nordover. Østlandet-Harstad, tur-retur. I løpet av en uke kjørte vi bilen drøyt 320 mil gjennom Østerdalen, Trøndelag og Nordland opp til Harstad. Og tilbake igjen.

Det første vi legger merke til er lyden. En god, «gammeldags» dieselmotor som knatrer og brummer i vei foran torpedoveggen. Med 163 hk og et dreiemoment på 360 Nm rekker den ikke helt opp til konkurrentene fra Ford og Mercedes hva angår krefter. Men så er de atskillig dyrere også, og det er langt ifra noen pusling vi snakker om her. Tanken på gode 76 liter gir bilen en formidabel rekkevidde mellom tankingene. Det liker vi på både småkjøring og langtur.

Komfort

De nye forsetene ser gode ut – og de er det. Selv etter etapper på over 80 mil på en dag var både rygg og ræv greit fornøyd, biltypen tatt i betraktning. Hjuloppheng flyter fint, også når veien blir mer stein og hull, enn asfalt. Personbilaktig kjørekomfort? Njæh. Det er å ta hardt i. Men den er komfortabel til å være pickup, det skal den ha.

Utstyrsnivået har fått et løft i denne nye versjonen. Her setter vi spesielt pris på adaptiv cruisekontroll, seks-trinns automatkasse og et infotainmentsystem med Apple Car Play. Sistnevnte er et prima hjelpemiddel når man navigerer med Google Maps og henter underholdningen underveis fra podcaster og musikkstrømming gjennom mobilen. Infotainment-systemet er ellers nokså knotete og tungvint i bruk.

Du får også trafikkskiltlesing og varsling for filskift, blindsone og kryssende trafikk bak. Klimaanlegget har to soner (var bare én tidligere) og du har både ryggekamera og parkeringssensorer foran og bak. Isuzu har også utstyrt bilen med filholderassistent. En liten elektrisk hjelpemotor som drar i rattet når bilen ikke helt stoler på at du har kontroll.

Som regel hater jeg som pesten sånne greier som prøver å holde igjen rattet når jeg svinger,  eller som vil svinge mer enn jeg vil. Men her fungerer det faktisk ganske godt. I alle fall ute på mellomstore veier, med gul midtstripe mellom kjøreretningene. Der har den elektriske tredjestyrmannnen faktisk noe for seg.

På mindre veier, uten midtstripe? Not so much. På fire-felts motorvei var det heller ikke så mye fornuftig hjelp å få ut av systemet, som jeg opplevde det.