Ledningsforskriften er i støpeskjeen. Skal det betales for kart og påvisning? Hvem skal i så fall betale? Høringssvarene spriker, men én ting er MEF og Telenor enige om.
En ny forskrift om registrering av ledninger i bakken er nå under arbeid. Regjeringen la i fjor høst frem et forslag som har vært ute på høring.
Forslaget skaper konflikt mellom ledningseierne, maskinentreprenørene og regjeringen om hvem som skal betale, og hvor mye som skal betales for kartdokumentasjonen som trengs før graving.
I forslaget ligger det blant annet en åpning for at ledningseier skal kunne ta betalt for kart med informasjon om anlegget.
Måle inn og melde tilbake
Her ligger det óg en forpliktelse for graveentreprenør og utbygger til å rapportere data om ledningers beliggenhet med innmåling under gravearbeidet.
– Alle må ta vare på sin infrastruktur. Det innebærer også å registrere og opplyse om hvor den ligger.
Carl Chr. Fon. Her på Arctic Entrepreneur 2020. (Foto: Jørn Søderholm)
Det sier Carl Christian Fon, en erfaren maskinentreprenør i Vestfold. Han sitter som representant i MEFs hovedstyre, og har vært delaktig i utarbeidelsen av MEFs høringssvar på regjeringens forslag til ny forskrift for registrering av ledninger i grunnen.
Fon og MEF er fornøyd med at det i det hele tatt kommer en forskrift på området. Men han er ikke enig i den foreslåtte ansvars- og kostnadsfordelingen.
– Vi møter på påvisning, vi bruker tid på avdekking og frigraving av ledninger som ikke ligger der kartene sier de skal, sier Fon.
– Uforholdsmessig dyrt
Maskinentreprenører har kostnader med å ivareta infrastrukturen mens vi jobber. Sånn har det vært i alle år. Nå foreslås det også at entreprenører skal måle inn ledninger når det jobbes.
– Hovedtyngden av graveentreprenører i dag er på én til ti ansatte. Mange har ikke utstyr eller kompetanse som kreves for innmåling. Det er uforholdsmessig dyrt å skaffe dette, sier Fon.
– Vi mener det er feil at entreprenørene skal betale for å få utlevert dokumentasjon på hvor ledningene ligger i bakken. Kostnadene knyttet til å opplyse om hvor ledningene befinner seg bør ledningseierne ta selv.
Det sier MEF-direktør Julie M. Brodtkorb.
Makspris på kart
I forslaget til ny forskrift går regjeringen også inn for makspris på utlevering av ledningskart, og at det ikke skal være lov til å ta betalt av utbygger for å få påvist kabler. Enkelte infrastruktureiere krever et gebyr på i gjennomsnitt 1200 kroner som graveentreprenør må betale for å kartlegge infrastrukturen.
Departementet foreslår at betalingen kan maksimalt utgjøre 400 kroner per forespørsel.
Det liker man dårlig hos Geomatikk AS, som lever av å sørge for at graveentreprenører får informasjon om ledninger der det skal graves. Ledelsen i Geomatikk er oppgitt over maksprisforslaget, og mener næringslivet selv må få bestemme prisnivået.
– Her griper regjeringen inn i den frie næringslivsutførelsen og beslutter hvor kostnadene hører hjemme, og ser bort ifra konsekvensene for skader på infrastrukturen for tredje part, sier administrerende direktør Knut Bratsberg i Geomatikk til Dagens Næringsliv.
I fjor fikk selskapet inn 120 000 forespørsler, dro ut på 75 000 påvisninger og sendte ut 10 000 kart.
Kuttet graveskader
– Etter det ble innført delvis brukerbetaling i 2015 er graveskader redusert med 40 prosent, sier Bratsberg til avisen.
MEF mener at ledningseierne og informasjonsforvaltere som Geomatikk tar for mye betalt for karttjenesten.
– Det er helt feil at vi skal betale for å få utlevert dokumentasjon på hvor ledningene ligger i bakken. Ledningseieren som eier ledningen bør selv bære kostnadene ved å opplyse hvor ledningene befinner seg i grunnen, sier administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund.
MEF mener det er positivt at man endelig får en forskrift om registrering av ledninger.
Støtter ikke betaling
Organisasjonen støtter ikke forslaget om at anleggseier skal gis adgang til å kreve betaling ved forespørsel om utlevering av ledningsdokumentasjon.
– Først skal vi betale for karttjenesten. Deretter skal vi jobbe gratis for infrastruktureierne, ved å fortelle dem eksakt hvor ledningen ligger under bakken. Ledningseierne bør i det hele tatt være glad for at vi ikke graver over deres ledninger, sier Brodtkorb til DN.
Betaling for tilbakerapportering
Hun mener konsekvensene av departementets forslag er at maskinentreprenørene vil kunne risikere å ende opp med regningen.
Dersom det foreslåtte rommet for brukerbetaling skal opprettholdes, ber MEF i sitt høringssvar om at det også åpnes for at betalingen skal gå motsatt vei. Det vil si at utbygger skal kunne ta betalt for tilbakerapportering av innmålingsdata til ledningseier.
Telenor skriver i sitt høringssvar at de og andre ledningseiere har foreslått gratis påvisning for private grunneiere på egen grunn, samt på all offentlig grunn.
– Kun kommersielle tredjeparter skal betaler for påvisning. Dette utgjør ca 40 prosent av alle påvisninger, skriver Telenor.
Dette mener Telenor er innebærer en liten andel av et prosjekts totalkostnader for tiltakshaver. Graveentreprenøren vil kunne viderefakturere kostnaden eller regne den inn i sine tilbud til oppdragsgivere.
– Det er stor samfunnsnytte i god og nøyaktig dokumentasjon av infrastruktur. I forslaget ligger betydelig strengere og mer komplekse dokumentasjonskrav. Dagens regler er gode nok. Problemet er at de ikke alltid følges, skriver Telenor.
Heller 3D enn foto
Der i gården mener man også at kravene bør nyanseres, ut fra at nøyaktighetskravene er større i tettbygde enn grisgrendte strøk. Dokumentasjon med bilder er fornuftig der kabel fra forskjellige aktører ligger nær hverandre.
Telenor anser bildedokumentasjon som mer kostnadsdrivende enn nyttige, og vil heller ha dokumentasjon om trasé i 3D.
I forslaget til forskrift er det gjort en deling mellom mindre, «private» anlegg med opptil fem brukere og større, «offentlige» anlegg med seks eller flere brukere. Den delingen stiller både Telenor og MEF uforstående til.
Skille på offentlig vei og privat grunn
– Det vil være mer hensiktsmessig at det skilles på om ledningsanlegget er i offentlig veigrunn eller privat grunn. Uavhengig av antall sluttbrukere og om det er tilknyttet er offentlig ledningsanlegg, skriver Telenor.
Høringssvarene bearbeides nå hos kommunal- og modernsieringsdepartementet.
– Departementet vil vurdere høringssvarene i løpet av vinteren, og bearbeide forskriftsforslaget i lys av disse. Det er for tidlig å si noe om når forskriften er ferdig og skal tre i kraft, sier kommunal- og moderniseringsdepartementet til Anleggsmaskinen.