Tre grep kan føre til store utslippskutt i anleggsbransjen. To er godt i gang. Den tredje står øverst på næringens ønskeliste, og kan gi de største kuttene. Nylig inviterte MEF klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til klimamøte på anlegg hos Marthinsen & Duvholt AS.
ASKER: I området Høn-Landås ved Asker bygger Selvaag Eiendom ut et område med opp mot 1600 boliger, nærsenter, barnehage, skole og idrettsanlegg. 20 år gamle Skanska-eide Marthinsen & Duvholt AS har grunnarbeidet på feltet.
Tiltak mot klima-utslipp
Hit ble klima- og miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre nylig invitert av MEF og Marthinsen & Duvholt. Hensikten var å vise hvor god anleggsbransjen er på å finne og iverksette tiltak som kutter i klimaskadelige utslipp.
Her er det trukket opp tre hovedfronter i kampen mot fossile utslipp i anleggsbransjen:
- Diesel, HVO og elektrifisering
- Unødig forbruk på tomgang
- Massehåndtering og -transport
Diesel og nullutslipp
På anlegget kjører entreprenøren sine maskiner på HVO, etter spesifikasjon fra oppdragsgiver. Palmeoljefri HVO, vel å merke. HVO og innblanding av bio i vanlig drivstoff er kun en mellomløsning på vei mot nullutslippsløsninger også på tungtransport og maskiner.
– Det vil si el, hydrogen eller biogass. Biodrivstoff trenger vi i overgangen vi er inne i, og vi kommer til å trenge mye av det, sier Ola Elvestuen.
Her er det et aldri så lite pardadoks ute og går:
- Vi trenger mer – og bedre – biodrivstoff.
- Samtidig må alt over på nullutslipp så snart som mulig.
– Ellers er det for mye som skal dekkes på biodrivstoff. Vi øker innblandingskravet neste år. Resten av Europa kommer etter. Da må det være på et fallende forbruk. Ellers går ikke regnestykket opp. Biodrivstoff er et politisk minefelt, men vi greier oss ikke uten, sier Ola Elvestuen.
El-drift går fort
Elektriske maskiner er enn så lenge enten små eller dyre og vanskelige å få tak i, og det kan i mange tilfeller vanskelig å få fram strøm nok på et anlegg til en elektrisk maskinpark.
Det er utfordringer miljøministeren ikke ser særlig mørkt må.
– Vi er klar over at det er et stort steg. Det er akkurat det samme med tungtransport. Biogass er der, men ikke el og hydrogen ennå. Noen må utvikle og bygge maskinene for at man skal kunne ta dem i bruk. Men det går fryktelig fort. Mye raskere enn noen av oss hadde forventet. For bare to-tre år siden hadde vi ikke en gang tenkt på muligheten, sier Elvestuen.
Massehåndtering
Et grep som kan monne godt i utslippskutt fra anleggssektoren ligger i massehåndteringen. Mangel på arealer for lagring og bearbeiding av masser gjør at store volumer må fraktes over lange avstander med lastebil.
– Det foregår utrolig mye transport av masse. At man må kjøre masse fra Oslo til Hønefoss eller Gardermoen er vanskelig å forstå, sier Frank Duvholt.
Selv er han fornøyd med at selskapet han leder har fått bli med utbygger i tidlig fase på prosjektet. Det gjør det blant annet enklere å utnytte lokale masser. Det hjelper godt, i et område som mangler deponier.
Alle mangler massedeponier
– Alle fylker sliter med mangel på massedeponier. Selv Finnmark. Det dreier seg i hovedsak om deponier for rene masser. Vi ser at kommuner regulerer for det. Men så er det så stor motstand lokalt, fordi ingen vil ha deponi. Da stopper det opp. Det skjer utrolig mye utslipp helt unødvendig fordi det må kjøres langt, sa MEF-sjef Julie M. Brodtkorb på møtet med Elvestuen.
Hun understreker at entreprenørnæringen er opptatt av klima, erkjenner at det er en av sektorene som slipper ut mye og jobber med å redusere det.
Økonomi gjennom dialog
– Dette lar seg fint kombinere med god økonomi, så lenge vi har god dialog med myndighetene. Da vil vi ikke oppleve for eksempel på få pålegg om å bruke maskiner som ikke finnes. Og kanskje aller helst insentiver for å få inn den teknologien vi trenger, uten å gå konkurs på veien, sa hun.
Klima- og miljøministeren vedgår at dette er et viktig område, og ønsker seg mer kunnskap.
– Jeg har vært på mange steder der massehåndtering er en problemstilling. Vi må ha inn sirkulærtenkning også her, for eksempel med asfalt. Jeg trenger å vite mer for å vite hva vi skal gjøre med det. Alle er enige om at dette må vi få kontroll på, sier Elvestuen.
– Det er viktig at offentlige byggherrer stiller opp med bestilling av økt andel resirkulert asfalt i vei, sier Brodtkorb.
– Ja, den andelen er mye høyere nedover i Europa enn i Norge. Vi skal lage en strategi om sirkulærøkonomi. Den handler om tekstiler, stål, betong og trevirke. Men asfalt er også en del av det store bildet, sier Elvestuen.