100 milliarder kroner. Greier du å forestille deg hvor mye penger det er? Det kan forsvinne ut med overvannet om vi ikke gjør noe. Nå har Overvannsutvalget sagt sitt.
Eli Kari Gjengedal. Vær- og vannformidler. Her som møteleder på VA-dagen, Arctic Entrepreneur. (Foto: Jørn Søderholm)
– Vi hadde mye ekstremvær i fjor. Ikke så mye vind, men ekstremt mye nedbør. ”Synne” og ”Roar” var gode eksempler på det. Dere som sitter her vet hvilke utfordringer vannet gir. Vannet finner fram, uansett. Det er noe av det sikreste vi vet, sa Eli Kari Gjengedal.
Hun var også i år møteleder på VA-dagen på Arctic Entrepreneur.
Utenfor egen fagkrets
At klimaendringene gir direkte og store konsekvenser i form av overvann vet du nok godt hvis du leser dette. Folk som jobber i sektoren vet det. Men bransjen sliter fortsatt med å nå fram med budskapet utenfor egen fagkrets.
Skal vare i 100 år
Jan Stenersen. Plan- og utbyggingssjef i Tromsø, og leder for overvannsutvalget. (Foto: Jørn Søderholm)
– Ingen er så flink som vannbransjen til å se inn i framtida. Kommunestyrer varer i fire år. Langtidsplaner kanskje i ti. VA-installasjoner skal vare i 100 år, sa Jan Stenersen.
Han er til daglig plan- og utbyggingsleder i Tromsø kommune.
Siden våren 2014 har han vært leder for Regjeringens overvannsutvalg.
Det la fram utredningen ”Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs” i desember i fjor.
50-årsregn på frossen mark
– Et 50 årsregn i januar, på frossen mark, er ikke usannsynlig. Det vil være en kjempeutfordring for kommunen, sa Stenersen.
Utvalget anslår at de totale skadekostnadene i løpet av de neste 40 årene kan bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner, dersom det ikke iverksettes tiltak.
100 milliarder, ja.
Overvannsutvalget leverte sin utredning til klima- og miljøministeren 2. desember.
Større skadevirkninger
Utvalget vurderer at klimautviklingen med mer nedbør og samfunnsutviklingen med økt fortetting vil øke skadevirkningene fra overvann i byer og tettsteder.
Utvalget ble bedt om å komme med forbedringer i rammebetingelsene for overvannshåndtering, både i kommunene og hos andre aktører.
Utvalget foreslår derfor en rekke ulike virkemidler for å oppnå målene om å forebygge skade på bebyggelse, infrastruktur, helse og miljø, og samtidig utnytte overvann som ressurs.
Vannveier i dagen
Vannveier i dagen er ett av virkemidlene. De vil ha vesentlig større kapasitet enn lukkede rørsystemer under bakken.
I Tromsø har man utviklet en åpen, frostsikret grøft som kan ta unna overvann i store mengder.
Doble systemer
Stenersen mener det et eksempel på hvordan man må tenke åpne føringsveier for overvann.
– Doble systemer: Ett for vinter og frost og ett for resten. Vi må kunne håndtere flytende vann også om vinteren. Norske veier er ikke dimensjonert for å ha vann oppå seg. Vann skal ledes av veiene, de tåler ikke å stå neddykket. Å lage åpne flomveier i byer er utfordrende teknisk, sa Stenersen.
Mer å gjøre
Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) er nasjonalt forvaltningsorgan for forebygging av flom og skred, og forventer mer å gjøre framover.
Direktoratets prognoser viser betydelige økninger i flommer over det meste av landet. Kun noen få områder i indrestrøk og lengst i nord kan forvente reduksjon i flommer.
– Vassdrag og overvann er to sider av samme vann. Samfunnet VIL få store utfordringer. Heldigvis har vi nå fått utredningen fra Overvannsutvalget. Dette er et utfordrende felt vi må få orden på. Det er det samme vannet. Det må bare håndteres og fordrøyes, sa Anne Britt Leifseth, NVEs direktør for skred- og vassdragsavdeling på VA-dagen under Arctic Entrepreneur.