Føreren feilvurderte hvor mye strøm som kreves til å belte graveren til ladestasjonen. Da måtte el-graveren nødlades med dieseldrevet aggregat. Her forklarer Bymiljøetaten i Oslo kommune hva som skjedde, og hvorfor de mener el-gravere er bedre enn steg 4 og 5 dieselmaskiner. Hva mener kommunen om el-maskiner i nærheten av sprengstoff, forresten?
Den elektriske gravemaskinen på bildet øverst i denne artikkelen fikk mye oppmerksomhet i begynnelsen av august, da den fikk ladingen sin fra et dieseldrevet aggregat med kabel gjennom byggegjerdet.
Det sterke fokuset på elektriske maskiner har gitt et betydelig skille mellom tilhengere og motstandere av el-utstyr, med sterke reaksjoner og meninger i begge leire.
Den mye omtalte dieselladingen av el-graveren i Stenersgata i Oslo sentrum satte ytterligere fart på en pågående debatt i bransjen.
Fra hyklersk idioti til helt okei
Meningene fordeler seg over et bredt spekter. Noen mener dieselaggregatet er et bilde på hyklerske og «grønnmalende» oppdragsgivere og idiotien i el-maskiner generelt.
Andre mener det en helt grei enkelthendelse vi må regne med i overgangen til maskiner med el-drift ute på reelle jobber. Flertallet av meningene er på en skala mellom de ytterpunktene.
Videoen delt bredt og vidt, spesielt i Facebook. Her kan du se videoen og noen av kommentarene.
Hva skjedde, egentlig?
– De elektriske maskinen som brukes i dette prosjektet skal lades ved ladestasjonen i Brugata. I dette tilfellet ble maskinen kjørt til det var for lavt batteri til å belte til ladestasjonen. Valget stod da mellom å bestille kranbil for å frakte den til ladestasjon i Brugata, eller leie aggregat. Entreprenør valgte da å leie aggregat og lade maskinen over natten, slik at den hadde kapasitet til å belte til ladestasjon.
Kun én gang
Det sier Linn Cathrine Skjærmoen i Oslo kommune. Hun er fungerende seksjonssjef i Bymiljøetaten, som er byggherre på det aktuelle prosjektet. Aggregatet ble stående i to dager, men ble i følge Skjærmoen kun benyttet den nevnte natten.
Kommunen gir som byggherre ingen føringer til entreprenører på hvordan energiforsyning til elektriske maskiner skal løses.
– Er det kommunen som byggherre eller entreprenør som har ansvar for å skaffe strømtilførsel til el-maskiner?
Linn Cathrine Skjærmoen, Bymiljøetaten i Oslo kommune.
– Det kan variere fra prosjekt til prosjekt, og det vil fremgå av konkurransegrunnlaget hvem som er ansvarlig for skaffe strømtilførsel for det enkelte anlegg. Der kommunen som byggherre ikke har skaffet strømtilførsel til el-maskiner, er det opp til entreprenøren selv å skaffe nødvendig strømtilførsel basert på deres behov på anlegget.
Tilrettelegge el-forsyning
– Hvilke viktigste tiltak gjør kommunen for å tilrettelegge for energiforsyning til el-maskiner i prosjekter?
– Oslo kommune har tett dialog med nettselskapet Elvia. Planer over kommende bygg- og anleggsprosjekter er sendt inn, slik at Elvia kan benytte dette i sine prosesser og planlegging. Kommunen har også kommet med innspill til Elvia sin søknadsprosessen for byggestrøm for å gjøre denne prosessen mest mulig effektiv og enkelt for både byggherre og entreprenør. Før gjennomføringen av et prosjekt utfører Bymiljøetaten undersøkelser av effekten i strømnettet og opplyser om denne i konkurransegrunnlaget, sier Skjærmoen.
I anleggsbransjen er det en utbredt oppfatning at fokuset på el-maskiner er overdrevet. Mange mener at moderne maskiner med steg 4 og 5 motorgenerasjon genererer svært lite utslipp.
Kombinert med fossilfritt drivstoff mener mange at disse vil være miljøvennlig, og et godt alternativ til de få utslippsfrie (elektriske) maskinene som finnes.
Steg 4 og 5 er bra, men…
– Hvordan ser Bymiljøetaten på det?
– Steg 4 og 5 kan være gode miljøvalg, særlig i kombinasjon med fossilfritt drivstoff. Men bruk av fossilfritt drivstoff er en midlertidig løsning. Også det drivstoffet er en begrenset ressurs, og gir lokale utslipp ved forbrenning. Miljøkravene er ment å oppfylle flere mål, blant annet utslippsreduksjon. Men de er også et virkemiddel for å skape forutsigbarhet og innovasjon, sier hun.
I 2025 vil Oslo kommune stille minimumskrav til at det benyttes utslippsfrie maskiner til massehåndtering og utslippsfrie/biogasskjøretøy til transport av masser.
– Hva med tiden fram til det?
– Tildelingskriteriene som benyttes i overgangsperioden frem mot 2025 skal fremme investeringer som bidrar til utslippskutt på kort og lang sikt. Vi i Oslo kommune ønsker at kravene vi stiller skal gjøre det lettere for bransjen å omstille seg gradvis til den nullutslippsbyen Oslo skal være i 2030. For å lykkes er vi avhengig av en teknologiutvikling og innovasjon i byggebransjen. Vi ønsker at leverandørene som våger å ta den risikoen det innebærer å være tidlig ute skal få en fordel når de byr inn på Oslo kommunes anbudskonkurranser, sier hun.
Lokal luftforurensning og støy
Ved å stille krav til utslippsfri drift av bygge- og anleggsplasser vil kommunen også redusere lokal luftforurensning og støy.
– Etter arbeidet med Oslos og verdens første pilot på utslippsfri byggeplass i Olav Vs gate, rapporterer arbeiderene om et mye bedre fysisk arbeidsmiljø. De opplevde bedre og tryggere kommunikasjon seg imellom, og de var mindre slitne etter endt arbeidsdag, sier hun.
Oslo kommune har mål om å kutte 95 prosent av CO2-utslippene innen 2030. Bygg- og anleggssektoren utgjør en stor andel av utslippene i både Oslo og resten av verden, og er derfor en sektor med høy prioritet. Ved å være først ute, håper også Oslo kommune å bane vei for både private og statlige utbyggere som ønsker å gjøre det samme.
El-maskiner og sprengstoff
Sprengningsbransjen er urolig for bruk av elektriske maskiner i nærheten av sprengstoff. I en artikkel hos oss sier Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk at elektriske maskiner utgjør en risikofaktor som må kartlegges, og at man ikke ønsker å ha el-maskiner i nærheten av sprengstoff før man vet mer om dette.
– Hvordan vil Bymiljøetaten som oppdragsgiver i anleggsprosjekter som involverer sprengning stille seg til dette?
– Bymiljøetaten foretar sjeldent sprengningsarbeid i våre prosjekter. Anleggsarbeidene foregår som oftest på etablerte traseer/områder, for eksempel ved eksisterende veikropp og parkanlegg. Der vi skulle ha behov for å utføre sprengningsarbeid, vil vi foreta en risikovurdering om hvorvidt elektriske maskiner skal brukes i forbindelse med dette arbeidet, sier Linn Cathrin Skjærmoen.
Hun minner ellers om at entreprenører i Bymiljøetatens prosjekter står fritt til å løse oppdraget med de maskinene de mener er best egnet. Man kan benytte fossilfrie gravemaskiner hvis det skulle være nødvendig ved sprengningsarbeid.
– Vår erfaring er at leverandørene av el-maskiner holder egne kurs før maskiner tas i bruk av våre entreprenører. Her blir egne krav til plassering, lagring og så videre gjennomgått, sier hun.