Nå kommer det flere nye endringer i Sentral godkjenning. Teknisk fagskole er endelig godkjent som formalkompetanse til TK 2 og 3. Men personer med teknisk fagskole må ha lengre praksis enn folk med teoretisk høyskole for å få godkjenning.
Vi har begynt å bli vant til det nå: Oppunder jul kommer det endringer og justeringer i Sentral godkjenning. Så også i år.
Et offentlig oppnevnt utvalg – Byggkvalitetsutvalget – går grundig gjennom dagens ordning med Sentral godkjenning. Det skal legge fram sin rapport i oktober 2019. Til da må vi leve med den godkjenningsordningen vi har.
Nå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommet ut med årets justeringer i godkjenningsordningen.
Endringer i Sentral godkjenning
Dette er de viktigste:
- Anerkjennelse av fagskole. Faglig ledelse med fagskole kan etter endringene erklære ansvarsrett og/eller få Sentral godkjenning innen utførelse i tiltaksklasse 3 og prosjektering i tiltaksklasse 2.
- Mesterbrev og fagskole deles i to utdanningsnivåer, med fagskole et nivå over mestebrevet. Antall nivåer for utdanning i byggesaksforskriften utvides dermed fra fire til fem.
- Definisjon av faglig ledelse. Faglig ledelse er et sentralt begrep i byggesaksforskriften, og var definert i forskriften frem til 2010. Definisjonen av begrepet gjeninnføres for å sikre lik forståelse av faglig ledelse.
- Faglig leder må være fast ansatt.
- Godkjenning av praksis før eller under utdanning. Hovedregelen er at relevant arbeidserfaring skal være opparbeidet etter endt fagutdanning. Erfaring før dette gjelds også, men er bare verdt halvparten. Relevant praksis før eller under utdanning godskrives med et halvt år pr års erfaring.
- Mykere krav til mva-registrering. Også firmaer som ikke er registreringspliktige etter mva-loven kan søke sentral godkjenning.
- Hindrer ulovlige krav om Sentral godkjenning. KMD vil hindre kommuner og andre oppdragsgivere i å stille spesifikke krav om Sentral godkjenning i en viss tiltaksklasse.
Teknisk fagskole
Teknisk fagskole har altså nå fått anerkjennelse som en høyere utdanning. Det betyr at bedrifter der faglig ledelse har teknisk fagskole nå kan få SG for prosjektering i tiltaksklasse 2 og for utførelse i tiltaksklasse 3.
Dette har til nå vært henholdsvis TK 1 og 2. Men de må belage seg på å dokumentere en betydlig lengre praksis enn bedrifter som har en ingeniør-bachelor fra en teoretisk høyskole i sin faglige ledelse. Nærmere bestemt åtte år, mot bachelorens fem år.
Endringene får fagsjef Finn N. Bangsund i MEF til å reagere med blandede følelser.
– Mye med åtte år
Fagsjef Finn N. Bangsund i MEF
– Vi er veldig fornøyd med at teknisk fagskole endelig anerkjennes som en høyere utdanning. Men departementet stiller krav om hele åtte års praksis for disse! Det vil jo ta lang tid før fagskolekandidatene får lov til å jobbe innenfor tiltaksklasse 3 og utnytte sin kompetanse. Det gjør det vanskelig for mange. Særlig tatt i betraktning at de som har teknisk fagskole allerede har en lagt mer praktisk tilnærming til faget enn en ingeniør som kommer ut av høyskolen, sier Bangsund.
Han stiller spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er i tråd med Stortingets vedtak om at fagskolen skal være en høyere utdanning.
Løftet over mesterbrev
Teknisk fagskole har siden 1997 vært likestilt med mesterbrev. Endringen som nå er vedtatt innebærer at teknisk fagskole flyttes opp på utdanningsnivåene i forskriften, og plasseres et hakk over mesterbrev.
– Toårig fagskole er likevel fortsatt plassert under treårig ingeniørhøgskole. Vi mener endringen som nå er vedtatt er et viktig skritt i riktig retning for å sikre at teknisk fagskole får den anerkjennelsen den fortjener, i tråd med fagskolemeldingen. Endringen vil bidra til at flere foretak ikke lenger er avhengig av overgangsordningen for Sentral godkjenning for å kunne beholde sin godkjenning, sier Boligavdelingen i KMD.
Godskriving av praksis
Bangsund er heller ikke særlig imponert den nye godskrivingen av praksis man har skaffet seg før eller under utdanning. Særlig reagerer han på konsekvensene det får for småbedrifter og personer som har tatt fagbrev som praksiskandidat.
Uansett hvor lang er faring man har får man nemlig kun godskrevet til sammen et halvt års praksis i forbindelse med Sentral godkjenning.
– Det betyr at de som går opp som praksiskandidater ikke får sentral godkjenning før etter ett og et halvt år år! Og det når de allerede har dokumentert lang og bred praksis for å få fagbrev. Det er meningsløst at kandidater som har mange års relevant erfaring må dokumentere ytterligere ytterligere ett og et halvt år etter avlagt fagprøve før de får Sentral godkjenning, sier han.
– Forbedring også for praksiskandidater
Kommunal- og moderniseringsdepartmentet mener den nylig vedtatte endringen uansett er en forbedring fra dagens situasjon.
– Hovedregelen etter Byggesaksforskriften er at faglig ledelse må vise til relevant arbeidspraksis – realkompetanse – etter endt utdanning. Vi har nå åpnet for å gjøre unntak fra dette, svarer Boligavdelingen i KMD.
– Hvorfor?
– En praksiskandidat med 10–15 års relevant praksis opparbeidet før fagbrev med denne endringen vil få godkjent store deler av sin realkompetanse. Dermed oppfyller kandidaten kvalifikasjonskravene for utførelse i tiltaksklasse 1. Dette er en fordel for blant annet praksiskandidater, og en klar anerkjennelse av realkompetanse sammenlignet med tidligere, sier KMD.
Følger opp kommuners ulovlige TK2-krav
Departementets har tidligere i går bedt kommuner og andre offentlige oppdragsgivere om å kutte ut den ulovlige praksisen med å spesifikt kreve Sentral godkjenning i en viss klasse.
Samferdselsministeren og Kommunal- og moderniseringsministeren sendte tidligere i år ut et felles brev til alle kommunene, hvor de ble oppfordret til å stanse den ulovlige praksisen.
– Flere kommuner har justert eller er i ferd med å justere sine krav, sier KMD nå.
– Hvordan vil dette bli fulgt opp og håndhevet overfor kommunene?
– Vi har fulgt opp signalene i fellesbrevet med å tydeliggjøre i forskriften at det ikke er adgang for kommuner til å stille krav om sentral godkjenning. Den største nytteeffekten av endringen i forskriften er at den kan gjøre kommunene mer bevisst på hvilke krav de stiller, og at det ikke stilles ulovlige krav. Det kan igjen bidra til å unngå at det oppstår unødige hindre for kvalifiserte foretak og begrenser konkurranse og markedsstørrelse fordi man utelukker foretak som er kvalifisert, men ikke en del av den frivillige godkjenningsordningen, sier departementet.