Statens vegvesen stiller nå krav om at alle utbyggingsprosjekter over 200 millioner kroner skal miljøsertifiseres. Det er bare å lære seg navnet CEEQUAL først som sist.
CEEQUAL (Civil Engineering Environmental Quality Assessment and Award Scheme) er et internasjonalt miljøsertifiseringssystem for anleggs- og infrastrukturprosjekter. Hensikten er å gjøre prosjektene mer miljøvennlige og bærekraftige. Enkelt sagt er CEEQUAL anleggsbransjens svar på BREEAM, som er utbredt og velkjent i byggsektoren. Begge systemene har dessuten det til felles at de eies og drives av engelske BRE Group.
Kun over 200 millioner
– Vi har sagt at vi skal være bransjeledende på klima og miljø, og det er en av grunnene til at vi nå vil introdusere og kreve CEEQUAL eller tilsvarende i kontrakter fra nå av. Dette gjelder for byggefasen, og vi skal ha det som krav i kontrakter som har en forventet kontraktsum på over 200 millioner kroner, og som har en varighet på mer enn ett år.
Det sa Bente Johnsen Aase, fungerende avdelingsdirektør for kontrakt og marked i divisjon Utbygging i Statens vegvesen, under et webinar som Vegvesenet arrangerte i januar.
Må få 75 prosent
Kort forklart er CEEQUAL basert på at man har en egen intern vurdering på prosjektet, men med et dokumentasjonssystem som skal verifiseres av en tredjeperson før man kan bli sertifisert. Det er tre faste roller som benyttes ved bruk av CEEQUAL. Man må ha en «assessor», en prosjektintern rolle som ivaretar sertifiseringsprosessen på prosjektets vegne. Assessor må samarbeide med en ekstern «verifier», som skal følge opp prosjektet og godkjenne dokumentasjonen som sendes inn. Til slutt skal det hele oversendes til en «ratifier», som skal bestemme den endelige scoren, eller poengsummen for prosjektet.
– Det hele er basert på et rating-system med seks ulike klasser, hvor «outstanding» er den beste ratingen det er mulig å oppnå. Man kan få maksimalt 5000 poeng, gitt at man tar i bruk alle deler av CEEQUAL-systemet. Dette er nok ikke relevant for alle, så i hvert enkelt prosjekt må man vurdere hva som er den faktiske maksimale oppnåelige summen. Vi setter som krav at prosjektene våre skal oppnå ratingen «excellent», noe som tilsvarer 75 prosent uttelling samlet for de relevante kriteriene; altså ikke i forhold til 5000 poeng, men i forhold til den maksimale mulige scoren for den aktuelle kontrakten, forklarte Aase på webinaret.
Bente Johnsen Aase, fungerende avdelingsdirektør for kontrakt og marked i divisjon Utbygging i Statens vegvesen. (Foto: Statens vegvesen).
Fornorsking?
Det er mange engelske begreper i CEEQUAL-systemet. Ikke så rart kanskje, ettersom dette er et internasjonalt system, som dessuten er utviklet og eiet av et engelsk firma. I tillegg er både verifier og ratifier engelskspråklige personer. Per i dag er det utdannet et 30-talls verifiere, men ingen av disse er skandinaviske.
– Men vil det ikke by på store utfordringer for norske entreprenører at alt foregår på engelsk?
– Vi er klar over at det er en språkbarriere som kan være krevende for mange, kanskje særlig de mindre entreprenørene. Det er også litt av bakgrunnen for at vi helt bevisst har valgt å sette terskelen på 200 millioner kroner, sier Aase til Anleggsmaskinen.
– CEEQUAL-systemet er jo utviklet i England og har nok noen fokusområder som er basert på engelske forhold. Vi håper derfor at det kommer en norsk versjon/løsning, som er mer relevant for våre forhold. Vi ønsker selvsagt også at dokumenter knyttet til programmet blir oversatt til norsk, sier hun.
Når det gjelder dokumentasjonen som verifieren skal motta og godkjenne, har Aase forstått det slik at dette ikke behøver å oversettes i sin helhet. Det skal holde at det følger med en kort engelsk beskrivelse av dokumentasjonen.
Ikke kvalifikasjonskrav
– Så dette vil ikke ende opp med å bli en fordel for utenlandske entreprenører i konkurranse med norske?
– Nei, for all del! Dette skal på ingen måte innebære noen fordel for utenlandske entreprenører. Det er også viktig å presisere at man ikke blir diskvalifisert hvis man ikke har dette på plass. Det er ikke et kvalifikasjonskrav, men noe man skal opparbeide gjennom kontraktsarbeidene, sier hun.
CEEQUAL har ikke enerett
– Gjelder kravet om CEEQUAL kun for utbyggingskontrakter, og ikke for drift- og vedlikeholdskontrakter? Og er det uavhengig av entrepriseform?
– Dette er kun for utbyggingskontraker, i gjennomføringsfasen. Og det gjelder for alle kontraktsformer over 200 millioner. I hvert fall inntil videre. Vi skal være flinke til å holde bransjen orientert. Alle som er en del av selve kontraktsforholdet er direkte involvert i dette, men også underentreprenører vil jo måtte forholde seg til de kravene som stilles til hoved- eller totalentreprenør, så de vil bli indirekte berørt. En av grunnene til at vi innfører dette nå er at dersom vi skal nå klimamålene i 2030 så begynner vi å få dårlig tid. Det er viktig at det er en forutsigbarhet i kravene vi innfører, sier Aase.
– Dette er jo nytt for oss også, og det kan skje endringer etter hvert. Både terskelverdi og kravene for hva som skal oppnås i CEEQUAL kan endre seg. Det er viktig å få fram at vi stiller krav om CEEQUAL eller tilsvarende. Vi vil derfor parallelt følge med på eventuelle andre sertifiseringsordninger. Jeg kjenner riktignok ikke til noen andre aktuelle tilsvarende verktøy per i dag, men ting utvikler seg raskt og det er godt mulig at det vil komme andre gode verktøy som kan sidestilles med CEEQUAL.
Ikke gratis
– Hva koster det å bli CEEQUAL-sertifisert?
– Kostnaden er basert på størrelsen på kontrakten og er dermed forutsigbart for entreprenørene. Eksempelvis vil det for en kontrakt på ca. 300 millioner, koste ca. 100 000 kroner å ta i bruk CEEQUAL. I tillegg kommer noen innovasjonsgebyrer samt tidsforbruk. Plussiden er at vi får et bærekraftig prosjekt – også økonomisk. Disse kostnadene ender jo opp hos oss til slutt, men entreprenørene må legge det inn i tilbudsprisen, forklarer Aase.
Entreprenørens ansvar
– Hvorfor er det entreprenøren som blir pålagt dette sertifiseringsansvaret, og ikke byggherren selv?
– Hvis det dreide seg om planfasen, så hadde det nok vært naturlig at byggherren styrte det. Men dette handler om gjennomføringsfasen, for eksempel hvordan entreprenøren skal gjøre det med massehåndtering; hva slags og hvor mange biler som skal brukes, hvor mange ganger og hvor langt massene skal flyttes, og så videre. Jeg tror ikke entreprenøren ønsker at vi som byggherre skal sitte og detaljstyre hvordan de ønsker å gjennomføre sin kontrakt. Det ville vært en inngripen i entreprenørens frihet hvis dette skulle vært byggherrestyrt, slår hun fast.
Hva med sluttoppgjøret?
– Hvordan vil QEEQUAL-sertifiseringen påvirke sluttoppgjøret i prosjektet? For mange entreprenører er det viktig å få betalt så raskt som mulig etter at arbeidet er utført. Vil dette nå ta lengre tid, ettersom all dokumentasjon skal gjennomgås før man blir sertifisert?
– Det handler om å sørge for et godt samarbeid underveis i prosessen. Det er viktig at assessoren har et nært og godt samarbeid med verifieren, så de ansvarlige på prosjektet vet hva som skal til for å bli sertifisert. Det skal ikke være nødvendig å bruke flere måneder for å få dokumentasjon godkjent. Da har det i tilfelle ikke blitt gjort godt nok arbeid underveis i prosessen. Det er ikke meningen å gjøre dette arbeidet på tampen av kontrakten, sier Aase.
Ikke noe ris bak speilet
– Hva hvis ratifier underkjenner deler av prosjektet, og det dermed ender opp med lavere score enn de ønskede 75 prosentene og «excellent» rating?
– Vi stiller krav om «excellent». Dersom kravet er for lavt, faller hensikten med dette bort. Da vil jo alle klare det helt uten videre, og det vil ikke føre til noen utvikling. Poenget er jo at vi skal strekke oss etter å gjøre ting bedre enn det gjøres i dag, forklarer Aase.
– Når det er sagt, har vi ikke noe ris bak speilet – i hvert fall ikke foreløpig. Vi ønsker at dette skal være et positivt ladet tiltak, og vi har bevisst ikke planlagt sanksjoner for de som eventuelt ikke klarer kravene. Vi håper i stedet at det å bli sertifisert etter kravene vil være noe man vil slå seg på brystet med; en stjerne i margen for entreprenøren.