Store snømengder på fjellet skal smelte og renne ut i fjordene. Oskar Brugrand AS er en av mange entreprenører i gang med hektisk flomsikring. Her er Oskar selv (82) i sving med graveren, i Oftaelvi i Lærdal. Stor fare for vårflom over hele landet.
LÆRDAL: – Vi bruker den steinen som er her til å tette hull og groper på sidene. Vi prøver også å bygge opp «trinn» på tvers for å bremse vannet.
Oskar Brugrand (82) vet hva det handler om. Den erfarne maskinentreprenøren har stått i flommen før.
I storflommen i 1971 ble gravemaskinen hans tatt av flomvannet og kilt fast mot en bro. Han måtte i all hast evakuere Brøyten og komme seg på tørt land.
Nå har han forlengst overlatt eierskap og ledelse i firmaet han stiftet til sønnene Odd Inge og Vidar. Men han tar gjerne en tørn i maskinen.
Far og sønn: Odd Inge Brugrand (t.v.) er daglig leder i firmaet som bærer navnet til far og grunnlegger Oskar Brugrand (t.h.). (Foto: Jørn Søderholm)
Et erfarent blikk er godt å ha når Ofta skal sikres mot en vårflom som kan bli alvorlig for Lærdal.
Ekstra flomfare
Vårflom er normalt ikke et stort problem i Vestland fylke. På grunn av store snømengder i fjellet og lave temperaturer langt ut i mai er faren nå større for flom i fylket, med oransje farevarsel.
Det er ventet høyere temperaturer, mer nedbør og vind i dagene som kommer. Situasjonen følges nøye og vurderes fortløpende. Det kan komme to flomtopper.
Én når det smelter i lavereliggende områder og én når det begynner å smelte lenger opp. I 2015 kom den største flomtoppen så sent som 6. juli.
– Vi kan få lignende forhold i år. Det er viktig å være forberedt på at situasjonen kan vare en god stund framover. Ulike deler av fylket kan bli rammet av flomtopper på ulike tidspunkt, sier fylkesmannen i Vestland i denne artikkelen.
Fareområder i Vestland
Derfra har man satt opp noen nøkkeltall for elver og områder.
- Øvre del av Opo (Ullensvang): 45 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
- Hylen/Kinso: 70 prosent sannsynlighetor oransje farenivå
- Bjoreio (Eidfjord): 85 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
- Vosso (Voss) v/Myrkdalsvatn: 60 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
- Kroken elv (Luster): 55 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
- Flåmselvi (Aurland): 5 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
- Gloppenelv (Gloppen): 13 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
- Gaularvassdraget (Sunnfjord): 18 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
- Lovatn (Stryn): 48 prosent sannsynlighet for oransje farenivå
Elver som har en stor del av dreneringsområdet over 500-700 meter over havet er spesielt utsatt.
Strakstiltak i Ofta
Bratte Oftaelvi i Lærdal er én av disse, selv om den ikke står på lista over de største farene.
Byggeleder Arnt Otto Øygarden (t.v.) i Lærdal kommune, og daglig leder Odd Inge Brugrand i Oskar Brugrand AS. (Foto: Jørn Søderholm)
– Dette er et strakstiltak. Det finansieres med midler vi sannsynligvis får fra fylkesmannen for flomsikring. Da har vi en del prosjekter vi setter i gang, sier byggesaksbehandler og byggeleder Arnt Otto Øygarden i Lærdal kommune.
Vi møtte ham sammen med Brugrand på bredden av Oftaelvi onsdag ettermiddag, i innspurten på sikringsarbeidene.
For noen dager siden fikk Lærdal kommune godkjenning fra NVE og fylkesmannen til å sette i gang arbeider.
– Vi snakket med tre entreprenører. Brugrand kunne stille på kort varsel, så de har fått jobben. De gjør en veldig god jobb. Vi håper de er ferdige før flommen kommer, sier Øygarden.
100 millioner ekstra til sikring
Stortinget har vedtatt en ekstrabevilgning på 100 millioner kroner til NVE. Midlene vil bli brukt til prosjekter som raskt kan settes i gang mot flomskader, kvikkleireskred og jordskred, over hele landet.
Jobben Oskar Brugrand AS gjør i Ofta er én av mange slike utbedringer, og et eksempel viktige arbeider av mindre omfang som gjøres mange steder.
– Vi er glade for denne muligheten til å kunne prioritere flere sikringstiltak med stor samfunnsnytte. Ekstramidlene vil gå til å gjennomføre tiltak som kan settes i gang raskt, samt opprettholde fremdrift på store pågående prosjekter. Mesteparten av arbeidet vil bli utført i 2020, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE.
Akkurat hva som skal gjøres i Oftaelvi blir litt til underveis. Kommunen regner med på bruke 200-300 000 kroner her nå.
Mer omfattende arbeider etter hvert
Men det må gjøres større og mer omfattende arbeider etter hvert.
– Ja. Arealplanleggeren vår planlegger nå å ta lenger opp i dalen her. Det er et lengre prosjekt. Dette er et strakstiltak for å sikre hus og veier, sier Arnt Otto Øygarden.
Eivind Starheimseter (med hjelm) og Gøran Gjerde i Oskar Brugrand AS planlegger neste grep i Oftaelvi. (Foto: Jørn Søderholm)
Plastring på sidene av elva utbedres med stein fra elvebunnen. (Foto: Jørn Søderholm)
Ofta «brummer» godt når snøsmeltingen setter i gang for alvor. Etter at omkringliggende byggefelt ble sikret med flomvoller på sidene har den ikke gått over sine bredder. Men plastringen langs breddene er herjet med, og må repareres.
Enkelte hus langs elva har tidligere fått vann inn i hager og kjellere. Det er et faresignal Lærdal kommune tar spesielt på alvor nå med oransje flomvarsel. Da er kommunen glad for å ha entreprenører som stiller på kort varsel.
Beredskap med lokale entreprenører
– Ja, det er veldig bra! Vi opplever entreprenørene i Lærdal slik. Vi diskuterer beredskap i forbindelse med at det sannsynligvis kommer en flom. Fylkesmannen har varslet på et Skype-møte at det er nå er oransje farevarsel på hele området. Det er alvorlig, og kan være alvorlig for Lærdal. Da har vi ringt alle entreprenører, prøver å fordele oppgaver og beredskap, sier Øygarden.
Lærdal kommune har særskilt fokus på de områdene man vet vil være problematisk. Her blir oppgaver med sikring og beredskap fordelt på Brugrand og tre andre lokale entreprenører.
– Vi er litt redde nå for at det kan komme mye vann på kort tid. Det er mye snø i fjellet, sier byggeleder Arnt Otto Øygarden i Lærdal kommune.
Engstelig for vårflom
Den engstelsen deler han med mange andre rundt om i landet nå. Over hele landet er det større snømengder enn på lenge.
Mange områder må flere tiår tilbake for å se like mye snø. Kommuner og steder som grenser til elver og vassdrag gjør sine forberedelser. Stortinget bevilget i begynnelsen av mai 100 millioner ekstra til NVE.
Midlene er en del av tiltakspakkesystemet knyttet til koronaepidemien. De vil bli brukt til prosjekter som raskt kan settes i gang mot flomskader, kvikkleireskred og jordskred, over hele landet.
Flom og kvikkleire
Dette er de største tiltakene som får midler fra denne potten:
- Flere store prosjekter i Mjøndalen, Drammen kommune i Viken. Ekstratildelingen gjør det mulig å opprettholde fremdrift og starte bygging av nye parseller.
- Kvikkleiresikring på Bøle i Skien kommune i Vestfold og Telemark.
- Kvikkleiresikring ved Li skole i Nittedal kommune i Viken.
- Kvikkleiresikring på Rødde i Melhus kommune i Trøndelag.
- Flomsikring av Gjerdelva i Hareid kommune i Møre og Romsdal.
- Flomsikring på Branderuåa i Sør-Fron kommune i Innlandet.
- I tillegg er det flere mindre tiltak som vil gjennomføres i 2020 og som vil sysselsette bygg- og anleggsbransjen over hele landet.
- Det er også satt av noe midler til utredninger i øvre Gudbrandsdalen og Østerdalen, og grunnboringer og undersøkelser i kvikkleireområder, særlig i Trøndelag.