I fjor sommer signerte representanter fra myndigheter, byggherrer, prosjekterende, utførende og arbeidstakerne et felles HMS-charter for bygge- og anleggsbransjen i Norge. Hva er situasjonen i dag, et drøyt år senere?
– Jeg tror vi trenger systemer og metoder. Og HMS-planer, og lederinspeksjoner. Visjonen vi har satt for HMS-charteret er null drepte og null varig skadde. Til syvende og sist handler det om atferd ute på anleggsplassene, sa administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) på den årlige HMS-konferansen, som gikk av stabelen 28. og 29. oktober.
Adm. dir. Kari Sandberg i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) under HMS-konferansen 2015. (Foto: Runar F. Daler).
Ekstremt risikoutsatt bransje
Dette var den syvende konferansen i rekken, der bygge- og anleggsbransjen samles for å ha fokus på nettopp helse, miljø og sikkerhet. Og at det er behov for å ha fokus på HMS, er åpenbart.
– Vi jobber i en ekstremt risikoutsatt næring. Dette er faktisk den næringen i europeisk målestokk som mister flest mennesker på jobb per 100.000 arbeidstakere. Bransjen står for 25 prosent av de arbeidsrelaterte ulykkene i Europa. På norske bygge- og anleggsplasser får hvert år 100 personer varige mén, mens 8000 har skader med fravær. De siste 10 årene har hele 84 personer mistet livet på norske bygge- og anleggsplasser, sa Sandberg til de 320 deltakerne på konferansen.
Dra i samme retning
Hvordan kommer så HMS-charteret inn i dette bildet?
– Vi så at det var helt nødvendig å samle alle aktører til dialog og utvikling. Vi trengte å få hele verdikjeden og alle kreftene til å dra i én retning. I tillegg så vi behov for en litt annen tilnærming for hvordan man skal forbedre bransjen. Vi må ta den gamle flasketuten peker på-perspektivet; hva er mitt bidrag og hva er vårt bidrag? Og hvordan kan vi gjøre mer for at det skal bli bedre for alle? sa Harald V. Nikolaisen til forsamlingen. Han er administrerende direktør i Statsbygg og leder av styringsgruppen for HMS-charteret.
Erfaringer må deles
– Når vi sitter sammen, som vi gjør i charteret, på tvers av verdikjeden, så får vi en mye dypere forståelse for hva som skal til. Når for eksempel arkitekter og prosjekterende sitter og diskuterer om hva de kan gjøre for å planlegge et prosjekt på en bedre måte, så blir kvaliteten mye bedre enn om vi sitter hver for oss, fortsatte han.
– Vi må imidlertid forstå at feil blir gjort, og det må være lov å gjøre feil. Men det må aldri være lov å skjule at man har gjort feil eller ikke være villig til å dele det man har lært av feil som gjøres, slo han fast.
Det var stinn brakke under HMS-konferansen 2015, som fant sted på Clarion Hotel & Congress, Oslo Airport. (Foto: Runar F. Daler).
Ikke gå forbi uten å si ifra
Hvordan skal man så unngå at resultatene fra HMS-charteret bare blir stående i en perm i en bokhylle?
– Det er jo 10.000 kroners-spørsmålet. Det er en helt annen HMS-oppmerksomhet nå enn for bare to-tre år siden. Det skal vi ta med oss, og det gjør sannsynligheten for å lykkes større. Men vi ser at vi kan bli mer konkrete, for eksempel når det gjelder ryddighet eller en felles SHA-plan som alle byggherrer kan enes om. Dette skal ikke ende opp i en rapport, men konkrete verktøy, sa Nikolaisen, som også hadde en utfordring til salen:
– Det aller viktigste handler om enkeltpersoner, at alle er engasjert og tar ansvar. Jeg håper alle her kan love hverandre at dere aldri skal gå forbi noe som ikke er bra uten å si ifra. Den standarden du går forbi uten å kommentere, er den standarden du respekterer, sa han.
Du kan lese mer om HMS-konferansen i neste utgave av anleggsmaskinen.