Heftig fundamentering i havnebassenget

Kynningsrud Fundamentering skal etablere hele 355 peler til fjell, alle omgitt av både foringsrør og omstøpningsrør, før nye eksklusive boligbygg kan reises i Bjørvika i Oslo. I tillegg kommer to pilarvegger, for å stabilisere området ytterligere.

I Bjørvika har et av norgeshistoriens største byutviklingsprosjekter pågått i lang tid. Operaen, Barcode-rekka og boligene på Sørenga er ferdigstilt, mens Munchmuseet og nye Deichmanske hovedbibliotek er blant prosjektene under bygging. Nå har turen kommet til boligene innerst i Bispevika, som har fått navnet Vannkunsten, etter det danske arkitektfirmaet Vandkunsten som har tegnet dem.

– Det bygges på gammel sjøbunn, og det er litt av bakgrunnen for løsningen med omstøpningsrørene, forklarer Kynningsruds anleggsleder Marius Østberg Olsen: Her sammen med prosjektleder Per Gunnar Davidsen (med ryggen til) foran noen av omstøpingsrørene. I bakgrunnen er den velkjente barcode-rekka. (Foto: Runar F. Daler).

– Det bygges på gammel sjøbunn, og det er litt av bakgrunnen for løsningen med omstøpningsrørene, forklarer Kynningsruds anleggsleder Marius Østberg Olsen: Her sammen med prosjektleder Per Gunnar Davidsen (med ryggen til) foran noen av omstøpingsrørene. I bakgrunnen er den velkjente barcode-rekka. (Foto: Runar F. Daler).

Her, på en av Norges mest eksklusive tomter, med landets kanskje mest krevende byggegrunn, skal ni moderne bolighus med totalt 215 leiligheter bygges. Men før AF Gruppen kan sette i gang selve byggingen av bolighusene, har altså Kynningsrud Fundamentering hendene fulle.

Annonse

Løse masser

Anleggsmaskinen møter Kynningsruds prosjektledelse i byggegropa en kald ettermiddag tidlig i desember. Borerigger, kraner, hjullastere og gravemaskiner er i aktivitet over hele tomta, som er avgrenset av en spuntvegg.

– Det aller første vi gjorde var å slå ned en spuntvegg, som holder vannet ute fra byggegropa. Det var ikke en del av kontrakten med AF, men en egen kontrakt med Oslo S Utvikling AS, som var ansvarlig for etablering av byggegropa. Spuntveggen ble rammet før sommeren, og går 15-16 meter ned i bakken. Deretter ble arbeidsplattformen støpt på kote -2,85, altså nesten tre meter under vannstanden, forteller anleggsleder Marius Østberg Olsen.

En gammel spuntvegg midt på tomta skal fjernes. Da kommer skjærebrenneren til nytte. (Foto: Runar F. Daler).

En gammel spuntvegg midt på tomta skal fjernes. Da kommer skjærebrenneren til nytte. (Foto: Runar F. Daler).

– Sjøbunnen består imidlertid av så løse masser at deler av spunten har forskjøvet seg opp til et par meter siden den ble rammet. Det var tatt høyde for en slik forskyvning, og veggen er uansett midlertidig. Underveis i selve byggeprosjektet skal nemlig spunten fjernes og vannet tilbakeføres på tomta.

Omstøpningsrør

Kontrakten med hovedentreprenør AF Gruppen går i hovedsak ut på etablering av såkalte omstøpningsrør rundt pelene, boring av foringsrør, levering og montering av stålkjernepeler, samt slamhåndtering.

– Foringsrørene fungerer som en forskaling, som selve stålkjernepelene tres nedi. Det er Hallingdal Bergboring som borer ned foringsrørene i underentreprise for oss, før vi overtar. Men vi gjør også forberedende arbeider i forkant av dette, nemlig ramming av omstøpningsrør, forteller Olsen.

– Omstøpningsrørene fungerer både som korrosjonsbeskyttelse av pelene og knekkavstivning, altså mot horisontalkrefter. Rørene er ni meter lange og blir rammet med pelemaskin, ved hjelp av lodd som banker dem ned.

Dette er foringsrørene, som er fra 168 mm til 324 mm i diameter og kommer i lengder på åtte meter er 8 meter lange. (Foto: Runar F. Daler).

Dette er foringsrørene, som er fra 168 mm til 324 mm i diameter og kommer i lengder på åtte meter er 8 meter lange. (Foto: Runar F. Daler).

Auger-boring

– Det skal jo bygges på gammel sjøbunn her, og det er litt av bakgrunnen for denne løsningen med omstøpningsrørene. Det øverste laget av sjøbunnen må fjernes for å komme ned til hardere leire, og det gjøres ved hjelp av omstøpningsrørene, fortsetter Olsen.

– Disse rørene har to dimensjoner, Ø 610 mm og Ø 711 mm, og de er helt åpne i begge ender. Når de er slått ned, må de innvendige massene tas ut. Dette gjøres ved hjelp av et såkalt Auger-bor som fyller ut omstøpningsrøret helt. Når det bores ned i røret kommer massene opp. Dette har vi ikke gjort i et slikt omfang og slike dimensjoner tidligere. Vanligvis bores omstøpningsrørene ned i stedet for at de rammes, og massene kommer da opp automatisk. Men det tar mye lengre tid, forklarer Olsen.

Det er de ni litt ukonvensjonelle bolighusene midt i bildet som nå skal bygges når grunnarbeidene er ferdige. (Illustrasjon: Oslo S Utvikling / Tegnestuen Vandkunsten).

Det er de ni litt ukonvensjonelle bolighusene midt i bildet som skal bygges når grunnarbeidene er ferdige. (Illustrasjon: Oslo S Utvikling / Tegnestuen Vandkunsten).

Solid fundamentering

Mens omstøpningsrørene kun går ni meter ned i sjøbunnen, går foringsrørene helt ned til fjell. Og enda litt til.

– Foringsrørene er fra 168 mm til 324 mm i diameter og kommer i lengder på åtte meter. Rørene sveises sammen lengde for lengde etter hvert som de bores ned i sjøbunnen, helt til de sitter godt nede i fjellet, 55-60 meter under havnivå. Deretter senkes selve stålkjernepelen ned i det tomme foringsrøret. Stålkjernen kommer også i 8-meters lengder, og de skrus sammen ved hjelp av gjenger. Til den jobben er det greit å ha en 100-tonns fagverkskran, for når pelene er i full lengde, blir det tungt; opp mot 15-20 tonn. Til slutt er hele foringsrøret fylt med én lang stålkjerne, som hviler på fjellet. Røret blir deretter fylt opp med gysemasse. Mellomrommet mellom foringsrøret og omstøpningsrøret må derimot armeres og støpes ut med betong. Når det hele har herdet, sveises et pelehode på toppen, som senere støpes inn i selve bunnplata, forklarer anleggslederen.

– Vi skiller for øvrig mellom trykkpeler, som tar seg av de vertikale kreftene – altså i hovedsak vekten av bygningene – og strekkpeler, som håndterer de horisontale kreftene – først og fremst som følge av vind. Her på prosjektet benytter vi begge typer peler. Hver enkelt trykkpele tåler 9800 kilonewton, som tilsvarer 1000 tonn, så det blir relativt solid, smiler han.

Her skal nok et omstøpingsrør heises opp i pelemaskinen, før det rammes ned. (Foto: Runar F. Daler).

Her skal et omstøpingsrør heises opp i pelemaskinen, før det rammes ned. (Foto: Runar F. Daler).

Tilsetter subbus

Det er mye masser som må håndteres på prosjektet, og de er ikke av det enkle slaget.

– Ikke bare er det masser i omstøpingsrørene, men også i foringsrørene. Når dette kommer ut, er den allerede bløte leira blandet med vann fra boreprosessen, og det blir som en tynn suppe som er vanskelig å få kjørt bort med tippbil. Disse massene må dermed blandes inn med subbus (0-4 mm) for å gjøre det fast nok til å få det over i en tippbil med gravemaskin. Vi kjøpte faktisk vår første gravemaskin her i firmaet nettopp til dette formålet – en 14,5-tonners Volvo, forteller Olsen.

– Alle masser som tas opp blir det tatt prøver av, og det som eventuelt er forurenset blir deponert og transportert til Lindum i Drammen. Vi bruker transport- og deponiavdelingen til Veidekke til denne jobben.

KAOS? Nei, på ingen måte. Kynningsrud Fundamentering og AF Gruppen har full kontroll, og prosjektet er i rute. (Foto: Runar F. Daler).

KAOS? Nei, på ingen måte. Kynningsrud Fundamentering og AF Gruppen har full kontroll, og prosjektet er i rute. (Foto: Runar F. Daler).

Grunnforhold

Grunnforholdene i Bjørvika er generelt utfordrende, og sjøbunnen består, foruten bløt leire, av sagflis fra sagbrukene i Akerselva og gammel fyllmasse fra diverse utfyllinger gjennom historien.

– Så og si hele tomta her innerst i Bispevika ligger på gammel sjøbunn, med en del gamle utfyllinger; den siste fra 70-tallet en gang. Det er ikke så mye sagflis akkurat her, men det er derimot fryktelig mye trepeler fra det gamle kaianlegget som lå her tidligere. Det var faktisk ganske utfordrende å bore gjennom. I ett av omstøpningsrørene står en gammel trepele igjen midt inne i røret. Den er vi nødt til å få trukket ut på en eller annen måte, forteller Olsen.

Når omstøpingsrørene er slått ned, må de innvendige massene tas ut. Dette gjøres ved hjelp av et slikt Auger-bor. Når det bores ned i røret kommer massene opp. (Foto: Runar F. Daler).

Når omstøpingsrørene er slått ned, må de innvendige massene tas ut. Dette gjøres ved hjelp av et slikt Auger-bor. Når det bores ned i røret kommer massene opp. (Foto: Runar F. Daler).

– Med slike grunnforhold er det viktig å ikke senke poretrykket i sjøbunnen, for da senker man bæreevnen i grunnen. Nå er jo de aller fleste byggene rundt her fundamentert til fjell, så de står støtt uansett. Men den undersjøiske senketunnelen som ligger her må det tas hensyn til, selv om den ligger et godt stykke unna byggeplassen.  Poretrykket blir derfor kontinuerlig overvåket, sier Kynningsruds prosjektleder Per Gunnar Davidsen.

Pilarvegger

– Vi skal også etablere to pilarvegger her på tomta, som en ekstra sikkerhet, med tanke på de dårlige og ustabile grunnforholdene. Veggene, som er ca. 40 og 50 meter lange, består av seks meter dype stålrør med diameter på 600 mm, som bores ned i grunnen tett i tett bortover og deretter støpes ut, fortsetter Davidsen.

– Pilarveggene skal formes nærmest som en E, med armer ut mot sjøen for å stive av. Dette er ingen ny løsning, men det er heller ikke noe vi ser ofte, sier prosjektlederen.

– Jeg overbevist om at sluttresultatet her kommer til å bli helt supert. Det vil bli et fantastisk sted å bo, og det er artig å få være med på et slikt prosjekt, avslutter anleggsleder Olsen.

Omstøpningsrørene fungerer både som korrosjonsbeskyttelse av stålkjernepelene og knekkavstivning, altså mot horisontalkrefter. Rørene blir rammet med pelemaskin, ved hjelp av lodd som banker dem ned. (Foto: Runar F. Daler).

Omstøpningsrørene fungerer både som korrosjonsbeskyttelse av stålkjernepelene og knekkavstivning, altså mot horisontalkrefter. Rørene blir rammet med pelemaskin, ved hjelp av lodd som banker dem ned. (Foto: Runar F. Daler).

 

Fakta:

Byggestart: 30. oktober 2017 (spuntveggen ble slått ned før sommeren).
Ferdigstillelse: Påsken 2018 (alle byggene skal være ferdige og innflyttingsklare 2020)
Byggherre: Oslo S Utvikling AS
Arkitekt: Tegnestuen Vandkunsten AS
Entreprenør grunnarbeider: Kynningsrud Fundamentering er UE for AF Gruppen. (Kynningsrud Fundamentering er et heleid datterselskap av Veidekke). Hallingdal Bergboring er UE av Kynningsrud Fundamentering på prosjektet. (Kynningsrud Fundamentering eier 49 % av Hallingdal Bergboring).
Kontraktssum: Kynningsruds kontrakt er på NOK 50 mill. (eks. mva). AF Gruppens totale kontraktsum er anslått til NOK 739 mill. (eks.mva).