Det er trangt og tungt trafikkert. I bakken ligger en hovedgate av kritisk VA og annen infrastruktur som skal legges om. Regulering og prosjektering er ti år gammelt, men det forventes at prosjektet skal leve opp til dagens miljøkrav og forskrifter. Velkommen til RV 580 Sandslikrysset, en ekstremsportøvelse i bynær VA- og veibygging.
Artikkelen er basert på et besøk på anlegget i begynnelsen av august 2020.
BERGEN: – Dette er en hovedgate for infrastruktur, bokstavelig talt. Alt av hovedledninger går her, sier Camilla Djønne.
Hun er byggeleder i Statens vegvesen for prosjektet RV 580 Sandslikrysset.
Hovedledninger med VA og elkraft ut til Flesand er noe av det som går i veien, som gjør at det er kritisk viktig.
Trangt – og med ÅDT 30 000 biler
SANDSLIKRYSSET: Her skal det i høst traues ut 50 000 kubikk byggegrop. Først skal trafikken legges om på veien nærmest i bildet. (Foto: Jørn Søderholm)
Anleggsområdet er bare 800 meter langt, og det går 30 000 biler gjennom det il løpet av et døgn.
– Midt oppe i det står vi og graver, sier hun med en latter.
Camilla Djønne ler. Høyt og ofte.
Hun har en fortid Djønne Maskin AS, et hjerte som banker for grunnarbeid og en – til byggherre å være – usedvanlig god kommunikasjon med entreprenøren.
Tett samspill
Som byggeleder for et svært utfordrende prosjekt jobber hun i tett samspill med prosjektleder Tore Asheim i FM-gruppen.
SAMSPILL: Prosjektleder Tore Asheim i FM-gruppen og byggeleder Camilla Djønne jobber tett sammen. De to gikk sammen på det andre kullet på MEFs Mellomlederskole, for 20 år siden. (Foto: Jørn Søderholm)
Prosjektet heter RV 580 Sandslikrysset. Det handler om å bygge en toplansløsning i det tungt trafikkerte Sandslikrysset, på veien mellom Bergen sentrum, det store næringsområdet på Sandsli og flyplassen på Flesland.
Blir gjerne trangt med ledninger på kryss og tvers. (Foto: Jørn Søderholm)
KOMMUNIKASJON er superviktig under sånne forhold. Arkadiusz «Arek» Koziol styrer i grøfta. Kristoffer Nielsen Lie kjører Volvo 300-en. (Foto: Jørn Søderholm)
Blir gjerne trangt med ledninger på kryss og tvers. (Foto: Jørn Søderholm)
«Tungt trafikkert» gjelder i dette tilfellet ikke bare biltrafikk. Prosjektet har et stort innslag av teknisk infrastruktur av nær sagt alle slag i bakken under veien:
- 2000 mm overvann
- 400 mm vann
- 300 mm avløp
- 2×400 mm fjernvarme tur/retur
- 132 kV
- 11 kV el-kraft.
Dette går delvis på kryss og tvers i veigrunnen. I tillegg ligger det en gammel, utkoblet 400 mm asbest vannledning midt i traseen og bare venter på å bli forsvarlig fjernet.
Smått og trangt
Alt dette innenfor et anleggsområde og en reguleringsplan så smått og trangt at kun rådgivere og politikere med null praktisk erfaring kan like det.
At regulering og prosjektering er ti år gammelt, utført etter den tidens håndbøker og standardmaler, gjør ikke saken enklere akkurat. Legg til forsinkelser som følge av korona, prioritering av Bybanen og andre store prosjekter i byen og en dæsj sommerferieforsinkelser.
Begynner du å få et bilde av situasjonen?
På toppen av det hele forventes det at prosjektet naturligvis skal være helt up-to-date på miljøregnskap. Selv om miljøet neppe hadde det sterkeste fokuset under regulering og prosjektering for ti år siden.
– Vi blir målt på det, ja. Selv om det er et gammelt prosjekt, så må vi føre miljøregnskap. Vi borer og sprenger, men har ikke plass til å håndtere massene. Til å begynne med måtte vi kjøre vekk alt, sier Djønne.
Overskuddsstein
– Det første vi gjorde her var å bygge omkjøringsvei. Den steinen måtte vi tilføre. Senere får vi store mengder overskuddsstein, tilføyer Tore Asheim.
– …stein som vi ikke har plass til å håndtere med knusing og lagring, sånn at vi kunne fått den massen vi trenger senere, sier Djønne.
Dermed må den steinen kjøres vekk. Nede på naboprosjektet ligger det én million kubikk tunnelstein på tipp. Stein derfra kunne vært kjørt rett til omkjøringsveien her, hvis miljøregnskap og miljøgjennomføring var håndtert i alle faser i de forskjellige prosjekt.
– Da kunne en få en synergieffekt ved å tenke miljø og fremdrift sier Camilla Djønne.
Selve anleggsområdet deles i to for å håndtere trafikkavvikling med ADT på 30.000 biler i deler av byggetiden, noe som gjør logistikk og massehåndtering mer krevende.
Arbeidsfellesskap i FM-konsernet
KOMMUNIKASJON er superviktig under sånne forhold. Arkadiusz «Arek» Koziol styrer i grøfta. Kristoffer Nielsen Lie kjører Volvo 300-en. (Foto: Jørn Søderholm)
KOMMUNIKASJON er superviktig under sånne forhold. Arkadiusz «Arek» Koziol styrer i grøfta. Kristoffer Nielsen Lie kjører Volvo 300-en. (Foto: Jørn Søderholm)
KOMMUNIKASJON er superviktig under sånne forhold. Arkadiusz «Arek» Koziol styrer i grøfta. Kristoffer Nielsen Lie kjører Volvo 300-en. (Foto: Jørn Søderholm)
KOMMUNIKASJON er superviktig under sånne forhold. Arkadiusz «Arek» Koziol styrer i grøfta. Kristoffer Nielsen Lie kjører Volvo 300-en. (Foto: Jørn Søderholm)
Jobben i Sandslikrysset utføres av Arbeidsfellesskapet FM ANS, et arbeidsfelleskap med to av selskapene i FM-gruppen. Nærmere bestemt Fyllingen Maskin AS på grunnarbeid og Strand AS på betong.
Prosjektet har en totalverdi på i underkant av 210 millioner kroner. Grovt sett 50/50 delt mellom grunn og betong, med en liten overvekt på grunnarbeidet.
Vi besøkte anlegget tidlig i august, 15 måneder etter oppstart i slutten av april i fjor. Til nå har det stort sett blitt gjort forberedende arbeider. Det vil for det aller meste si omlegging av infrastrukturen i bakken under veien.
Senere i høst skal det traues ut 50 000 kubikkmeter byggegrop til å støpe kulvert og lokk.
Infrastruktur i bakken
Bynært grunnarbeid har ofte med seg et utvalg utfordringer med eksisterende infrastruktur i bakken. Vann, avløp, el-kraft, fjernvarme, tele og fiber. I varierende forekomster og i uskjønn forening.
Hver av ledningen er underlagt streng bevoktning av sine respektive eiere og etater, som nødig slipper til andre for å klå på deres ledninger.
– Man er avhengige av andre aktører. Vi har kun et koordineringsansvar, ingen sanksjonsmuligheter De andre jobber i sitt eget tempo, og det må vi bare forholde oss til. Prosessen har vært lang, sier Tore Asheim.
– Det blir ekstra krevende når det foregår så mye arbeider som nå i Bergen. Bybanen, for eksempel. Den binder opp mye ressurser og kapasitet i ledd som også vi trenger. Bybanen er tyngre og har større prioritet. Vi er liten, og har liten samfunnsmessig påvirkning. Vi er bare en liktorn på veien til Flesland, ler Djønne.
Krysse under 132 kV
– Eksempel?
– Nå er 132 kV-ledningen lagt om og koblet ferdig. Så fikk vi en utfordring med den mindre 11 kV-ledningen. Den fikk for lite plass, og det måtte omprosjekteres. Nå skal den krysse 132 kV-en i ny trasé, og da må vi krysse under, sier Asheim.
– Det er en stor jobb?
– Ja. BKK må inn med leder for sikkerhet, en innleid ressurs som også holder på med 132 kV andre steder i byen. Da må vi bare stille oss i kø. Det går fort to-tre uker, bare på grunn av en liten justering på tegnebrettet.
Flyt i arbeidet
– Du blir god til å stable om på ressurser da…?
– Det er jo utfordringen: Å få en flyt i arbeidet for oss, sier Asheim.
– Vi har ikke så mange angrepspunkter å velge mellom. Nå venter vi bare på å få koblet om alle de nye ledningene som ligger i sine grøfter, for å frigjøre plass der trafikken går i dag. Vi trenger de store 40-tonnerne når vi skal traue ut gropa. Imens går de og lunker på omkoblingsgrøfter. Det er dårlig butikk, skyter Camilla Djønne inn.
Å høre en byggherres byggeleder si sånt om entreprenørens utfordringer er nesten enda mer interessant enn å lytte til og observere det tette samspillet mellom Djønne og Asheim.
Det er første gang de to jobber sammen. Men bekjentskapet går langt tilbake. Helt fra da de gikk sammen på den andre Mellomlederskolen i MEF-skolens historie, for 20 år siden.
Flyttet til fellesgrøft
All infrastrukturen i bakken under veien er flyttet ut til en fellesgrøft på den ene siden av det ferdige krysset.
Åtte meter dyp på det dypeste, og 12-13 meter bred på det bredeste. Her går det meste samlet.
STYRING: Kvinnelig tyngde i byggherreorganisasjonen. F.v. byggeleder Camilla Djønne, kontrollingeniør Silje Dahl Jacobsen, (bak) byggeleder betong Anne Margit Fjeldstad, geomatiker Cindy Buckley og kontrollingeniør Kjell Arvidsson. (Foto: SVV)
Når dette ble skrevet i midten av august gjensto bare én kabelomkobling: Den viktige 11 kV høyspenten som går rett gjennom senter av hele traseen. For å få den omkoblet og frigjøre arealet i den store byggegropa må det til hele åtte skjøter.
SAND-SVIKT: Man gjør som konsulenten har beskrevet. Men optimalt løsning er det ikke akkurat… (Foto: Jørn Søderholm)
VA: Mye forberedende arbeider har blitt gjort det siste året. Ikke minst på VA-siden. (Foto: Jørn Søderholm)
Igjen viser det kompleksiteten ved å flytte eksisterende infrastruktur for å frigjøre plass.
– Er dere på plan, eller henger dere etter…?
Henger litt etter
– Vi henger nok litt etter, medgir de to. Ganske nøyaktig i kor, faktisk.
– Mye forsinkelser som har oppstått underveis. Ganske store arbeider som må utføres som en konsevens. Nå må vi for eksempel opp med 120 meter spunt mellom kommunale vannledninger og høyspent. Det var ikke med den gamle prosjekteringen, men avstanden er for liten i henhold til dagens standard i kommunen, sier Asheim.
– Det viktigste er at vi åpner før tunnelen på naboprosjektet. Men der har åpningen blitt flyttet til senere, og den åpner sammen med resten av det prosjektet. Heldigvis, ler Djønne.