Syltern i vinden

I Sør-Trøndelag bygges nå Europas største vindkraftprosjekt på land. Fire av de seks vindparkene i prosjektet ligger på Fosenhalvøya, og den lokale maskinentreprenøren Johs. J. Syltern har virkelig fått vind i seilene.

Entreprenøren med sine karakteristiske oransje farger ble tidligere i år tildelt kontraktene på utbygging av adkomstveier til de to største vindparkene; henholdsvis Storheia og Roan.

Nylig fikk de også den første av de virkelig store anleggskontraktene i utbyggingen; all infrastruktur til Roan vindpark. Jobben innebærer etablering av ca. 50 km internveier inkludert kabelgrøfter, fundamenter til samtlige 71 turbiner og tilhørende oppstillingsplasser for montasjekraner, to trafobygninger og ett servicebygg.

Mye fjell og stein skal håndteres for å få adkomstveiene på plass. (Foto: Runar F. Daler).

Ulempe ble fordel

Kontrakten er den største Johs. J. Syltern noensinne har inngått. Akkurat hvor stor, vil ikke partene ut med, bortsett fra at det dreier seg om flere hundre millioner kroner.

– Vi har en avtale med byggherren om ikke å gå ut med kontraktssum inntil videre, sier daglig leder Øystein Syltern, som naturligvis er svært tilfreds med å ha fått storkontrakten.

– Det som pleier å være en ulempe for oss, var denne gang en fordel – nemlig at vi holder til her på Fosen. Vi er jo ikke akkurat bortskjemt med et stort hjemmemarked og er vant til å reise ut for å få jobber, så det er selvfølgelig artig å få en stor lokal kontrakt som dette, sier han til Anleggsmaskinen.

Erfaring

Johs. J. Syltern har bygd ut flere mindre vindmølleparker i området tidligere; bl.a. på Bessakerfjellet og Skomakerfjellet, så bedriften har god erfaring med akkurat dette.

– Vi er vel nummer tre i landet, etter Veidekke og AF Gruppen, når det gjelder hvem som har bygd mest infrastruktur til vindkraftanlegg. Men det er mulig vi vil klatre litt på den lista etter disse kontraktene, smiler Øystein Syltern.

100 m vei om dagen

Arbeidene med adkomstveiene til Roan vindpark, startet opp i april i år. Nå, et knapt halvår senere, er den 6,5 kilometer lange veien i Tostendalen og den ca. seks kilometer lange veien i Einarsdalen nesten ferdig. Det har blitt bygd i gjennomsnitt ca. 100 meter vei hver eneste dag. Da Anleggsmaskinen er på besøk i Fosen, er noen få gravemaskiner og dumpere i sving nær toppen av de nyanlagte veiene i det pittoreske landskapet.

Adkomstveiene skal være seks meter brede, og de skal ha 12 prosent stigning. (Foto: Runar F. Daler).

– Vi var litt fastlåste da vi begynte nederst i disse dalene, for det var jo ingen adkomst her fra før, bortsett fra to små, trange traktorveier som gikk et lite stykke. Sånn sett blir det mye enklere når vi skal i gang med den nye kontrakten oppå fjellet. Der blir det mange flere angrepspunkter, og vi kan jobbe på flere fronter ganske raskt, sier prosjektleder Frank Syltern.

Bløtt

– Vi startet opp arbeidene midt i teleløsninga, og siden vi befinner oss i urørt natur, ble det svært bløtt og ufremkommelig, skyter assisterende prosjektleder Daniel Størvold inn.

– Selv den gamle traktorveien ble ubrukelig. Heldigvis fikk vi inn mesteparten av utstyret mens det ennå var tele i bakken. Senere måtte vi hente inn en beltevogn for å kunne frakte diesel opp til maskinene. Men etter hvert som vi fikk sprengt ut og produsert nok stein til å fylle på med, så bedret det seg raskt. Vi har forresten to knuseverk her på anlegget, forteller han.

Tøff vinter

Prosjektets beliggenhet i høyden gir også enkelte andre utfordringer.

– Adkomstveiprosjektet har pågått i sommerhalvåret, men storkontrakten som nå skal igangsettes vil jo også pågå om vinteren. Det kan bli ganske heftig vær her oppe på vinteren, og vi kan regne med lengre perioder med snø, kraftig vind og dårlig sikt. Vi vil derfor, så godt det lar seg gjøre, intensivere driften på vårparten og fremover mot neste høst, for å være i forkant når vinteren setter inn, sier Frank Syltern.

– Vi skal også jobbe helt inntil drikkevannskilden til Roan kommune, noe som innebærer strenge restriksjoner når det gjelder håndtering av masser og lagring av kjemikalier. Adkomstveien har dessuten gått delvis langs høyspentlinja som forsyner strøm til hele Roan. Derfor har vi hatt klare sikkerhetsavstander til alt utsyr, og ved sprengning har vi måttet ta spesielle hensyn, forteller Daniel Størvold.

Åfjord-entreprenøren Johs. J. Syltern er vant til å reise ut for å få jobber. Nå er selskapet og assisterende prosjektleder Daniel Størvold sikret jobb i Fosen i lang tid framover. (Foto: Runar F. Daler).

– Dette er for øvrig et anleggsområde med svært store avstander; man kan kjøre en time fra én kant til en annen inne på området. Mobildekningen er i tillegg ustabil her oppe, så vi har en fastmontert VHF-radio på kontoret og en stor antenne på taket av brakka, for å kunne kommunisere med alle ute.

Reindrift

– Det er også en del rein i fjellet her, som vi må ta hensyn til dersom de skulle dukke opp. Da stanser vi arbeidene og melder fra til reineier. Dette gjelder først og fremst i Storheia i Åfjord kommune, men også her i Roan kan det være noe. Det blir eventuelt aktuelt når vi begynner med internveiene oppe på fjellet, sier Frank Syltern.

Nettopp reindriftsnæringen i området har engasjert naturvernere og miljøforkjempere. Nylig møtte flere hundre mennesker opp på Storheia til en demonstrasjon mot utbyggingen.

– Det har vært noen kritiske røster, men vi opplever at folk flest er positive til utbyggingen. Det er jo bra for det lokale næringslivet og det er viktig for kommuneøkonomien, både i Åfjord og Roan, to kommuner som for øvrig skal slås sammen, forteller Syltern.

Det er to knuseverk på anlegget, som Johs. J. Sylterns datterselskap SR Knusing står for. (Foto: Runar F. Daler).

Drypper på klokkeren

At gigantutbyggingen kommer det lokale næringslivet til gode, er hevet over enhver tvil. Særlig fordi det er en lokal entreprenør som har fått disse kontraktene. For når det regner på presten, drypper det som kjent på klokkeren.

– Vi har hentet inn en del mindre entreprenører fra Fosen og omegn som underentreprenører. Blant annet er det Letnes Fjellsprenging fra Inderøya som gjør sprengningsarbeidene til adkomstveiene, og vi er i dialog med dem i forbindelse med neste kontrakt. Videre brukte vi Fosen Skogtjenester til all tømmerhogging til adkomstveiene, forteller Daniel Størvold.

– I Tostendalen bygges det tre bruer, og det er det Åfjord-bedriften Stjern Entreprenør som utfører. Bruene kommer i prefabrikkerte deler produsert av Spenncon i Verdal. I tillegg er det vårt datterselskap SR Knusing som har knuseverkene, sier han.
Ifølge lokalavisen Fosna-folket vil også vindparkene på Fosen gi mellom 40 og 50 arbeidsplasser når parkene er i drift.

Spesialtransport

Det er ikke småtterier som skal fraktes oppover fjellet når først adkomstveiene og senere også internveiene er ferdige. Vindturbinene er høye, tunge og kronglete å transportere.

I Tostendalen bygger Åfjord-bedriften Stjern Entreprenør tre bruer over Grovadalselva, Tostenelva og Sæterelva. Bruene kommer i prefabrikkerte deler produsert av Spenncon i Verdal. Her gjenstår bare selve brudekkene. (Foto: Runar F. Daler).

– Det blir definitivt spesialtransport. Alt vil komme inn på båt til Åfjord, så det blir mye logistikk. Kaianlegget i Åfjord bygges nå ut, for å kunne håndtere det hele. På det meste blir det 100 tonn tunge laster oppover her, og propellbladene er 57 meter lange, så det vil ta litt plass når det svinges rundt, sier Syltern.

– Adkomstveiene skal ifølge kontraktbeskrivelsen være seks meter brede. I tillegg etableres det enkelte møteplasser på venstre side av veien oppover dalen, slik at tungtransporten skal kunne komme seg opp mest mulig uforstyrret, mens de som kjører nedover må ut til siden og stoppe opp. Det skal også etableres mellomlagringsplasser langs adkomstveien. På selve veien er det krav om maks 12 prosent stigning, mens det på mellomlagringsplassene skal være maks to prosent stigning, forklarer Størvold.

100 mann

Det er kapasitetskrevende å ta på seg kontrakter av denne størrelsen, selv for en relativt stor entreprenør som Johs. J. Syltern, med rundt 120 ansatte. Likevel skal de være med å kjempe om flere storkontrakter. Den kommende infrastrukturkontrakten på Storheia, som det regnes på i disse dager, blir enda større enn den på Roan.

Letnes Fjellsprenging fra Inderøya utfører sprengningsarbeidene i prosjektet. Johs. J. Syltern er også i dialog med selskapet i forbindelse med den store infrastrukturjobben som snart skal igangsettes. (Foto: Runar F. Daler).

– Akkurat nå er vi vel ca. 40 mann involvert her på Roan i forbindelse med adkomstveiene, med ca. 20 mann på hver vei. Adkomstveiene på Storheia har vi akkurat igangsatt, og der har vi bare noen få mann foreløpig. Når vi begynner på internveiene her på Roan vil vi naturligvis utvide med en del ressurser. Utover våren og sommeren 2017 blir det opp mot 100 mann på det meste. Da er vi selvsagt avhengige av å supplere med innleide ressurser og underentreprenører, sier Frank Syltern.

Monteringen av vindturbinene skal etter planen begynne i andre kvartal 2017, og den første turbinen vil være i drift året etter. I 2020 skal hele vindparken være operativ.