Forurensede masser i bakken er ingen ukjent problemstilling – spesielt i de større byene. Likevel kan det medføre uforutsette kostnader, prosjektutsettelser og andre utfordringer når det viser seg at grunnen er uren. Hvem er ansvarlig i slike saker?
– Da vi skulle grave ut en tomt i underentreprise for et par år siden, viste det seg at det var en gammel fyllplass fra et spikerverk der. Vi observerte under gravingen at det var forurensede masser i grunnen, blant annet stålbiter, forteller Henry T. Ringvold, daglig leder i Dokka Entreprenør AS.
– Vi varslet hovedentreprenøren, som igjen varslet byggherren. Deretter ble det iverksatt prøvetaking. Det endte med at et interkommunalt avfallsselskap på Gjøvik tilbød seg å ta imot de forurensede massene, og byggherren betalte for det. Forurensningen medførte ekstrakostnader på 500-600.000 kroner. Hovedentreprenøren tapte mye penger på jobben og byggherren endte med å gå konkurs, muligens ikke bare på grunn av forurensningen, men det var nok en medvirkende årsak.
Overraskende
– De urene massene kom som en overraskelse på oss. Verken byggherren eller hovedentreprenøren visste at det hadde vært spikerverk der tidligere, og fyllplassen fra 50-tallet var fylt opp senere med andre masser, så det var umulig å se på forhånd, fortsetter han.
STÅLBITER Under det øverste jordlaget oppdaget i Dokka Entreprenør et åpenbart forurenset sjikt, som blant annet inneholdt store stålbiter. (Foto: Dokka Entreprenør AS).
– Det kosta en del penger å få fjerna det, men det ble heldigvis bare en beskjeden forsinkelse av prosjektet. Vi mener at grunnforhold er byggherrens ansvar. Det er imidlertid viktig å følge med i kontraktene, og selvfølgelig ha kompetanse nok til å oppdage at det er forurensning i massene man graver i. Man kan jo risikere å bli stilt økonomisk ansvarlig dersom man ikke oppdager at det er forurensende masser og kjører det til vanlig mottak, sier han.
Løsemiddel
En annen bedrift som har opplevd noe lignende er Maskinanlegg AS fra Brumunddal. Selskapet var hovedentreprenør for byggingen av en stor parkeringsplass for Hamar kommune, med tilhørende nytt overvannssystem. Også her ble det oppdaget forurensede masser i grunnen. Og også her kom det overraskende på alle involverte parter.
– Vi traff på forurenset masse i form av et løsemiddel som heter tetrakloreten. Det var gjort forundersøkelser, men kun for oljeforurensning fra en bensinstasjon i nærheten. Ingen trodde det kunne være annen forurensing på et jorde som lå helt for selv. Men dette var et lavereliggende område, og det giftige stoffet hadde sannsynligvis siget ned over lang tid fra et gammelt renseri som lå i nærheten, forteller anleggsleder Jon Ola Eid.
SYNLIG: Maskinanlegg AS oppdaget «noe som fløt på vannet». Det viste seg å være det giftige løsemiddelet tetrakloreten. (Foto: Maskinanlegg AS).
Kompensasjon
– I forbindelse med graving til den nye overvannsledningen, oppdaget vi en spesiell lukt av løsemiddel. Vi sa ifra til byggherren og det ble full stans i arbeidene. I rundt to måneder ble det gjort omfattende undersøkelser, med prøvetaking og prøvegraving, pumping av forurenset vann og utskifting av mange tusen kubikkmeter masser, fortsetter han.
– Dette var ubeleilig for oss, ettersom vi var innstilt på en jobb som nå fikk en langvarig stans. Vi fikk imidlertid en økonomisk kompensasjon fra kommunen, så vi ble heldigvis ikke særlig økonomisk skadelidende. Men dette viser viktigheten av å vite hva som har skjedd i et område før man setter i gang anleggsarbeid. Hadde kommunen visst om dette på forhånd og dermed gjort de nødvendige forundersøkelser, ville de unngått problemene i etterkant. Det er faktisk fremdeles en pågående konflikt mellom kommunen og den tidligere eieren av tomta, forteller han.
Forurensningsforskriften
Ifølge forurensningsforskriften kapittel 2 skal tiltakshaver vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. For terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan, som skal godkjennes av kommunen før tiltaket kan gjennomføres.
DYRT: Oppdagelsen av de forurensede massene førte til store masseutskiftninger også her. Totalt ble ca. 575 tonn forurenset masse levert til deponi, til den nette sum av nesten 500.000 kroner (eks. mva), en kostnad byggherren måtte ta. (Foto: Dokka Entreprenør AS).
Utførendes ansvar
I de to foregående eksemplene hadde ikke tiltakshaver foretatt nødvendige forundersøkelser, da de ikke mistenkte forurenset grunn. Hva plikter maskinentreprenørene å gjøre hvis de oppdager forurenset grunn?
– Dersom den utførende entreprenøren får mistanke om forurensning i grunnen et sted der det mangler tiltaksplan, må tiltakshaveren varsles og gravemassene oppbevares forsvarlig inne på tiltaksområdet til en tiltaksplan er utarbeidet og godkjent av kommunen. Entreprenøren kan undersøke om det er registrert mistanke om forurensning i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase, https://grunn.miljodirektoratet.no. Der kan man også melde om forurensning man har oppdaget, sier senioringeniør Marthe Røgeberg i Plan- og bygningsetaten i Oslo.
– Når man skal grave på en eiendom der det er forurensning, er det viktig å vite at ansvarlig utførende for gravingen har ansvar for at gravearbeidene utføres slik det står beskrevet i tiltaksplanen for forurenset grunn.
– Vi har for øvrig oppdaget at mange graveentreprenører ikke er klar over ansvaret de har for å hente inn dokumentasjon for at også de rene gravemassene er levert lovlig. Dette gjelder også der entreprenøren har en avtale om at transportøren av massene skal levere til et godkjent mottak, avslutter hun.