Håvard Fossbakk (43) var første lærling i Næsbø Skog AS for over 20 år siden. Her kjører han sammen med sønnen Henrik (19), som nå er lærling i samme selskap.
GARLI / BERKÅK: – Førstevalget er å kjøre for Næsbø, ja. Itt´no tvil om det!
Henrik Fossbakk (19) er lærling hos skogsentreprenør Næsbø Skog AS. Vi møter ham på en drift i Garli, litt nord for Berkåk i Trøndelag.
Han kjører en John Deere lassbærer, på en 50 mål stor drift på en gård like ved traseen til det som skal bli nye E6 gjennom Trøndelag. Her går det ekstra mye tid på utkjøring, ettersom det også er mye kvist som skal kjøres ut.
Pappa i hoggeren
Med seg på driften har han pappa Håvard Fossbakk (43) i hogstmaskinen. Han er en erfaren kar, som har sittet bak spakene i hogstmaskin helt siden 1997.
Han var faktisk den aller første lærlingen i selskapet, og tok fagbrev som skogsmaskinoperatør i 1999.
– Jeg kjørte gravemaskin en periode rundt den tida Henrik ble født, for å være litt nærmere hjemme. Men så lokket skogen igjen. Sånn har det vært siden, humrer Håvard Fossbakk.
Lassbærer og hogger
Bedriften har ikke faste driftslag som jobber sammen, men det har likevel blitt til at far og sønn har kjørt mye sammen det siste året.
Til nå har det gått mest i lassbærer for Henrik, men han skal nå i høst prøve seg mer i hoggeren.
– Du planlegger drifta mer i hoggeren, og har ansvaret for å ta ut mest mulig verdier med god aptering. Da må man kjennskap til og trening i det. Lassbæreren er en viktig andre sikring, som sjekker tømmeret. Her må føreren kunne reglementet, sier Håvard.
– Har du funnet noen feil og kunnet gi ham noen stikk for det…?
– Hehe, nei ikke ennå. Da blir det fort ufred ved middagsbordet. Man får prøve å ikke pirke på småting, ler Henrik.
Felles interesser
– Nåja. Man må ikke bli for kjekk heller, humrer pappa Håvard.
Ikke bare har de felles arbeidsgiver og arbeidsoppgaver. De har også felles interesser i jakt og friluftsliv. Når Henrik ennå bor hjemme hos mor og far, så blir det tette bånd. Det setter hele familien stor pris på.
Håvard Fossbakk var med på prosessen da bedriften innførte tariffavtale for 20 år siden.
Det er ikke en tid han tenker tilbake på med glede, selv om han er glad for sluttresultatet og tiden etterpå. Han er også verneombud i bedriften, og har sittet noen år i Bransjerådet.
– Nei, det var ubehagelig. Vi fikk til og med høre av folk på bygda at vi «ødela firmaet». Men det gikk heldigvis ganske fort over. Fra oss ansattes side har vi funnet oss godt til rette med det det. Vi ansatte ser store fordeler med det, og jeg tror ledelsen også gjør det.
– Hva er den største fordelen som du ser det?
Ordnede og stabile forhold
– Vi sitter ikke og diskuterer lønn i matpausen. Vi gjør det én gang i året. Vi er litt uenig der og da, men vi har blitt enige hvert år. Da er det stille helt til neste år. Det er den umiddelbare fordelen. Så er det at ting er veldig ordnet. Jeg tror folk er fornøyd med det.
– Hvordan det?
– Man får en mer stabil arbeidsstokk når det er seriøst og i ordnede former. Pensjon og AFP har også kommet inn, så vi får den fordelen. Det er mange fordeler med den tariffavtalen. Tariffavtalen øker seriøsiteten i firmaet, sier Håvard Fossbakk.