Kommunal- og moderniseringsdepartementet forsvarer frislippet av krav til fagkompetanse. – Vi må følge spillereglene. Det er tilstrekkelig at faglig leder er kvalifisert for å få godkjenning, sier statssekretær Bjørnar Laabak i KMD.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) får sterk kritikk fra hele bygge- og anleggsbransjen for den nylige praksisendringen i vurdering av kvalifikasjoner. Her har myndighetene gått bort fra kravet om fagutdanning for bedrifter som har ingeniørkompetanse. Det betyr at man kan få Sentral Godkjenning som utførende, uten å ha så mye som ett eneste fagbrev i bedriften.
Også krav til ADK-sertifikat for godkjenning innen VA er forlatt.
Anleggsmaskinen får opplyst at det skal ha vært sterk uenighet mellom DiBK og direktoratets overordnede departement i denne saken.
«I forståelse med departementet»
Det vil verken DiBK eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefte.
– Kommer initiativ til denne endringene fra DiBK eller KMD?
– I forbindelse med direktoratets arbeid med nye kvalifikasjonskrav ble det klart at praksisen deres på enkelte områder var noe strengere enn det regelverket la opp til. Direktoratet justerte derfor praksisen sin for å få denne i samsvar med regelverket. Justeringen er gjort i forståelse med departementet, sier statssekretær Bjørnar Laabak i KMD.
– Hvorfor mener KMD at krav om fagkompetanse som fagbrev og ADK er for strengt i vurdering av gjennomføringsevne?
Forskriftens krav: Faglig leder
– For å få sentral godkjenning krever forskriften at foretakets faglige ledelse har tilstrekkelig kvalifikasjoner og relevant erfaring innenfor det aktuelle godkjenningsområdet. Kravene til utdanning og dokumentert praksis varierer med tiltaksklasse. En faglig ledelse med ingeniørutdanning og relevant erfaring regnes derfor som kvalifisert for å ta på seg ansvar og forestå arbeider som utførende. Det er opp til den faglige ledelsen å sikre at de utførende på byggeplass har de nødvendige og relevante, faglige kvalifikasjoner slik at byggkvaliteten ivaretas i henhold til regelverket, sier Laabak.
Når det gjelder kravet til ADK1-sertifikat, så peker departementet på at dette kravet var avgrenset til utførelse av vann- og avløpsledninger i tiltaksklasse 1.
ADK-krav utenfor regelverket
Det vil si tiltak med liten vanskelighetsgrad og begrensede konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
Gjennomgangen til direktoratet viste at kravet om ADK1-sertifikat ikke hadde vært ute på offentlig høring, og kravet fremgikk heller ikke av regelverket som er fastsatt.
– Det kom tilbakemeldinger fra foretak som opplevde at avslagene kom overraskende på dem fordi de ikke hadde vært kjent med blant annet kravet til ADK1-sertifikat, sier Laabak.
I følge KMD er det ikke utelukket at et slikt krav kan være aktuelt å stille. Men det må i så fall skje gjennom en åpen prosess hvor alle berørte parter får mulighet til å gi innspill og tid til å forberede seg på eventuelle nye krav.
– Trusel mot seriøst arbeidsliv
Både MEF og BNL mener den endringen er en trusel mot den norske arbedslivsmodellen, med fast ansatte kvalifiserte medarbeidere.
I stedet mener organisasjonene at endringen blir et frislipp for innleie, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. KMD avviser at praksisendringen innebærer noen forandring på dette området.
– Innleie av arbeidskraft reguleres ikke av plan- og bygningsloven, men derimot av arbeidsmiljølovgivningen. Justeringen som er gjort innebærer ingen lempninger i muligheten til å leie inn arbeidskraft, sier statssekretær Bjørnar Laabak.
– Må følge spillereglene
Statssekretæren understreker overfor Anleggsmaskinen at kampen for et seriøst arbeidsliv og mot svart arbeid står høyt på regjeringens dagsorden også etter dette.
– Sammen med partene i arbeidslivet har vi blitt enige om en rekke tiltak som nå gjennomføres. Seriøsitetskrav og kvalifikasjonskrav i Sentral Godkjenning er blant tiltakene. Vi ønsker en tett og god dialog med næringen. Samtidig må vi sørge for at spillereglene overholdes. Det er viktig at den sentrale godkjenningen praktiseres i tråd med retningslinjene, sier Laabak.