Et viktig skritt på veien mot en ny ordning for sentral godkjenning ble tatt i går. Ny rapport inneholder gode nyheter for flertallet norske maskinentreprenører.
Tirsdag ettermiddag var det et viktig møte hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Der overleverte et bredt utvalg med representanter fra bygge- og anleggsnæringen et forslagsdokument til DiBK.
Omfattende forslag
Dokumentet er et omfattende forslag til kvalifikasjoner som skal kreves av bedrifter som ønsker sentral godkjenning.
Det blir det viktigste enkeltbidraget i arbeidet med kommende sentral godkjenningsordning.
Forslaget inneholder flere gode nyheter for flere tusen maskinentreprenørbedrifter i «MEF-segmentet».
De tre viktigste:
- Klatrenøkkel skal gjøre det mulig å stige i tiltaksklasser basert på erfaring
- Klargjøre bruk av tiltaksklasser på prosjekter. Vanskeligere for byggherre å sette høyere TK enn prosjektet reellt er i, «for sikkerhets skyld».
- Egne godkjenningsområder for fagområder uten utdanning, feks brønnboring og fundamentering
Mer om det lenger ned.
Det gikk dårlig sist den sentrale godkjenningsordningen ble revidert, med den nye ordningen 1. januar 2016. Vi har gjennom en rekke reportasjer og intervjuer vist at den nye ordningen fikk alvorlige konsekvenser for mange.
Nektet fornyelse
Bedrifter fikk store problemer da da ble nektet fornyelse av en sentral godkjenning de hadde fra før, eller de ble satt ned til en lavere tiltaksklasse.
Etter kort tid i drift ble den nye ordningen satt på vent, og det ble innført en slags overgangsordning.
– Den nye ordningen fikk virkninger vi ikke hadde forutsett. Det ble etablert en midlertidig overgangsordning. Det har hjulpet noe. Men vi trenger en ordning som fungerer på lang sikt. Derfor har vi gitt utfordringen til næringen selv, sa DiBK-sjef Morten Lie i går.
Ønsker å være med
Dokumentet som ble lagt fram i går er svaret bygge- og anleggsnæringen gir DiBK på denne utfordringen.
Et hovedmål er å gjøre sentral godkjenning til en ordning som bedrifter vil ønske å være med på.
– I dette arbeidet har vi lagt vekt å få en helhetlig og robust ordning som er forutsigbar og enkel for bedrifter som skal søke om godkjenning og som forenkler myndighetenes saksbehandling, sier Per Jæger, adm. direktør i Boligprodusentene, som har vært leder for utvalget.
Realkompetanse skal telle
En av oppgavene har vært å se på hvordan realkompetanse kan vurderes på en bedre og effektiv måte.
Spesielt kravet om å kunne vise til referanseprosjekter i den høyere tiltaksklassen man vil søke seg opp til.
Det er vanskelig å skaffe seg praksis fra en tiltaksklasse man faktisk ikke har godkjenning til å jobbe i. Med bortfall av lokal godkjenning er mulighetene til å skaffe erfaring fra referanseprosjekter i den høyere tiltaksklassen svært begrenset.
– Etter at den lokale godkjenningen ble fjernet fremstår den sentrale godkjenningsordningen nå nærmest som et «kastesystem». Bedrifter gis ikke mulighet til å utvikle seg og klatre i systemet, selv om de investerer i mere utdanning, sier fagsjef Finn N. Bangsund i MEF.
Han har vært MEFs representant i utvalget.
Klatrenøkkel er et gjennombrudd
Løsningen på dette kalles «klatrenøkkelen», og har vært en viktig sak for MEF.
Da rapporten ble lagt fram, ble klatrenøkkelen holdt frem som ett av to bærende elementer i det nye forslaget. Det grepet ble utvalget enig om så sent som natten for dokumentet ble lagt fram.
Klatrenøkkelen skal gjøre det mulig å stige i tiltaksklassesystemet basert på erfaring fra den klassen du allerede har godkjenning i, med et minimum av formalkompetanse i bunnen.
– Gjennombruddet kom i natt, og ligger i klatrenøkkelen. En av de viktige tingene er å ikke bli innelåst i en lavere tiltaksklasse. I en overgangsperiode på ca ti år, fram til 2025 skal du kunne klatre i systemet basert på realkompetanse, sa Per Jæger.
Du må ha fagbrev som et absolutt minimum. Uten det kommer du ingen vei.
– Men med fagbrev og godkjenning i TK1 skal du etter seks års erfaring kunne få TK2. Tilsvarende har du Teknisk Fagskole eller mesterbrev og godkjenning i TK2, så skal du kunne få TK3 med åtte års erfaring, sa Per Jæger.
Få tilbake godkjenning
Mange bedrifter har mistet sin godkjenning eller redusert i tiltaksklasse etter instrammningene 1. januar.
Dette er bedrifter som den sentrale godkjenningen tidligere har vurdert som kvalifiserte. Utvalget foreslår en forenkling og tydeliggjøring av dagens overgangsordning:
Utvalget ber kort og godt om at at alle bedrifter som hadde sentral godkjenning før 1. januar i 2016 skal få denne tilbake.
Nye godkjenningsområder
Nylig skrev vi om brønn- og spesialboringsforetak som ikke har fått fornyet sin sentrale godkjenning.
«Mangler relevant formalkompetanse», har vært begrunnelsen fra DiBK. Og det på et fagområde som ikke har noen egen utdanning.
Det vil bransjeutvalget nå gjøre noe med.
– Det er bred enighet i utvalget at fagområder hvor vi i dag mangler utdanning må finne sin plass i godkjenningsordningen. Vi foreslår derfor egne godkjenningsområder for disse. Det gjelder eksempelvis for brønnboring, peling og fundamentering, sier Finn N. Bangsund.
Foreslår nytt fagråd
Det brede bransjeutvalget har intet ønske om å si takk og farvel til DiBK, selv om rapporten er lagt fram.
Det foreslår at det opprettes et permanent fagråd med representanter fra bransjene og DiBK. Det vil gi en betydelig bedre dialog mellom bransjene og myndighetene enn i dag.
Utvalgsleder Per Jæger tilbød også ytterligere innsats fra utvalget i det videre arbeidet fram mot en ny sentral godkjenningsordning.
– Vi ønsker mer samarbeid. Vi er klare til å brette opp ermene igjen, sa Jæger.
Hele det 79 sider lange dokumentet kan leses her. (PDF)
Med den nye rapporten på bordet starter Direktoratet for byggkvalitet arbeidet med å utarbeide den framtidige ordningen for sentral godkjenning. Dagens overgangsordning utløper sommeren 2018, så til da må det i alle fall være klart. Utover det må vi bare vente og se.