Stavangerbedriften Johan Gismarvik Maskin, som nylig hadde 30-årsjubileum, har fått sin første maskinførerlærling. Han ble møtt med en splitter ny 8-tonns Kobelco-graver.
Den lille maskinentreprenøren ble startet av Johan Gismarvik, som i en alder av 72 år fremdeles er daglig leder. Inntil nylig besto hele bedriftens arbeidsstokk av Johan og sønnen Joachim (37), som er maskinfører. Men nå som anleggsmaskinførerlærling Erik Moe (17) har kommet på plass, har de blitt tre.
For gammel til å jobbe for kommunen
Anleggsmaskinen møter alle tre like utenfor sentrum av Stavanger, på et VA-prosjekt som de utfører i samarbeid med Stavanger kommune. Det viser seg imidlertid at grunnlegger Johan Gismarvik kun er på besøk på anlegget for anledningen, ettersom Stavanger kommune har en regel som sier at ingen over 70 år kan jobbe for kommunen. Johan, som begynte å kjøre gravemaskin som 18-åring, har aldri gjort noe annet, og kan heller ikke tenke seg å gjøre noe annet.
– Det snakkes stadig om at vi må stå i arbeid lengre, men erfarne og dyktige arbeidere får ikke lov å jobbe fordi de har fylt 70 år. Det er en dårlig løsning, sier sønnen Joachim Gismarvik bestemt.
– Erfaring er jo så viktig. Men det verdsettes ikke slik det burde, sier han.
– Jeg liker å ha noe å drive med, og har ikke lyst til bare å sitte hjemme og være pensjonist. Det er jo dette jeg kan, og dette som gir mening, sier Johan selv, som reiser rundt og tar på seg private oppdrag, i og med at han ikke får jobbe for kommunen. I skrivende stund er han involvert i en liten VA-jobb på den andre siden av byen.
Oppfyller kommunens miljøkrav
Når grunnleggeren ikke lenger får jobbe for kommunen, er det kanskje ekstra viktig at bedriften får inn yngre krefter. Lærling Erik Moe er i hvert fall ikke for gammel. Han var ferdig med Vg2 Anleggsteknikk på Øksnevad vgs. skole fredag 18. juni, og begynte hos Johan Gismarvik Maskin mandagen etter. Da sto altså en Kobelco SK75-SR klar – kjøpt inn spesielt til den ferske lærlingen.
– Erik er vår aller første maskinførerlærling, så vi kjøpte like godt inn en ny gravemaskin til ham. Vi trengte uansett en maskin som tilfredsstiller miljøkravene til Stavanger kommune. Det innebærer at den skal kunne gå på HVO 100-diesel og at den skal ha steg V-motor. En helelektrisk maskin ville ikke vært praktisk gjennomførbart på de prosjektene vi har, da det ofte ikke er tilgang på nok strøm, forteller Joachim Gismarvik.
UTV og hjullaster
Som om ikke en splitter ny 8-tonner var nok, har bedriften også kjøpt en egen UTV (utility terrain vehicle) til lærlingen, slik at han skal kunne komme seg på jobb på egen hånd.
– Det er kjempefint. For å kjøre den trenger man bare traktorlappen, som jeg har fra før, så nå kan jeg enkelt komme seg frem og tilbake fra jobb, sier Erik, som naturlig nok er strålende fornøyd.
Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB), ved opplæringskonsulent Odd Magne Rege, har for øvrig ordnet slik at Erik også får kjørt hjullaster, en maskintype Johan Gismarvik Maskin ikke har. Annenhver lørdag skal han være hos bedriften NorStone Røyneberg ved Forus og få den verdifulle hjullaster-erfaringen.
Tidlig krøkes
At Erik Moe skulle ende opp i anleggsbransjen overrasket ingen. Kanskje aller minst far og sønn Gismarvik. Erik har nemlig vokst opp som nærmeste nabo til Gismarvik-familien, og allerede som ettåring var Erik med og satt på fanget til Joachim i gravemaskinen.
– Jeg har vært interessert i bransjen så lenge jeg kan huske, egentlig. Det er godt mulig det startet allerede den gangen på fanget til Joachim. I tillegg var faren min grunnarbeider hos Stangeland en periode, så jeg har jo fått bransjen inn fra flere hold, forteller han.
– Jeg har gledet meg veldig til å begynne her i bedriften og få kjøre maskin. Målet er helt klart å bli værende her etter endt læretid. Hvis de vil ha meg, da, smiler han.
Fordel å være lærling i liten bedrift?
– Det har liksom ligget litt i kortene at Erik skulle komme hit som lærling, og vi er glade for endelig å ha ham her, sier Joachim.
– Han har også vært her på utplassering ved flere anledninger tidligere. Både i niende og tiende klasse på ungdomsskolen, og tre uker i år. Nå skal han først og fremst være på dette VA-prosjektet en stund framover, men han blir nok med litt rundt på andre prosjekter også. Og selv om vi har en ny maskin til ham her, så må han nok belage seg på å være en del i grøfta nå til å begynne med, sier Joachim, som ikke legger skjul på at han tror Erik vil nyte godt av å være lærling i en liten bedrift.
– Her blir han i hvert fall ikke bare sittede på ett sted og lempe stein hele tida. Tvert imot får han vært med på veldig mye forskjellig. I tillegg vil han kunne være med å påvirke ting i langt større grad enn i større bedrifter, vil jeg tro, avslutter han.