Lars Ola Alme (19) har alltid drømt om å bli maskinfører, og nektet å la seg hindre av at han bare har én arm som fungerer. Vassbakk & Stol var med på notene og bygde om en Cat D6T-doser for ham.
Som følge av en vanskelig fødsel fikk Lars Ola Alme en nerveskade av typen plexus brachialis. Det resulterte i lammelse av muskulaturen og hemmet vekst i den venstre armen. Vi møtte ham på Løten, der han er lærling hos Vassbakk & Stol på veiprosjektet Rv. 3 /rv. 25 Løten-Elverum.
– Jeg kan bevege hånda litt og jeg kan gripe med fingrene, men klarer ikke å strekke dem ut, forklarer han og viser fram den noe kortere venstre armen som henger tett inntil kroppen. Hånda er dessuten betydelig mindre enn den høyre, og fingrene er knyttet sammen. Han bestemte seg imidlertid tidlig for at det ikke skulle være en hindring i livet.
– Det har selvfølgelig vært noen utfordringer med ulike aktiviteter opp gjennom, men jeg har tilpassa meg best mulig og lært meg å leve med det. Jeg ser ikke på det som et stort problem, sier han oppriktig.
Tenkte ikke på begrensinger
Han lot det derfor heller ikke være noen hindring da han skulle velge studieretning.
– Jeg er fra en gård på Rena og har kjørt traktor hele livet. Det går fint med bare én arm i traktoren, i hvert fall den type kjøring jeg har drevet med. Sensoren var riktignok litt nervøs da jeg skulle kjøre opp, men det gikk fint, sier han og ler. Billappen har han også, men kun for automatgir.
– Jeg har alltid vært interessert i maskiner, og vet jo at det er behov for anleggsmaskinførere. Det var derfor et naturlig yrkesvalg, og jeg tenkte ikke noe særlig på begrensinger da jeg tok valget. På vg2 Anleggsteknikk på Våler videregående kjørte jeg mye hjullaster med ratt, og her hos Vassbakk & Stol, hvor jeg begynte som lærling i fjor sommer, har jeg kjørt både dumper og vals. Jeg har også kjørt litt minigraver, men da måtte jeg sitte veldig fremoverlent for å klare å rekke fram til spaken med venstrehånda. For hånda fungerer jo litt, bare jeg får den rundt spaken. I utgangspunktet var det ikke så viktig hvilken maskintype jeg kjørte, men jeg ble veldig glad da jeg fikk muligheten til å kjøre doser, forteller han.
Deler maskinen med en annen
Doseren måtte imidlertid bygges om for at Lars Ola skulle få kjørt den på en optimal måte. Ombyggingen gikk ut på å samle alle funksjonene fra både høyre og venstre spak over på kun høyre. Den høyre spaken er dermed byttet ut med en ny, litt større spak med flere funksjoner. Den venstre spaken sitter likevel fremdeles på plass, og ved å vri om en nøkkel kan man veksle mellom konvensjonell bruk og kun høyrespak-bruk. Maskinen kan altså fremdeles kjøres på vanlig måte, og det gjøres også på prosjektet, for Lars Ola deler maskinen med en annen.
– Det er ikke ideelt for kroppen å sitte fremoverlent slik han gjorde i minigraveren. Han klarte det jo, men dette er noe som skal gjøres hver dag i lang tid framover, og da kan han ikke sitte sånn. Det er imidlertid vanskelig å bygge om en gravemaskin, fordi det er så mange funksjoner på begge spakene. Man kunne faktisk ha endt opp med totalt 12 ulike funksjoner på samme spak, og det ville vært svært lite brukervennlig, forteller faglig leder hos Vassbakk & Stol, Leif Arne Simonsen.
– I stedet fant vi ut at vi kunne bygge om en doser. Alle lærlinger må mestre tre maskiner for å få fagbrev. I Lars Olas tilfelle byttet vi rett og slett ut gravemaskin med doser, slik at han nå kjører doser, dumper og hjullaster. Vi har et mål om at Lars skal fungere så bra som mulig i sin arbeidssituasjon; ikke bare i læretida, men videre i yrkeslivet også. Rundt 95 prosent av lærlingene våre får jobb her etter endt læretid. Vi ønsker å ta godt vare på dem fordi vil ha dem her lenge.
Forutsetning for å kunne jobbe
Det er maskinsjef i Vassbakk & Stol, Jostein Ytreland, som var pådriver for å få bygd om doseren slik at Lars Ola kan bruke den. Han er meget godt fornøyd med resultatet.
– Det lot seg ikke gjøre for Lars Ola å kjøre denne maskinen uten å bygge den om, så det var jo en forutsetning for at han kunne jobbe. Vi har gjort noe tilsvarende med en gravemaskin for en maskinfører som sitter i rullestol, og også fått laget en forenklet mekanisk pedal til en doser for en maskinfører som bare har én fot. Dette dreier seg jo om relativt enkle tilpasninger, og vi er opptatt av at det skal fungere like godt for en med funksjonsnedsettelse som for en uten. NAV har vært inne i bildet med tilskudd i forbindelse med ombyggingene. Vi er heldige som bor i et land hvor vi har et system hvor dette lar seg ordne, sier han.
– I Lars Olas tilfelle hadde vi en prosess for å finne den spaken som egnet seg best, som hadde nok knapper og som var ergonomisk riktig for ham. Det er viktig å ta hensyn til belastning på ledd, muskulatur og sener. Vi så på hva slags knapper og brytere vi skulle bruke, og hvordan de skulle plasseres. Vi vurderte flere leverandører, men landa på Pon/Cat. Resultatet ble meget bra, slår han fast.
Får til alt
At det fungerer bra, er både faglig leder Leif Arne Simonsen og opplæringskonsulent i OKAB, Harry Aasen enig i.
– Denne løsningen fungerer så bra at ingen her på prosjektet merker at han har noen begrensninger i det hele tatt. Han får til alt akkurat like bra som alle andre. Han stikker seg ikke ut – i hvert fall ikke i negativ retning, sier Leif Arne.
– I tillegg er han jo en svært positiv og dyktig kar, med en veldig god holdning. Jeg har aldri fått tilbakemelding fra noen om at det er noe han ikke har fått til. Det har aldri vært en klage; jeg har kun hørt positive ting om ham. Han kommer jo fra gård, og de er gjerne vant til å ta i et tak, sier han.
– Jeg har hatt noen oppfølgingssamtaler med Lars Ola, og er helt enig. Han er dyktig, står på og gjør det han får beskjed om, sier Harry Aasen.
– Han sier aldri at det noe han ikke får til. Han er gjennomført positiv. Jeg tror nok også de andre medarbeiderne får respekt for ham fordi han har så god innstilling og er så flink.
Vil helst jobbe ute
Lars Ola selv er takknemlig for at Vassbakk & Stol har gjort en ekstra innsats for ham.
– Jeg er veldig fornøyd med at de har gitt meg mulighet til å ta fagbrev ved å bygge om doseren. At jeg får muligheten til å prøve selv om jeg har noen begrensninger. Alternativet hadde nok vært å gå mer skole, for å kunne jobbe inne i stedet. For jeg vil jo være i denne bransjen. Det er mulig det blir mer skole senere uansett, men akkurat nå har veldig lyst til å jobbe ute, avslutter han fornøyd.