Behov for lokal overvannsdisponering er en utfordring som vokser raskt. Nå arrangerer fagskolen Vea et deltidsstudium dette området.
RINGSAKER: – Vi ønsker å bidra til økt kunnskap og god forståelse for hva lokal overvannsdisponering er. Hvordan vi kan bruke det, og hvilke samfunnsmessige fordeler det gir. Bransjen trenger en felles forståelse, og må samarbeide godt for å sikre kvaliteten og funksjonaliteten for LOD-tiltakene.
Grønn fagskole
Det sier fagskolen Vea i en pressemelding om sitt nyeste studietilbud. Skolen kaller seg «Norges grønne fagskole», og tilbyr nå et deltidsstudium i lokal overvannsdisponering (LOD).
LÆRER: Magnus Nyheim er faglærer på LOD-studiet. (Foto: Fagskolen Vea)
Det er et raskt voksende arbeidsfelt og fagområde i byer og tettsteder. Klimaendringene har ført til perioder med mye nedbør, men også lange tørkeperioder. Disse endringene gir både utfordringer og muligheter.
– Vi må stadig håndtere mer vilt og vått vær, og klimaendringer gjør at vi må disponere overvann som en ressurs. Stadig flere steder i Norge bygges og prosjekteres det med LOD-løsninger, for å håndtere overvannet til både bygg, gater og uteområder. Dette stiller krav til kompetanse som gir samfunnet miljøpositive og bærekraftige løsninger, sier skolen.
Deltidsstudium med ADK
Studiet foregår på deltid fra august og har seks samlinger spredt jevnt utover høst/vinter. Intensjonen er at man fint kan kombinere studiet med jobb eller andre prosjekter. Studiet består av tre hovedemner.
ADK-sertifisering er ett av dem, og en del av opplegget.
- Kommunalteknikk med ADK1
- LOD – tiltak, funksjon og virkemåte
- Planlegging og bygging av LOD tiltak.
Studiet inkluderer planlegging, teknisk utførelse og drift av tiltak. Jord- og plantekunnskap er også inkludert, og man lærer blant annet å beregne jordas infiltrasjonsevne og gevinsten av tiltak (blå-grønn faktor).
Regnbed kan løse problemer
Mye betong- og asfaltoverflater i byer gjør at regnvannet mister sin naturlige vei ned i grunnen. Resultatet er ofte oversvømmelser.
Regnbed er et av flere grønne tiltak som kan løse problemene. For Norge er LOD-tiltak en ganske ny kunnskap og tenkemåte.
Vi har helt til nylig hatt et stabilt og håndterlig klima. I Europa for øvrig har de tenkt LOD-tiltak i mange år, og har mye erfaringer med hva godt det gjør for miljø og klima. Fagområdet har i stor grad blitt utviklet i Tyskland, Danmark og Sverige.
I Norge baserer vi i stor grad utviklingen og utprøvingen av LOD-tiltak på erfaringer og prinsipper fra disse landene. Store arealer med tette flater, hindrer vannets naturlige kretsløp, og blågrønne tiltak kan gjenskape dette. Et LOD-tiltak har i tillegg positive renseeffekter på vannkvaliteten.
Infiltrering
Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene.
Mange kommuner tillater ikke at overvann ledes over på det kommunale nettet. Enkelte har også satt begrensninger til andelen tette flater tillatt på en eiendom.
Virksomhetsleder bydrift Sveinung Sviland i Sandnes kommune var en av deltakerne på det første kullet. Han er anleggsgartner, og har har driftsansvar for vei, grøntområder og idrettsanlegg.
DELTAKER: Sveinung Sviland deltok på det første kullet.
– Vi ser jo mer ekstremregn nå enn før. Og det er veldig aktuelt å tenke alternativer for å ta vare på vannet og fordrøye rundt bygg. Studiet var for meg nyttig fra dag én. Jeg fikk innspill til å benytte grønne tak og vegger da vi skulle bygge ny brannstasjon. Jeg fikk tips om tiltak for et parkområde som var mye utsatt for oversvømmelser, sier Sviland i pressemeldingen.
Med LOD-tiltak kan en skatepark tåle å bli oversvømt et døgn, for så å være klar til bruk neste dag. Et annet tiltak er kjørbare, permeable dekk på parkeringsplasser. Normale regnmengder slipper da ned i grunnen, så tar slukene det overskytende. LOD-studiet fungerte veldig fint slik det var lagt opp, sier Sviland.