Entreprenører opplever et økende problem: Kommuner som krever sentral godkjenning i høyere tiltaksklasse enn oppdragets art egentlig gir grunnlag for.
Det gjelder spesielt ved graving i kommunale veier.
Ett eksempel er fra Drammen, men tilsvarende historier finnes i mange andre norske kommuner.
Kompleksitet
Bedrifter som har sentral godkjenning for oppdrag av en viss kompleksitet får likevel ikke lov til å utføre slike jobber, fordi byggherren har satt den i en høyere tiltaksklasse enn kompleksiteten tilsier.
Ofte er den byggherren en kommune, som stiller generelle krav i graveinstruks.
TK1 og TK2
For eksempel at en bedrift med sentral godkjenning i TK1 ikke kan ta en jobb som i kompleksitet og vanskelighet er en TK1-jobb, men som er gitt TK2 fordi kommunen krever TK2 ved all graving i kommunale veier (som i eksempelet fra Drammen).
Mangler kunnskap
– Uoverensstemmelsen beror mest sannsynlig på manglende kunnskap. Vi er klar over at en oppdragsgiver kan stille høyere kvalifikasjoner enn kravene i Plan- og bygningsloven, og at mange slike saker ikke omfattes av plan- og bygningslovens byggesaksregler.
– Men denne ulikheten i praktiseringen av de samme kvalifikasjonskravene medfører store problemer for bedriftene når de skal påta seg oppdrag og medfører at flere blir stengt ute, sier fagsjef Finn N. Bangsund i MEF.
Mismatch er problem
Ulik praktisering av tiltaksklasser fra byggherres side kan være et problem hvis det blir en mismatch mellom hva byggherrer og myndighetene legger i de ulike klassene.
– Denne uoverensstemmelsen har medført at en rekke entreprenører ikke får utføre oppdrag som de langt på vei er kvalifiserte for i den sentrale godkjenningen, sier Bangsund.
Bekymret
Han er fagsjef innenfor offentlig regelverk i MEF. Og han er bekymret over et tiltakende sprik i bruk av tiltaksklasser mellom kommunene og Direktoratet for byggkvalitet.
Nå ringer han i alarmbjella, og peker på et stort og voksende behov for at kravene til tiltaksklasser og godkjenningsområder i den sentrale godkjenningsordningen tilpasses fagutdanningene i anleggssektoren.
– Blir en brems
– Beskrivelsene av tiltaksklasser må bli tydeligere. Det er viktig at dette gjøres i samarbeid med bransjen og at myndighetene bidrar til at vi får en mest mulig lik praksis. I motsatt fall risikerer vi at den nye sentrale godkjenningsordningen blir en brems, sier Bangsund.
Han mener DiBK må være tydeligere på hvordan ordningen med tiltaksklasser skal forstås og brukes. Her snakker han på vegne av en hel bransje som nå sitter og venter i spenning på hvordan den nye godkjenningsordningen blir.
Lokal godkjenning forsvinner
– Fra 1. januar forsvinner den lokale godkjenningen, og erstattes av en erklæring.
Da blir det kommunale tilsynet enda viktige for å påse at de godkjenninger og kvalifikasjonene som oppgis i erklæringen faktisk er til stede, sier han.
Bangsund understreker at bransjen ikke ønsker å redusere kravene. – Det skal stilles krav til kvalifikasjoner. Men de må tilpasses de aktuelle tiltakene i forhold til den jobben som skal gjøres, sier han.
Har svart på høring
MEF har blant annet pekt på denne problemstillingen i sitt høringssvar til Direktoratet for byggkvalitet.
– Innen anleggsbransjen benyttes kvalifikasjonskravene i den sentrale godkjenningen i et bredt omfang. Ikke bare ved søknad om ansvarsrett og lokal godkjenning, men også i stor grad av offentlige og større private byggherrer, samt kommuner.
– Det er en stor uoverensstemmelse mellom hvordan byggherrer fastsetter kvalifikasjonskravene/tiltaksklassene og hvordan den sentrale godkjenningen praktiserer de samme kravene. Uoverensstemmelsen har medført at en rekke entreprenører i anleggsbransjen nå nektes oppdrag som de langt på vei er kvalifiserte for i den sentrale godkjenningen.
–Mange bedrifter kan risikere å få ødelagt sitt næringsgrunnlag som følge av dette. Flere har meldt at de vurderer å nedlegge sin virksomhet dersom trenden fortsetter, skriver MEF i høringssvaret.