Arbeidstilsynet ser ingen juridiske eller tekniske begrensninger i å reparere skader på maskin med ROPS-hytte. Den vurderingen overlater Arbeidstilsynet til eieren av maskinen.
Men det er en viktig betingelse i dette:
– Det forutsettes at førervernet etter reparasjonen tilfredsstiller kravene som gjaldt da maskinen ble produsert og satt i omsetning, skriver Arbeidstilsynet Midt-Norge i et brev til Finans Norge, forsikringsselskapenes bransjeforening.
ROPS, TOPS og FOPS
*ROPS= Roll Over Protection Structure. Innretning som skal hindre skader på fører hvis maskinen velter / ruller over, eller blir truffet av fallende gjenstander.
Svaret fra Arbeidstilsynet omfatter også TOPS og FOPS, som verner mot henholdsvis velt og objekter som faller ned på maskinen.
Arbeidsgiver-forskrift
Her viser Arbeidstilsynet til bestemmelser i Forskrift om utførelse av arbeid, som gjelder arbeidsgiver.
Det er nemlig arbeidsgiver – som oftest maskineier – som til syvende og sist har ansvaret.
Det er et ansvar som kan bli komplisert å oppfylle hvis hjullasteren har gått over ende og skadet hytta.
– I henhold til forskrift om utførelse av arbeids skal arbeidsgiver dokumentere kontroll og vedlikehold. Reparasjon eller bytte av førervern omfattes av denne bestemmelsen. Arbeidsgiver må alltid dokumentere vedlikehold av førervern. Dokumentasjon på utført reparasjon skal kunne fremvises på forespørsel, sier Arbeidstilsynet.
Åpner for reparasjon
Arbeidstilsynet åpner for at skader på ROPS-hytter kan repareres. Men ikke av en hvilken som helst mekaniker med en vinkelsliper og et sveiseapparat.
– Førervernet må føres tilbake til sin originale utførelse og styrke som da den var ny. Arbeidsgiver må sørge for at verksted har nødvendig kompetanse, sier Arbeidstilsynet.
Ny sakkyndig kontroll
I etterkant av reparasjon og bytte av førervern skal det gjennomføres ny sakkyndig kontroll.
Arbeidstilsynet peker på normer for omfang av sakkyndig kontroll, og at en slik reparasjon dekkes av det som omfattes av sakkyndig spesialkontroll.
Maskinforskriften retter seg mot maskinleverandør, og setter regler for krav maskinen skal oppfylle når den lages eller selges. Den gjelder etter Arbeidstilsynets argumentasjon ikke for den som eier maskinen når den skal vedlikeholdes eller repareres.
Unntatt vesentlige ombygginger
– Unntatt der det er gjort så vesentlige ombygginger at maskinen fremstår som en ny maskin. Da skal arbeidsgiver sørge for at den nye maskinen blir samsvarserklært og CE-merket på nytt. I slike tilfeller vil Maskinforskriften gjelde, og arbeidsgiver blir å anse som produsent. Vanlig vedlikehold og reparasjon antas som hovedregel å ikke være en vesentlig ombygging. Hva som er en vesentlig ombygging avgjøres av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, skriver Arbeidstilsynet.
Arbeidsgiver velger metode
Arbeidstilsynet mener arbeidsgiver må kunne velge andre metoder og fremgangsmåter enn det som fremgår av leverandørens anvisninger, så fremt krav i lov og forskrifter overholdes.
Særlig der produsentens anvisninger går lenger enn det som er nødvendig for å overholde krav i lov og forskrift.
– Ved andre metoder vil arbeidsgiver måtte dokumentere samsvar med kravene på andre måter enn å vise til bruksanvisningen. En arbeidsgiver vil etter vår vurdering kunne reparere og skifte ut et førervern på annen måte enn angitt fra produsent. Det forutsetter dokumentasjon på at forsvarlig og trygg reparasjon slik at maskin og førervern tilfredsstiller kravene som gjaldt da maskinen ble produsert, sier Arbeidstilsynet.