Det er tradisjon i anbudskonkurranser at den som tilbyr lavest pris får jobben. De senere årene har imidlertid også andre, mer subjektive kriterier blitt tatt i bruk. Dette kan lett bli advokatmat.
– Det er «ullent» med ikke-målbare kriterier, hvor man ikke kan sette to streker under svaret. Skjønn kan bli en for stor del av konkurransebildet, sa Øystein Hope under Arctic Entrepreneur. Han er daglig leder i Magne Hope AS fra Nord-Hordaland. Hope presiserte at regelverket for offentlige anskaffelser fungerer godt, men en av utfordringene er nettopp dette med ikke-målbare tildelingskriterier i anbudskonkurranser.
– Hvis «andre kriterier» skal være en del av konkurransen, så må det defineres nøyaktig hva disse skal være. Hvis ett av kriteriene for tildeling for eksempel er at man må være opplæringsbedrift og ha lærling, så skal det vel ikke spille noen rolle om man har én eller ti lærlinger? Da må det i tilfelle defineres på forhånd. Og det er ikke lett å vekte eksempelvis HMS-resultater eller referanseprosjekter. Det er «ullent» og utfordrende med denne typen kriterier, slo han fast til en lydhør forsamling.
– Uhyre vanskelig
Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), kom senere med noen oppklarende opplysninger når det gjelder regelverket for anbudskonkurranser. Det er nemlig ikke bare «ullent» med mer eller mindre subjektive tildelingskriterier – det kan også være ulovlig.
Det viser seg å være uhyre vanskelig for oppdragsgivere å finne gode, objektive – og ikke minst lovlige – kriterier, som faktisk evner å skille mellom tilbyderne, ifølge MEF-advokat Tone Gulliksen. (Foto: Runar F. Daler).
– Regelverket åpner for to muligheter; enten vurderer oppdragsgiver tilbudene kun utfra pris, eller man kan gjøre en mer sammensatt vurdering av også andre kriterier. Det viser seg imidlertid å være uhyre vanskelig for oppdragsgiverne å finne gode, objektive – og ikke minst lovlige kriterier – som faktisk evner å skille mellom tilbyderne, sier Gulliksen.
– Vi ser kriterier som f.eks. at entreprenøren skal beskrive gjennomføringen av prosjektet, eller redegjøre for nøkkelpersonellets erfaring og kompetanse. Så skal disse kriteriene telle kanskje 10, 20 eller 30 prosent, ved siden av pris. Jeg tror mange oppdragsgivere kommer opp i noen vanskelige vurderingstemaer når de sitter med slike tilbud. Hvor mye skal det vektlegges at den ene anleggslederen har to år lengre erfaring enn den andre? Hvilken verdi kan det ha for gjennomføringen av prosjektet? spør hun retorisk.
– Vi ser en større andel av klagesaker i konkurranser der tildelingsprosessen styres av mer eller mindre subjektive kriterier.
Konfliktskapende
– En ekstra utfordring er at regelverket er uhyre komplekst og har noen finurlige grensedragninger for hva som er et lovlig kriterium. Hvis man tror man har funnet en god parameter ved for eksempel å vurdere firmaets erfaringer fra tidligere, så har man kanskje allerede gått over grensen for hva som er lovlig. EU-domstolene har nemlig gjennom en rekke saker kommet til at forhold som knytter seg mot leverandørene som sådan – deres kompetanse og erfaringer – er kriterier som ikke kan vektlegges i tildelingsprosessen. Så dette er jammen ikke enkelt, slo hun fast.
– Vi ser en større andel av klagesaker i konkurranser der tildelingsprosessen styres av mer eller mindre subjektive kriterier. Ikke minst der deltakerne opplever at tilbyderen med den laveste prisen ikke vinner konkurransen. I slike saker er det lett å forstå at det stilles spørsmål ved hvilke vurderinger som er gjort, sa hun.
Større differensiering
MEF-advokaten kom med et råd til byggherrene, og da først og fremst de store.
– Det har vært tradisjon blant de offentlige byggherrene, som dette jo dreier seg om, å velge laveste pris blant de kvalifiserte. Fordelen med det er at det fremstår som forutsigbart for deltakerne, det er nokså enkelt å gjennomføre for oppdragsgiver, og lett å kontrollere i ettertid. Ulempene, hevder noen, er at det ensidige fokuset på pris kan gå på bekostning av andre forhold, det kan muligens føre til sosial dumping, og det kan stå i veien for innovasjon og nytenkning, sa hun.
– Vi opplever i dag at de aller fleste anbudskonkurranser kjøres etter samme mal, uavhengig om det er en ukomplisert, mindre kontrakt, eller en kjempekontrakt i totalentreprise. Vårt syn er at enklere og mindre oppdrag fremdeles bør gjennomføres som rene priskonkurranser, men at det kan være hensiktsmessig i de mer komplekse og større prosjektene å gjøre en bredere vurdering der også andre tildelingskriterier enn pris kan trekkes inn.
Kostnadsdrivende og konkurransefremmende
Ole Sverre Molstad, sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet, redegjorde for deres praksis når det gjelder tildelingskriterier. Den var ikke ulik Gulliksens anbefalinger.
– Det er ved de få store, komplekse prosjektene vi kanskje også bør bruke andre kriterier, sa Ole Sverre Molstad, sjefingeniør i Vegdirektoratet. (Foto: Runar F. Daler).
– Vi velger for det aller meste laveste pris blant dem som ellers har like forutsetninger for sitt tilbud, forutsatt at de er kvalifiserte. Kontraktsporteføljen til Vegvesenet er på kanskje 1000 kontrakter i året, og 80-90 prosent av disse er ordinære småkontrakter. Det er ved de få store, komplekse prosjektene vi kanskje også bør bruke andre kriterier. Beskrivelsen er da alfa og omega. Tildelingskriterier utover pris er kostnadsdrivende. Det må de jo være, for man skal jo betale mer for noe mer. Som en motpost håper vi også at de er konkurransefremmende, sa han.
Utfordrende
Det er imidlertid utfordringer knyttet til andre tildelingskriterier, innrømmet han.
– «Plan for gjennomføring», for eksempel. Det er jo et typisk entreprenøransvar. Hvordan skal oppdragsgiver vurdere om den ene planen er bedre enn den andre, når ferdigstillelse og delfrister er satt? Planer endres dessuten hele tida. Et annet eksempel er «organisering av arbeidet», som igjen er et entreprenøransvar. Hvordan skal man som oppdragsgiver kunne si at den ene har en bedre organisering enn den andre? Da er man farlig nær kvalifikasjoner – hvor flink man er – og det er ikke tillatt. Vi har også erfart at jo mer materiale som leveres inn, jo lettere er det at noe av dette materialet blir vurdert feil eller misforstått.