Det er store muligheter for norsk skognæring. Men aktørene må ikke oppføre seg som pandaer. De må være som kakerlakker!
– Det har blitt sagt at skogindustrien er en «solnedgangsnæring». Vi skulle ikke lenger ha noen skogindustri i Norge. Men nå har det snudd. Bioøkonomien skjer «as we speak», sa Olav A. Veum, styreleder i Norges Skogeierforbund da skognæringen var samlet på årets Skog og Tre-konferanse i juni.
– Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre. Og det er ikke bare et slagord – det er sant. Samtidig trenger vi flere arbeidsplasser og verdiskapning, og vi trenger å gjøre noe med klimautfordringene. Da blir skogindustrien veldig viktig, sa han.
Kunnskap
– Vi vet at råstoff fra skogen er grunnlaget for en lang rekke produkter, men det både kan og bør bli enda flere. Det er spesielt viktig for oss i den situasjonen vi er i nå. Vi skal gjennom et grønt skifte, og skog- og trenæringen er en viktig del av dette, sa næringsminister Monica Mæland. Hun nevnte flere suksesshistorier fra skognæringen, f.eks. Moelvens tremekaniske industri og både tremasse- og biogassanlegg i Halden.
– Dette kommer fra allerede etablerte kunnskapsmiljøer. Og kunnskap er denne næringens store fortrinn når dere nå skal ta en enda sterkere posisjon. For det er dere som må gjøre jobben. Vårt ansvar som regjering er å legge til rette for at dere skal lykkes, sa hun.
– Vær kakerlakker!
En som mener å ha svaret på hva som skal til for å løfte bransjen, er den belgiske seriegründeren Gunter Pauli, som blir kalt «bærekraftighetens Steve Jobs». I sitt artige og inspirerende foredrag spådde han den sikre død for bedrifter som ikke evner å virkelig omstille seg.
– Vi er nødt til å være innovative og på den måten bli konkurransedyktige. Da kan dere ikke være som pandaer, sa han til en lett humrende forsamling.
PANDA vs. KAKERLAKK: Skal man klare seg som bedrift, må man ikke være som pandaen.
– Vær som kakerlakken, oppfordret den belgiske seriegründeren Gunter Pauli. (Foto: Runar F. Daler).
– Alle liker jo pandaer, men pandaens store problem er at den ikke vil forandre seg. Den vil kun spise bambus. Hvis den hadde lært seg å spise andre ting, hadde den kanskje ikke vært utrydningtruet i det hele tatt. Akkurat slik holder mange bedrifter på også. De er ikke villige til å endre seg. De vil ikke ut av komfortsonen. Endrer man seg ikke, ja så blir man utryddet, slo Pauli fast.
– Hvis dere ønsker å overleve bør dere være mer som kakerlakker, fortsatte han.
– Vi har prøvd å drepe dem med alle slags kjemikalier og giftstoffer, men de lever fremdeles i beste velgående. De har levd på jorda i millioner av år. De vet å tilpasse seg. Og det må dere også gjøre.
TREBRU? Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum vil ha ny mjøsbru i tre. (Foto: Runar F. Daler).
Mjøsbru i tre?
Skog- og treindustribedrifter klarer ikke å bli «kakerlakker» uten at staten bidrar aktivt for det, ifølge senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. Han ble for øvrig introdusert som Norges gladeste partileder.
– Vi må tørre å bruke politisk kraft og vilje for å utvikle tre som næring. Skal vi klare å få mest mulig ut av tømmerstokken må vi ha bedre og mer tremekanisk industri i Norge, sa han.
– Jeg håper vi kan fatte en beslutning i løpet av noen år om at den nye Mjøsbrua skal bygges i tre. Det kan bli verdens største trekonstruksjon, og det er sånne typer store prosjekter vi kan bruke til å bygge opp ny industri.
Må være konkurransedyktige
– Da kan man jo spørre om alt nå skal bygges i tre? Jeg ville blitt fryktelig populær her inne hvis jeg sa ja, men jeg ville nok fått andre deler av næringslivet på nakken. Vi er nødt til å etterspørre de beste løsningene, svarte næringsminister Mæland. Hun presiserte at regjeringens skattepolitikk og generelle rammebetingelser skal komme alle næringer til gode.
– Vi trenger norsk industri som er konkurransedyktig. Ja, jeg ønsker meg en norsk industri som kan bygge bru, men det må være fordi vi er konkurransedyktige, sa hun.
Utdanning og transport
Olav Fjell, styreleder i Moelven, som er en bærebjelke i norsk treindustri, var ikke i tvil om hva han ønsket seg av norske politikere.
– Det ene er bedre grunnutdanning, slik at vi får folk som både er motiverte og kvalifiserte til å gå inn i næringen. Samt at vi får et godt tilbud om videreutdanning. Det kommer mye ny teknologi inn og det er ingen vits i å investere i teknologi som folk ikke evner å bruke på en god måte, sa han.
– Det andre er de flaskehalsene vi har på veiene rundt omkring som med enkle midler kunne vært retta ut. Da kunne vi fått enklere transport, vi kunne kjørt større vogntog, sluppet ut mindre forurensning, brukt mindre diesel og hatt lavere kostnader. I tillegg kunne jeg ønske meg litt mer tverrpolitisk enighet om de langsiktige satsingene. Det handler om forutsigbarhet.
Biodrivstoff
Hva så med biodrivstoff? Er det en klimaløsning på sikt? Det er jo et stort potensial for produksjon av avansert biodrivstoff her til lands, basert på bl.a. biomasse fra skogsavfall og massevirke.
– For å fase ut alt fossilt drivstoff er vi helt avhengig av både hydrogen og biodrivstoff. Det er fullstendig mulig med de riktige rammebetingelsene å fase ut fossilt drivstoff innen 2030, sa Anne Marit Melby i miljøstiftelsen Zero. Zero har for øvrig akkurat inngått et samarbeid med Veidekke, og målsettingen er i første omgang nettopp å akselerere overgangen til fossilfri maskinpark.
BIODRIVSTOFF: – For å fase ut alt fossilt drivstoff er vi helt avhengig av biodrivstoff, sa Anne Marit Melby i miljøstiftelsen Zero. (Foto: Runar F. Daler).
– Biodrivstoff i personbiler er utvilsomt viktig for å kutte utslipp på kort sikt, men i det lange løp er det de delene av transportsektoren som ikke har andre fornybare alternativer hvor biodrivstoff vil spille den viktigste rollen. I vårt scenario brukes biodrivstoff til fly, skip og tungtransport i 2030, sa hun.