Den nye sentrale godkjenningen skjerper krav til formell kompetanse. Det er ikke tilstrekkelig med lang erfaring. Fagbrev er nå et ufravikelig krav i TK1.
Ved nyttår ble den nye sentrale godkjenningsordningen (SG) sjøsatt.
Orden i økonomiske sysaker
Den viktigste endringen i den nye ordningen – sett fra myndighetenes og samfunnets side – er at bedrifter som søker sentral godkjenning må oppfylle økonomiske vilkår.
Det faglige må være på plass, med utdanning og erfaring. Men du må også ha orden i sysakene når det gjelder skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.
Info fra andre myndigheter
Steinar Fretheim er avdelingsdirektør for sentral godkjenning i Direktoratet for byggkvalitet. (Foto: Jørn Søderholm)
– Det er nytt at vi henter informasjon fra andre myndigheter, og bruker dette som kvalifiserende vilkår for SG.
– Har man restans på skatt eller moms, så får man nei på søknad om sentral godkjenning.
– Det er dette som omtales som seriøsitetsgrepet i den nye ordningen, sier Steinar Fretheim i Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK).
Men sett fra entreprenørbedrifters side er det et par andre ting i den nye ordningen som antakelig er mer interessant.
For det første er VA innført som eget godkjenningsområde.
Krav til kompetanse
For det andre er kravene til kompetanse blitt skjerpet.
Minimumskravet for å få sentral godkjenning i TK1 er fagbrev og to års praksis.
Fagbrevet er fortsatt mangelvare i en del mindre bedrifter i vår bransje. Til nå har mange års relevant praksis fått kompensere for dette.
Det blir det nå slutt på.
Slutt på dispensasjon
– Lang praksis kan ikke erstatte eller kompensere for manglende utdanning. Fra 1. januar 2016 har ikke lenger den sentrale godkjenningsordningen anledning til å dispensere fra minimumskravet til relevant utdanning praksis, sier DiBK i en skriftlig presisering etter intervjuet vi hadde med Steinar Fretheim før jul.
NB: Dette gjelder fagbrev (eller bedre) som minimumskrav for TK1. Innehavere av sentral godkjenning i TK 1 eller TK 2 som har teknisk fagskole (men ikke fagbrev) er så vidt AM vet ikke berørt av dette kravet.
Fra 1. januar 2016 faller lokal godkjenning bort og erstattes med en erklæring om ansvarsrett fra foretaket.
Kommuner kan godkjenne
For konkrete byggeprosjekter i TK1 kan kommunene godkjenne at krav til utdanning reduseres for foretak som mangler SG, men som har relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet.
Foretak som ikke oppfyller vilkårene må derfor henvende seg til kommunen for å få dette vurdert for den aktuelle byggesaken.
Enkeltprosjekter
Dette dreier seg altså om mulighet til å jobbe på konkrete enkeltprosjekter, ikke en videreføring av den tidligere generelle lokale godkjenningen.
– Hva er forskjellen?
– Et konkret prosjekt kan være smalere og enklere i kompetansekrav enn SG. Det er valgt at kommunene skal ha den muligheten for at foretak kan jobbe på tiltak selv om de mangler det siste for å få fagbrevet, sier Fretheim.
Feil bruk av tiltaksklasser
– Enkelte kommuner bruker tiltaksklasser feilaktig, ved at de stille krav til godkjenning i høyere tiltaksklasse enn jobben faktisk ligger i. Spesielt ved graving i vei. Hva skjer med dette?
– Det er ingenting i nye ordningen som tilsier at det blir en forandring. Grunnen til det er at kommunene selv setter vilkårene, sier Fretheim.
Her er DiBK bundet på hender og føtter, i den forstand at direktoratet ikke har instruksjonsmulighet overfor kommunene.
Informere om problem
– Men vi kan informere kommunene om hvordan ordningen fungerer. Vi har diskutert dette. Vi ser at det er en utfordring når bedrifter viser til referanseprosjekter kommunen har ment er TK2, mens vi vurderer det til lavere nivå og ikke godkjenner referanseprosjektet.
– Gjør direktoratet den informasjonsjobben på en annen måte nå i forbindelse med nye SG enn det har vært gjort tidligere?
– Ja, det kan vi med fordel gjøre. Nå skjer det såpass mye at det passer å ta en gjennomgang fra informasjonsavdelingen.
Fretheim skal orientere om nye SG i et innlegg på VA-dagene på Arctic Entrepreneur senere i januar.