Se på bildene i denne artikkelen. Vidar Tellefsen har egenhendig prosjektert, gravd og bygget tomta, bekkeleiet, sjøfyllinga og veien du ser. Men han har ikke kompetanse til det.
BAMBLE: – Praktisk erfaring? Nei, det har ingen verdi i sentral godkjenning. Men formalkompetanse uten praktisk erfaring, det er godt nok. Det er tragisk. Nesten alle VA-jobber vi gjør endres på grunn av dårlig prosjektering. Vi bestiller varer etter prosjekteringen. Men når det ikke passer i praksis, så bærer konsulenten ingen risiko for det. Ingeniørorganisasjonene vil ikke at sånne som jeg skal ha noe å si. Selv om man sitter med kjempekunnskap fra praktisk erfaring, så får man ingen nytte av den.
ERFARING: – Hallo, hvor har verdien av den praktiske erfaringen blitt av, undrer Vidar Tellefsen. Ingeniørpapirer er ”alt”, en mannsalder praktisk erfaring teller fint lite.
Vidar Tellefsen (55) er ikke særlig imponert over ingeniører og konsulenter som støtter seg til andre ingeniører og konsulenter på kontorene sine.
Enten de styrer i kommuner, med sentral godkjenning eller bedriver prosjektering med tynn forankring i den praktiske virkeligheten.
Les også: «Avskiltingen» er avlyst
Praktisk og lokal
Tellefsen er et kroneksempel på en entreprenør med solid praktisk kompetanse, et hode som ser og skjønner hvordan et byggverk skal være i terrenget og et hjerte som brenner for lokalmiljøet der han bor og arbeider.
Tellefsen har egenhendig tenkt ut, prosjektert og gjennomført prosjekter som i følge ingeniørene og konsulentene ligger skyhøyt over hans kompetansenivå.
Det formelle kompetansenivået altså, som som består av et fagbrev. Den reelle kompetansen består av fagbrevet, en mannsalder erfaring, alle sertifikater på anleggsmaskiner samt sertifikater som bergsprenger og bergsprengningsleder
8000 kubikk blåleire
Ta bekkeleiet og industritomta like ved E18 der vi møter ham, for eksempel. Bildet øverst i artikkelen. Der har Tellefsen AS gravd ut 8 000 kubikk blåleire og lagt om et bekkeleie, parallelt med kontinuerlig evaluering av tiltak på grunn av vanskelig grunn.
Mer om det litt lenger ned. Først til et annet eksempel: Utfylling og en vei nede på Brevikstrand. Innerst i en mudrete fjordbunn fylte han ut med 12 000 kubikk blokkstein. Tellefsen gikk selv og grunnboret for å finne optimal trasé. På det dypeste var det 18 meter dypt i mudderet.
– Vi grov foran fyllinga. Steinen ség ned og la seg til rette, ferdig forkilt. Oppå fyllinga bygde vi 70 meter vei, forteller han.
Hindre utglidning
MUDRET: Grunnboring, steinfylling, mudring og 70 meter vei oppå. Dermed ble den mudrete fjordbunnen en etterlengtet båthavn.
Steinfyllingen skulle hindre utglidning med mudder. Etterpå ble det mudret 3-4000 kubikk fra fjordbunnen, der det i dag er en båthavn.
Metoden pønsket han ut selv, og søkte kommunen. ”Nei, det kan du ikke gjøre selv. Du må få en konsulent til å beregne det”, sa kommunen.
Tellefsen engasjerte et konsulentfirma, men den lokale avdelingen syntes det var så komplisert at de sjekket saken med sitt hovedkontor.
– ”Perfekt metode”, sa de på hovedkontoret. Veien har ikke sigi én millimeter siden, sier Vidar Tellefsen.
E18-oppdrag
Det er ingen overdrivelse å kalle ham en kar med mange jern i ilden. I årevis var han en en sentral skikkelse i E18-aksjonen.
Sånn sett har han mye av ”skylda” for at Nye Veier AS nå er i ferd med å bygge ny vei i nabolaget, med E18 Rugtvedt-Dørdal. Det er et prosjekt der entreprenørfirmaet Tellefsen AS nå er inne som UE med det meste av sin kapasitet.
Ved siden av entreprenørfirmaet driver han et eiendoms- og investeringsselskap, og bruker mye tid på utvikling av bolig- og næringstomter.
– Kjøpe råtomter og selge dem ferdig opparbeidet. Det er moro å bidra til verdiskaping og nye arbeidsplasser, sier Vidar Tellefsen.
Komplisert tomt
Tilbake til bekkeleiet og industritomta ved Feset. Det var en råtomt han kjøpte for noen år siden. ”Komplisert” er en bare delvis dekkende karakteristikk. Den var en avgrunn på 15 meter blåleire, og med en bekk tvers gjennom.
– Vi grov ut 8 000 kubikk blåleire, tørrla bekken i flere måneder, la den om og bygde opp bekken. Helt fra bånn. Inkludert flomberegning, sier han.
Først prosjekterte han bekken selv. Men både NVE, kommunen og til slutt Statens vegvesen sa nei. Han hadde ikke sentral godkjenning som prosjekterende, må vite. Det endte med at han kontaktet en konsulent, som avla en rapport etatene aksepterte.
«For bra»
– Konsulenten konkluderte med at det jeg selv hadde prosjektert ikke behøvde være så omfattende og bra. Så han tegnet det mindre. Det endte med at vi bygde det som jeg opprinnelig hadde tenkt, sier han.
Bekken måtte fundamenteres opp helt fra bunnen av med sprengstein. Med egne hender og flinke medarbeidere bygget Tellefsen opp bekken med naturstein fra eget lager.
– Tett har det også blitt. Vi jobbet hele sommeren i fjor og bygde alt selv fra bunnen. Som topplag i elven la vi grov morenemasse, siktet ut fra en annen jobb.
– Morenemasse, hvorfor det?
– For at ikke fisken skal kutte seg på skarp sprengstein, opplyser Tellefsen.
I begynnelsen av 2018 skal Tellefsens sentrale godkjenning fornyes. Da er han redd han vil falle ned fra TK2 til TK1, fordi han mangler ingeniørutdannelse.
– Bekymret?
– Nei. Eller ja, hvis jeg mister TK2. Jeg har ikke blitt dårligere siden sist jeg fikk sentral godkjenning. Tvert imot. Jeg har fått mer erfaring og blitt dyktigere. Alle prosjekter er utført bedre enn ”det som trengs”. Nesten alt vi gjør har jeg har jeg stort sett prosjektert selv. Man må jo få vektlagt historikk. Eller…?
Skandaløs nedvurdering
– Det er svært betenkelig at man går bort fra et krav om praktisk erfaring for de som skal gjennomføre. Dette er en skandale. Her kan Vidar Tellefsen og andre bedrifter i tilsvarende situasjon vise til solid praktisk erfaring, uten at det tillegges vekt som kompetanse. Jeg nekter å tro at det har vært politikernes intensjon.
Det sier Jørn C. Evensen. Han er MEFs regionsjef i sørøst, der Vidar Tellefsen holder til. Han gir Tellefsen full støtte i kritikken mot den konsekvente nedvurderingen av praktisk erfaring og kompetanse.
Evensen mener diskusjonen om Sentral Godkjenning over tid har blitt en profesjonskamp, der entreprenører, anleggsgartnere, rådgivere/konsulenter og arkitekter står på hver sine sider.
– Entreprenører ser ofte at ting ikke kan bygges som i prosjekteringen. Da må de ha praktisk sans og erfaring for å løse det, sier han.