Vekk med sentral godkjenning, tiltaksklasser og ansvarsrett. Inn med statlige krav til kunnskap hos utførende på spesielt viktige områder. Byggkvalitetutvalget vil gjøre det enklere å være praktiker. Så lenge man er seriøs. – Kjempebra! Vi har blitt hørt, sier MEF-direktør Julie M. Brodtkorb.
Byggkvalitetutvalget foreslår en betydelig opprydding i et tungrodd og bryåkratisk regelverk.
Store ressurser i både bygg, anlegg og det offentlige går i dag med til å følge regler som dels er overflødige og dels virker mot sin hensikt. Utvalget la onsdag fram sin rapport på en pressekonferanse der blant annet kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup var til stede for å ta imot rapporten.
Skroter sentral godkjenning
Her foreslås det blant annet å skrote hele ordningen med sentral godkjenning, tiltaksklasser og ansvarsrett.
Kvalifikasjonskrav på bedriftsnivå forsvinner også. Utvalget er mer opptatt av at de som faktisk gjør jobben ute i felt har kompetanse, enn hva slags teoretisk kompetanse bedriften besitter.
Utvalgsleder Nils-Henrik von der Fehr forsikrer anleggsnæringen om utvalget foreslår endringer som vil gjøre det enklere å være praktiker i næringen.
Utvalgsleder Nils-Henrik von der Fehr i Byggkvalitetutvalget. (Foto: Jørn Søderholm)
– Vi har blant annet hatt folk fra anleggsbransjen, som har forklart oss at her gjøres det mye godt arbeid av folk som har lang erfaring, men ikke nødvendigvis så mye formalutdanning. Kanskje ikke utdannelse i det hele tatt. Dem vil vi også gjerne legge til rette for, sier von der Fehr til Anleggsmaskinen.
– Blir det lettere igjen å kunne gjøre en god jobb uten den formalutdanningen?
Andre måter å vise kunnskap
– Ja. I realiteten fjerner vi offentlige kvalifikasjonskrav på de områdene. Så mener vi at i stedet bør de aktuelle bransjene sørge for å ha feks medlemskap i bransjeorganisasjoner, sertifiseringordninger, kursbevis osv. Altså andre måter hvor man kan vise fram at dette er noe man kan, sier han.
I stedet for dagens ansvarsrett på bedriftene vil utvalget plassere ansvaret hos byggherre og tiltakshaver, som alene skal stå ansvarlig overfor det offentlige dersom det ikke bygges i tråd med gitte tillatelser.
– Dette vil gi et tydeligere regelverk og redusere misforståelser om hvilket ansvar aktørene i næringen påtar seg, sier utvalget i en pressemelding.
Rapporten er på over 100 sider, og lister opp et sett av tiltak som samlet skal innebære en forenkling og opprydding i regelverk.
Mindre vekt på formell utdanning
I dag er det staten gjennom DiBK som bestemmer hvem som er kvalifisert til ethvert byggearbeid. Der får praksis og erfaring liten uttelling, mens formell kompetanse på papiret veier tungt.
Dette vil utvalget avvikle.
– I stedet bør det gjelde kompetansekrav for dem som gjør arbeider som er avgjørende for at boliger og bygg skal være sikre og trygge. Sentral godkjenningsordning foreslås nedlagt, og erstattet av en lovregulering av yrker, sier utvalget.
I framtiden vil Byggkvalitetutvalget at det skal stilles kvalifikasjonskrav til de personene som skal utføre arbeidet. Disse kravene er det myndighetene som skal stille. Utvalget har ikke gått i detaljer om hvordan det skal gjøres.
– Men vi har tilsvarende ordninger på andre områder. Eksempelvis heismontører innenfor det som Plan og bygninsloven berører. Men vi har det på mange andre samfunnsområder. Dette er veldig vanlige ordninger i andre land, for eksempel våre naboland. Den praktiske siden av saken burde være nokså enkel, sier Nils-Henrik von der Fehr til Anleggsmaskinen.
Strålende fornøyd
MEF-direktør Julie M. Brodtkorb er i første omgang strålende fornøyd med at MEF har blitt hørt.
– Kjempebra! Det betyr at de har hørt på oss. Hvis det førsteinntrykket vi har – før vi har lest rapporten – fra denne presentasjonen stemmer, så har MEF oppnådd de viktigste tingene vi har fremmet i denne saken. Da betyr det at de som i dag er praktikere, men ikke har papirer, vil få fortsette i sitt yrke. Det har vært viktig for oss, sier hun.
Brodtkorb og MEF var på forhånd redd for at det ville komme betydelig strengere krav til formalkompetanse framover. Det tror hun mindre på nå.
– Vi har hatt grunn til å frykte at det vil bli lagt mer vekt på formalkompetanse, ut fra de signaler vi har fått i møter med direktorater og departement om skolene våre. Vi har fryktet at det hadde sammenheng med hva slags krav de så for seg å legge inn i en kvalifikasjonsordning. Når et utvalg satt ned av regjeringen anbefaler det motsatte, så vil det være merkelig om de likevel gjør det, sier Brodtkorb.
De viktigste tiltakene
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup tok imot rapporten. (Foto: Jørn Søderholm)
Dette er de viktigste tiltakene utvalgsleder Nils-Henrik von der Fehr listet opp under den 20 minutter lange presentasjonen av rapporten:
- Innføring av en byggskadeforsikring. Ny type forsikring, som er vanlig i blant annet Danmark. Vil gjøre forsikringselskapene delaktig i å sikre kvalitet.
- Tydeliggjøring av ansvar. Alt ansvar hos tiltakshaver, ikke hos involverte aktører.
- Ta bort sentral godkjenning. I stedet innføres kvalifikasjonskrav på personer som skal utføre arbeid på viktige funksjoner.
- Uavhengig tredjepartskontroll (på bygg) får større ansvar. Blir også utvidet til andre områder enn i dag. Sterkere kontroll der man tror det kan være noe å finne. Mindre kontroll med anerkjent seriøse.
Forslagene bidrar til at regelverket blir enklere å forstå, at det legges til rette for færre byggfeil, og at det blir vanskeligere å være useriøs. Selv under dagens regler har tiltakshaver det fulle ansvaret i prosjektene.
Mer arbeid for byggherre
Når det offentligrettslige ansvaret legges på tiltakshaver alene, innebærer dette derfor ingen endring for tiltakshaver. Avviklingen av ansvarsrettssystemet kan bety at tiltakshaver må sette av mer ressurser på å finne kompetente aktører til prosjektet.
Samtidig vil avviklingen kunne gi færre mangelfulle søknader fordi det er færre aktører som må være på plass for at prosjektet skal få tillatelse. For næringen for øvrig, herunder prosjekterende og utførende, forventes et rent tiltakshaveransvar og avvikling av ansvarsrettsystemet alt i alt å få positiv innvirkning.
Det foreslås kvalifikasjonskrav til personer fremfor til foretak. Kravene vil gjelde på «særlig viktige områder».
Tiltaksklassene forsvinner
Avviklingen av tiltaksklassene innebærer at kravene tar utgangspunkt i klasseinndelingen i byggteknisk forskrift, som bygger på europeiske etablerte standarder.
Det vil dermed bli færre særnorske krav og mer harmonisering på tvers av landegrensene, noe som vil innebære en forenkling for bransjen. Det foreslås også at kommunene kan kreve spesiell kompetanse i enkeltprosjekter.
Samlet innebærer dette en målretting av kvalifikasjonskravene etter plan- og bygningsloven, samtidig som til dels uhensiktsmessige kvalifikasjonskrav til foretak fjernes. Gjennom offentlige anskaffelser må det stilles krav om fagarbeidere og læringer slik at kompetanse i det utførende leddet premieres. Dette forventes å bidra til å løfte kompetansenivået i næringen.
Nå skal rapporten ut på høring. Deretter skal kommunal- og moderniseringsministere møte bransjeorganisasjoner til samtaler.
Høring og dialog
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. (Foto: Jørn Søderholm)
– Det er interessante forslag, som jeg er spent på hvordan blir mottatt blant aktørene i bransjen. Det å plassere ansvar er det tydelig at utvalget er opptatt av. Så opplever jeg at de tar til orde for ganske kraftige forenklinger. Det vil det sikkert være ulike meninger om. Her er det selvfølgelig en balanse mellom hvor mye detaljstyring du skal ha, og hva slags byggkvalitet man forventer å få ut i den andre enden, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup til Anleggsmaskinen.
Han sier seg spent på mottakelsen, og er glad utvalget har hatt en referansegruppe som har sittet tett på. MEF har vært representert i denne referansegruppen.
– Betyr forhåpentlig at man har forankring i de enkelte bransjene, sier Astrup.
– Når får vi se konkrete endringer på området?
– Først må vi sende det på høring. Deretter må vi se hva slags endringer det vil bli. Men dette er et spennende oppspill til ny politikk, sier han.