– Denne saken startet med at kommunen oppdaget tiltak langs veien uten at det var søkt om arbeidstillatelse med tilhørende arbeidsvarslingsplan, utstyr var plassert på veien.
– Normalt krever vi da at man søker om arbeidstillatelse. Fra veimyndighetens side kreves det stort sett ikke mer enn at man har godkjent kurs i arbeidsvarsling for å få slik tillatelse, sier kontrollingeniør Per Olav Horne i Drammen kommune.
Berøre veigrunn
Men så enkelt var det ikke. Det skulle graves for en mur i eiendomsgrensa inntil veien. Det er ofte vanskelig uten å berøre veigrunn på en eller annen måte.
– Ofte får man en undergraving eller svekkelse av sideareal på veien. Dermed må tiltaket ha tillatelse etter Veglovens § 57. I denne saken ble det derfor stilt krav om at det måtte sendes inn søknad fra entreprenør som hadde TK 2, i tråd med kommunens graveinstruks, sier han.
Graveinstruks krever TK2
I sin graveinstruks krever Drammen kommune minimum TK 2 for å få gravetillatelse.
– At bygging av selve muren er TK 1-tiltak er nok vurdert av byggesak, men med graving i veigrunn blir det TK 2. De fleste kommuner som har egne graveinstrukser eller retningslinjer har stort sett de samme kravene til tiltaksklasse som Drammen, sier Horne.
Kommunen vurderer å fjerne TK2-kravet til underentreprenør.
Som grunnlag for kravet om TK2 peker Drammen kommune på Byggesaksforskriftens (SAK10) veiledning.
Dekkelegging og interne veier
– TK 1 omfatter på vei stort sett legging av dekker med belegningsstein, grusdekker, betong og asfaltdekker for gang- og sykkelveg, innkjørsler, interne veier og lignende. Kommunale veier er ikke interne veier.
– En graving i kommunal vei svarer mer til TK 2 ved at man da skal reetablere forsterknings- og bærelag i veiens fundament. Kommunale veier har også stort sett mer trafikk og høyere standard enn interne veier som man finner på typiske private byggefelt eller områder, sier Per Olav Horne.
– Ingen kommentar
Direktoratet for byggkvalitet vil ikke kommentere de konkrete eksemplene fra Drammen.
Drammen kommune er ikke alene om å bruke tiltaksklasser ”strengere” enn den sentrale godkjenningen legger opp til. Tilsvarende historier fortelles fra andre kommuner.
Vi vil gjerne høre hvordan det er i din kommune. Tips oss i redaksjonen: anleggsmaskinen@mef.no.
Ulikt
Men at Drammen og en del andre kommuner tolker og leser SAK-veiledningens retningslinjer om tiltaksklasser temmelig ulikt fra direktoratet selv har DiBK heller ingen kommentar til.
– På generelt grunnlag kan vi si at alle prosjekter som er søknadspliktige, både i offentlig og privat regi, skal plasseres i tiltaksklasse som gjenspeiler vanskelighetsgrad og risiko. Dette har vi beskrevet nærmere i vår veiledning til SAK 10, sier avdelingsdirektør Steinar Fretheim i DiBK.
Referanseprosjekter
Hva med vurdering av referanseprosjekter?
Vil DiBK legge de enkelte kommunenes plassering av tiltaksklasser til grunn i en søknad om sentral godkjenning?
Nei, den gang ei.
Skal stemme
– Når DiBK vurderer referanseprosjekter i forbindelse med søknad om sentral godkjenning, legger vi samme prinsipp til grunn: Referanseprosjektene skal stemme overens med den tiltaksklassen foretaket søker om godkjenning i, sier Steinar Fretheim.