Selv om marginene generelt er små i anleggsbransjen, er det selvsagt enkelte eksempler på det motsatte. Rune Madsen, daglig leder i Roald Madsen AS, fortalte om hvordan de har klart å oppnå meget gode resultater med relativt enkle midler.
Les også saken «Hvor blir det av pengene», om hvorfor marginene er så små i bransjen.
– Det krever en del, men det er fullt mulig å drifte godt i denne bransjen, selv i et presset marked, sa han og viste til bedriftens egne tall fra 2016 og 2018. Tallene viste at de økte omsetningen fra 197 millioner til 247 millioner, samtidig som resultatet økte fra 38 til 75 millioner. Dette tilsvarer er en resultatgrad før skatt på smått utrolige 30 prosent i 2018.
– Det handler om mennesker
Hvordan har bedriften så klart dette?
– Vi har en sinnsykt god bedriftskultur, sa en kledelig ubeskjeden daglig leder fra podiet.
– Vi lytter til de ansatte, og vi har ingen klasseforskjell i vår bedrift. Vi kommuniserer på en ordentlig måte og det er ikke lov å kjefte eller heve stemmen. Så er det heller nesten ingen som slutter hos oss, fortsatte han.
– Det er menneskene som er den største ressursen. Vi henter inn folk med alle slags bakgrunner. Det handler ikke om hva du har gjort, men hva du gjør nå og hva du ønsker å gjøre videre. Vi er ikke opptatt av titler, og vi har ikke noe hierarki. Derimot har vi stort fokus på å rekruttere internt. Vi kurser folk kontinuerlig. Vi bygger opp mennesker fra lærlinger til prosjektledere, og vi har tre ansatte på teknisk fagskole til enhver tid. På den måten viser vi de ansatte at det er mulig å nå helt til topps, og dermed er vi i stand til å holde på dem.
Limousin og jacuzzi
– Jeg har ingen tro på personlige bonuser. Bransjen svinger utrolig mye, og hvis du får bonus når det går bra, er jeg redd man mister folk når det før eller siden går nedover. I stedet investerer vi i ting som gjør det bedre for alle ansatte, fortsatte Madsen entusiastisk.
– På vårt nye hovedkontor i Tromsø har vi avsatt hele toppetasjen til kos og samvær. Der er det blant annet treningsrom, jacuzzi, badstu og bar. Alle ansatte kan bruke dette til konfirmasjoner, barnedåper, bursdager osv. Folk skal ha det bra på jobb, sier han bestemt.
– Vi har et også et firmahus i Spania, som kan brukes av alle ansatte. Vi har til og med en egen limousin, som vi har det mye artig med. Den brukes til barnebursdager, fotballag og så videre. Det gjelder å holde sammen etter arbeidstid også. Slik bygger man bedriftskultur, sa han.
– Det er kanskje litt spesielt å si i en bedrift med 100 ansatte, men jeg føler at ingen i bedriften jobber imot meg; alle jobber med meg. Alle er med og trekker lasset. Vi prøver også å satse på damer i bedriften, for det gjør mye med arbeidsmiljøet.
«Politikerne trenger ikke reise verden rundt og invitere utenlandske entreprenører hit.»
Seriøsitetsstempel
Når det gjelder selve jobben de utfører, presiserte Rune Madsen noe som kan virke selvfølgelig: Man må ta betalt for den jobben man gjør.
– Vi har faktisk ikke alltid gjort det. Jeg vokste opp med verdens snilleste pappa, og rett som det var, hvis han fikk en laks eller en flaske vin, så ble det ikke sendt faktura. Vi snudde denne kulturen helt rundt for ca. ti år siden. Vi kutta dessuten ut vanskelige kunder og tok ikke jobb for useriøse aktører. Vi var litt usikre til å begynne med, for man kan jo ikke si nei til jobb, men da vi kutta ut de useriøse, så ble det raskt et slags «seriøsitetsstempel» å bruke oss. Alle la merke til at vi var seriøse. For man kan jo ikke forlange seriøsitet fra andre hvis man ikke er seriøs selv, sa han.
– Den forbaskede prosesskoden
Det er også et par ting bedriftslederen åpenbart ikke er fornøyd med i bransjen, noe han ikke la skjul på fra podiet under Arctic Entrepreneur.
– Vi opplever Vegvesenet som en veldig kranglete kunde. Vi gjør jobber for Statsbygg, Avinor, kommuner m.fl., og vi avslutter prosjekt etter prosjekt uten krangler. Det er fordi vi ikke har den forbaskede prosesskoden. Vegvesenets prosesskode skaper usikkerhet og konflikt i bransjen. Hvorfor kan vi ikke stå samlet for å få fjernet prosesskodene? spurte han forsamlingen.
– De betyr jo bare at byggherren overfører risiko til oss entreprenører. Hvorfor aksepterer vi det? Det er en av hovedgrunnen til at mange ikke tjener penger. Jeg ønsker veivesenets prosesskoder pokker i vold!
Sats mer på norske aktører!
Også utenlandske entreprenører hadde Madsen klare meninger om.
– Det må legges bedre til rette for at norske firmaer skal få jobber. Vi er naturligvis bundet av EØS-avtalen, men politikerne trenger ikke reise verden rundt og invitere utenlandske entreprenører hit. Jeg mener vi må ta vare på det som er norsk, sa han til nikkende hoder i salen.
– Det offentlige må forstå hvor mye penger som kommer tilbake når det er norske entreprenører som gjør jobben, sammenlignet med de utenlandske. Det skaper lite vekst i den norske økonomien å bruke utenlandske entreprenører. De stadig større kontraktene er også bekymringsverdig. Én ting er at de store entreprenørene presser oss mindre ut av markedet. Men på denne måten legges jo igjen premissene til rette for store, utenlandske entreprenørene, og ikke de norske.