Vinterveier kan holdes isfri uten salt. I stedet brukes bergvarme som «lades» opp av sol og varme om sommeren til å holde is og snø vekk om vinteren. Det testes nå i Sverige.
Man varmer opp små og store hus med jord- og bergvarme. Hvorfor ikke bruke samme metode for å varme opp veistrekninger?
Forskningsprosjekt
Det er et av spørsmålene som ligger bakom et forskningsprosjekt i Sverige. Her prøver universitetet Chalmers ut en løsning for å holde veien is- og snøfri ved hjelp av varmepumpe og energibrønn boret i fjell.
Prosjektet er finansiert av Trafikverket, med støtte fra etatens norske motsvarighet Statens vegvesen. Målet er å finne nye løsninger for framkommelighet på vinterveier både i Sverige og Norge.
Det framgår av en nyhetsmelding fra det svenske nyhetsbyrået TT, publisert blant annet i en reportasje hos Ny Teknik og bilbladet Auto Motor Sport.
– Hensikten er å utvikle en metode der vi ved hjelp av bergvarme kan holde veier isfrie. Det kan gi bedre framkommelighet, færre ulykker og redusert saltbehov, sier Josef Johnsson. Han er fersk doktor i byggteknologi på Chalmers.
Som i bygg
Prinsippskisse fra Chalmers.
Verken varmepumpe, bergvarme eller oppvarming av vei og annen grunn er nye ideer. Tanken med dette prosjektet er å bruke bergvarme fra en eller flere energibrønner til oppvarming, på samme måte som oppvarming av bygg.
Men det er (minst) ett problem.
– En enebolig har et nokså begrenset energiuttak. Da kan grunnen rundt bergvarmebrønnen fylle på, slik at det blir tilstrekkelig varme. Men ved større uttak må det tilføres energi, konstaterer Johnsson.
Løsningen på det problemet ser det svenske prosjektet for seg ligger i å la solvarme «lade» systemet med varme om sommeren. Varme som siden hentes opp igjen om vinteren.
Vannbåren varme i veien
Varmen lades og hentes tilbake gjennom slynger av rør som ligger i veibanen. Akkurat som vannbåren gulvvarme i bygg. Rørene ligger langt oppe i konstruksjonen, under det øverste slitelaget med asfalt.
Om sommeren varmes væsken i rørene opp. Denne varmen føres ned i berget med sirkulerende væske. Der lagres energien til vinterhalvåret.
Systemet er tenkt brukt på kortere strekninger. Eksempelvis problematiske kurver, kryss og bakker.
Teknikken har blitt utprøvd og kalibrert i en testrekningn utenfor Östersund i Sverige. Om – og eventuelt når – den den faktisk installeres i en veistrekning? Tja, det er litt mer i det blå.
– Resultatene ser bra ut. Med små temperaturer kan man oppnå akkurat det vi behøver: En litt varmere veioverflate som gir bedre feste for kjøretøy. Vi burde kunne ha det i funksjon om fem år, sier Jan-Erik Lundmark.
Han er nasjonal koordinator for veibelegg i Trafikverket. Nå er han og etaten på leting etter en høvelig strekning å teste ut teknikken på en vei i bruk.